Torvområder holder på store mengder CO2 i form av kullstoff i dødt plantemateriale. Men når jorden blir drenert slipper CO2 løs og siver ut i atmosfæren, skriver det danske nettstedet Foodculture.

Årsaken til at det er CO2 i naturlig torvjord er at plantene tok opp CO2 da de levde, og denne karbondioksiden har aldri blitt nedbrutt, men tvert om blitt lagret i de døde plantene. Når man så dyrker jorden slippes karbondioksiden fri. Det forklarer doktorgradsstudenten Carolyn Schäfer.

Spørsmålet da blir om nydyrking er skadelig for miljøet. Det er nemlig en faktor som kompliserer problemstillingen og det er at torvjord inneholde mikroorganismer, som igjen danner metan. Metan er en drivhusgass som er 20-25 ganger kraftigere enn CO2. Dannelsen av metan reduseres når jorda dreneres, noe som er bra for den samlede drivhusgassbalansen. Hva er da best og verst: Våt torvjord som slipper ut metan eller drenert torvjord som slipper ut CO2?
- Metan utgjør reelt en større risiko for klimaforandringer enn CO2, men før vi har sett på målingene av hver gassart kan vi ikke si hva som veier tyngst. Man kan heller ikke si at det er uheldig at torvmyr utleder drivhusgasser, for dette er naturlige prosesser. Vi kommer i stedet til å se på hvordan den menneskelige innblandingen påvirker drivhusbalansen og forholde oss til det, sier Carolyn Schäfer til Foodculture.

 

Nøkkelord: Miljø

Ingen kommentarer til denne artikkelen

Skriv en kommentar:





For å komme videre må du akseptere vilkårene som gjelder for å skrive inn kommentarer.

Fra forsiden




 
Bildegalleri Bondedesign

Bondedesign

Bidrag til svenske Bondedesigns konkurranse i kunst i kolossalformat.

Gallerier

Vis alle
Se vår prøvekjøring av John Deere 3720 eHydro
Se vår prøvekjøring av John Deere 3720 eHydro (7 bilder)
560 griser måtte bøte med livet i brann
560 griser måtte bøte med livet i brann (12 bilder)
Åpen gård i Sandefjord
Åpen gård i Sandefjord (5 bilder)
Overvintringsskader i Målselv
Overvintringsskader i Målselv (10 bilder)

Mest kommenterte

Søker innspill om økologisk produksjon

Mattilsynet ønsker en helhetsvurdering av økologisk produksjon og økologisk produsert mat.

Vil ikke ha nytt slakteri i Namsos

Indre og Midtre Namdal Bondelag vil ikke ha nytt slakteri i Namsos. De ønsker full oppslutning om No…

Frykter 12.000 øko-brokkoli blir dyrefôr

Grønnsaksprodusent Heinrich Jung fortviler over å ha lageret fullt av førsteklasses øko-brokkoli, sa…

Færre lam slaktet hos Nortura

Flere saueprodusenter har valgt å levere til konkurrerende slakterier av Nortura, noe som har ført t…

For store utfordringer

Melkeprodusent Torbjørn Stene fra Beitstad er sliten av å jobbe døgnet rundt. Stene var for seks år …

Mest lest


Heidi sendte alle melkekyrne til slakt

Les om den vanskelige avgjørelsen.


Melkeprodusent frykter han må slakte tjue kalver

Melkeprodusent Knut Ove Myklebust er ikke alene om å ha fjøset fullt av fôringsdyr som ingen vil ha.…


Ny forskrift skal gjøre det lettere å bli melkeprodusent

Nå kan alle som har en gård kjøpe melkekvote og begynne med melkeproduksjon.


Behov for landbruksrådgivere med spisskompetanse

Norsk Landbruksrådgiving har stort behov for rådgivere framover, men sliter med å finne kvalifiserte…

Tun Torget

Landbrukets markedsplass

Her finner du det du ikke finner andre steder.

Siste fra andre tema

Rammebetingelser

KJØRER OVER ROVVILTNEMDENE: - Miljøverndepartementet svekker dei regionale myndigheitene, stikk i strid med intensjonane til Stortinget, seier Åsmund Ystad. (Foto: siri Juell Rasmussen)

Kutt i gaupejakta provoserer

Miljøverndepartementet har på nytt kutta i fellingskvotane for gaupe, frå 157 til 118 dyr. Ei kraftig markering frå MD, meiner dagleg leiar i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, Åsmund Ystad.

Ringebu vil gi tilskudd til nydyrking og grøfting

- Nye investeringsmidler må til

Reduserte tilskudd til flisprodusenter

Splittede bønder er kjedenes drøm

Enklere modell for erstatningsberegning ved klimabetinget skade

Tun Media

Tun Medias publikasjons- portefølje retter seg mot kvinner og menn som lever og bor i det moderne Bygde-Norge og til andre med sans for den landlige livsstil.

Rekruttering av ungdom til utdanningsporgram naturburk ved de videregaende skolene.