Skal få økonomi i killingene

Det er nesten ikke avsetning på geitekjøtt her i landet. Det gir et stort etisk dilemma for geitebøndene, når bukkekillingenene har små utsikter til å produsere noe som helst av økonomisk verdi.

- Jeg vil tro at rundt halvparten av alle killinger blir slaktet rett etter fødselen. Det har vi tenkt å gjøre noe med, sier geitebonde Gøril Tveiten Lie i Flåm i Aurland kommune.

Bønder i Aurland og Lærdal har nå fått 145.000 kroner fra Innovasjon Norge til et forprosjekt som skal øke levetida til killingene. Samtidig kan dyra bli glimrende ambassadører og kulturarbeidere i verdensarvområdet Nærøyfjorden.

- Vi ser mange muligheter. Turistene vil veldig gjerne se et levende kulturlandskap, og killingkjøtt kan bli et eksklusivt måltid, forteller Tveiten Lie.

FLERE FLASKEHALSER

Bøndene i Sogn er ikke de første som har tenkt på å gjøre butikk av geitekjøtt. Forprosjektet skal kartlegge flaskehalsene. Tveiten Lie lister opp noen av utfordringene:

   * Plass og arbeidskapasitet hos den enkelte bonde.

   * Få ned kostnadene til slakting og foredling.

   * Markedsføre og selge nisjeproduktet killingkjøtt.

   * Greie å sanke inn spreke killinger som har vært alene på beite hele sommeren.

- Det er nok å ta tak i. På slakterisida samarbeider vi med Mobilslakt AS, og vi har knyttet til oss en kokk som har stor tro på dette med å servere kjøtt fra killinger som har vært på beite, sier Tveiten Lie.

EKSTRA BEITETILSKUDD

For tamme drøvtyggere i verdensarvområdet stiller staten med ekstra beitetilskudd.

- Vi trenger å styrke økonomien i geiteholdet, og det håper vi at prosjektet vårt kan bidra til. Det er bare 414 geitebønder igjen her i landet nå, forteller Tveiten Lie.

I Aurland og Lærdal kommuner er det for tida 16 geitebesetninger med til sammen rundt 1.400 voksne dyr. Det kan hvert år bli vel 2.000 effektive kulturarbeidere på jobb døgnet rundt i de bratte liene rundt Sognefjorden.