Vinter: Ikke alle opplever det like trivelig når dyra går på beite vinterstid. Foto: Erik Brodshaug.

Utegående kyr fryser ikke

Svenske kjøttprodusenter mener de ikke har råd til å bygge hus til ammekyrne kun for noen vintermåneder. Ranchdrift kan være et alternativ i områder med stabilt vinterklima og lett jord.

Økonomien i kjøttproduksjonen er et hett tema også i Sverige. For å gjøre produksjonen lønnsom, ser man på mulighetene for å la kyrne overvintre ute med kun enkle leskur og eventuelt tillate naturlig vegetasjon som beskyttelse mot vær og vind.

Professor Karl Ivar Kumm, ved SLUs avdeling i Skara, har jobbet mye med ranchdrift som en alternativ driftsform i Sverige. Hans oppfordring er å tenke nytt og åpne opp betydelig større arealer for dyra også om vinteren.

 

SPRE AKTIVITETEN

Tradisjonell beitedrift gir høye kostnader til gjerder og forflytning av dyr. Også vannforsyning er krevende når beitet deles opp i mange skifter. Kumm tror man i stedet bør skape store, sammenhengende beiteområder, hvor både naturbeite, åker og skogsmark inngår.

Kumm fant i sine undersøkelser at problemene med markskader og stor gjødselbelastning rundt faste liggehaller, kan motvirkes om fôringsplassen legges lengst mulig unna liggeplassen ved normale værforhold. Erfaringene viser at dyra ikke bruker liggehallene annet enn ved ekstremt dårlig vær, og når de ikke har tilgang til ren mark å ligge på.

 

SKOG SOM BESKYTTELSE

Som vindbeskyttelse er grana overlegen. Man må imidlertid påregne at granskogen kan ta skade over tid av tramp og gnag. Kumm har stor tro på å gjerde bare et lite stykke inn langs skogkanten for å skåne skogen.

- Granskog gir ypperlig vindbeskyttelse. Dyra foretrekker å søke ly langs skogkanten framfor å måtte gå inn i et hus med vegger der de har begrenset rømmingsmulighet. Lavt rangerte dyr blir ofte stående igjen utenfor, sier Kumm.

Erfaringene fra utedrifter i Canada viser også at det er viktigere med vindbeskyttelse enn beskyttelse mot nedbør for å unngå at dyra utsettes for kuldestress, og dermed holde fôrbehovet nede.

 

FRYSER IKKE

Professor Bret Olson fra Montana State University i USA har solid erfaring med ranchdrift uten hus i svært kaldt klima. Vintrene i Montana er kaldere, og det blåser mer enn i Skandinavia. Kyrne overlever fint uten å miste hold eller vise tegn på at de fryser. Oppsatte vindskjermer blir knapt brukt og har liten effekt. Olson tror bestemt at brukere med ammekyr bør bli mer økologiske i tankegangen. Ved å kjenne spillets regler, kan man oppnå innsparinger både på fôrutgifter og investeringskostnader.

En annen forsker og veterinær, Per Michanek, mener bestemt at friske storfe med riktig stell aldri fryser. Ifølge ham har ingen husdyrforskning vist at kyr fryser. Det er bare nyfødte, små kalver og syke dyr som ikke kan bevege seg, som fryser.

Forskjellene i klima spiller liten rolle om vi skal tro forskerne. Mens kystområdene har mye vind og regn, men som oftest høy temperatur, har man i innlandet streng kulde, men uten vind og nedbør.

Kumm mener dagens forskrifter handler mer om hvordan vi mennesker har det i dårlig vær.

- Dersom vi legger forholdene godt til rette for dyras naturlige instinkter og gir dem nok mat og tørt underlag, betyr det lite om dyra har hus eller ei, tror Kumm.

Nøkkelord: Næringsutvikling

Ingen kommentarer til denne artikkelen

Skriv en kommentar:





For å komme videre må du akseptere vilkårene som gjelder for å skrive inn kommentarer.

Fra forsiden




 
Bildegalleri Bondedesign

Bondedesign

Bidrag til svenske Bondedesigns konkurranse i kunst i kolossalformat.

Gallerier

Vis alle
Se vår prøvekjøring av John Deere 3720 eHydro
Se vår prøvekjøring av John Deere 3720 eHydro (7 bilder)
560 griser måtte bøte med livet i brann
560 griser måtte bøte med livet i brann (12 bilder)
Åpen gård i Sandefjord
Åpen gård i Sandefjord (5 bilder)
Overvintringsskader i Målselv
Overvintringsskader i Målselv (10 bilder)

Mest kommenterte

Søker innspill om økologisk produksjon

Mattilsynet ønsker en helhetsvurdering av økologisk produksjon og økologisk produsert mat.

Vil ikke ha nytt slakteri i Namsos

Indre og Midtre Namdal Bondelag vil ikke ha nytt slakteri i Namsos. De ønsker full oppslutning om No…

Frykter 12.000 øko-brokkoli blir dyrefôr

Grønnsaksprodusent Heinrich Jung fortviler over å ha lageret fullt av førsteklasses øko-brokkoli, sa…

Færre lam slaktet hos Nortura

Flere saueprodusenter har valgt å levere til konkurrerende slakterier av Nortura, noe som har ført t…

For store utfordringer

Melkeprodusent Torbjørn Stene fra Beitstad er sliten av å jobbe døgnet rundt. Stene var for seks år …

Mest lest


Heidi sendte alle melkekyrne til slakt

Les om den vanskelige avgjørelsen.


Melkeprodusent frykter han må slakte tjue kalver

Melkeprodusent Knut Ove Myklebust er ikke alene om å ha fjøset fullt av fôringsdyr som ingen vil ha.…


Slik tenker en melkeoptimist

Norsk Landbruk har snakket med tre av dem som kjøpte melkekvote i år.


2000 kalver kan bli slaktet

Samdriftsbønder i Skjelstadmarka ser seg nødt til å la båsplassene stå tomme. Det er bedre enn å pro…

Tun Torget

Landbrukets markedsplass

Her finner du det du ikke finner andre steder.

Siste fra andre tema

Næringsutvikling

TREFFPUNKT: Storfekafeane er eit fagleg og sosialt treffpunkt for Nortura-eigarar som driv storfeproduksjon. Her frå Nortura Forus,  til venstre Arnstein Røyneberg og Arne Rege, til høgre Åsgeir Åsland og Kjetil og Hege Nilsen. I februar er det igjen duka for storfekafe på dei tre Nortura-anlegga i Rogaland.

Suksess for storfekafear hos Nortura i Rogaland

I Rogaland har Nortura stor suksess med sine storfekafear, som regelmessig vert arrangert på dei tre anlegga på Forus, i Egersund og Vindafjord.

SpermVital investerer 18 millioner i forskning

Vil ha veterinærene mer synlige

Investerer 18 millioner i fruktbarhetsforskning

Vil styrke miljøinnsatsen i landbruket

Matjorda i Tyskland bygges ned

Tun Media

Tun Medias publikasjons- portefølje retter seg mot kvinner og menn som lever og bor i det moderne Bygde-Norge og til andre med sans for den landlige livsstil.

Rekruttering av ungdom til utdanningsporgram naturburk ved de videregaende skolene.