Sår i enga om våren

Forutsetningene på gården ved Trollhättan i Sverige er langt fra optimale med tanke på utedrift. Før hadde de en mindre gård på en sandmorene der det var meget god drenering. Nå har de fått kjøpt en større gård og kan ha noen flere dyr, men jordforholdene er ikke like godt egnet.

- Leirjorda er fruktbar og gir godt beite om sommeren, men leire kombinert med fjellknauser som demmer opp for vannet, gir unektelig utfordringer i nedbørsperioder, sier Lars Larsson.

Det er ikke til å unngå at det tråkkes opp der dyra oppholder seg mye. Til avlastning har de laget noen faste fôringsplasser armert med fiberduk og grus til bruk midtvinters. Etter fjorårsvinteren, som var ekstremt mild og våt, ble det også støpt fast betongdekke bak den gamle låven som en nødløsning.

HELES RASKT

Områdene som blir hardest rammet av tråkkskader etter en lang og mild vinter, kommer overraskende fort til hektene igjen.

- Jeg kjører over med harva én gang før jeg sår i med grasfrøblanding. Når det er rikelig med beite, trekker dyra lenger unna og belastningen opphører. Det er nok en god del frø i jorda fra før også, så beitet kommer seg utrolig fort, forklarer Lars Larsson.

Larsson høster vinterfôr av de samme arealene som dyra beiter på. Om sommeren henter dyra en del av fôret i skogen, som også inngår som en del av fôrgrunnlaget.

- Vi må nok regne med en del skogskader som følge av tråkk og rotskader, men her er boniteten så god at det fort blir råteskader uansett, sier Lars Larsson. Han har nylig tatt ut virke i et område der det aldri har vært beitedyr og hvor råteandelen var begredelig høy.

FÔRER PÅ BAKKEN

Når det er frost og tørr mark, spres graset utover på beitet med traktor og frontlaster, hver dag på et nytt sted.

- Det blir overraskende lite spill når vi får spredd fôret godt utover, så alle dyra kan stå i fred å spise. I perioder hvor vi må bruke fôrhekker, sørger vi alltid for å ha flere av dem så ikke enkeltdyr kan dominere fôringsplassen for mye, sier Birgitta Larsson.

Forutsetninger for å lykkes:

• Dyra må ha tilgang til rikelig areal, minst 30 dekar per ku.

• Jordsmonnet bør være lett og ha god drenering.

• Fôringsplassene bør legges opplendt med drenering ut til sidene.

• Fôringsplassene må være flyttbare.

• Sørg for at alle dyr er i godt hold før vinteren.

• Tilpass kalvingssesongen etter vinteren.

• Kyrne bør ha muligheter til å velge egnede liggeplasser.

• Kyr som ikke fungerer i et slikt system, må slaktes.