Rask progresjon: Pål Aronsen begynte å ri for fem år siden. I dag rir han konkurranser med 135 centimeter høye hindre. Foto: Marianne Røhme.

Nytt rideanlegg på 1, 2, 3

De skulle bare ha et småbruk og en stall til datterens hest, og endte opp med gård i Nannestad på 150 dekar. Da bygde de likegodt et rideanlegg til åtte millioner.

Tips til rideanlegg

Pål Aronsen har følgende tips til andre som vurderer å bygge rideanlegg:

Du må like å ha folk rundt deg. Likevel kan det være greit å plassere rideanlegget utenfor selve gårdstunet for å sikre privatlivet. 

En bør ha klare regler slik at alle kan hjelpe til å holde det ryddig og i orden. 

En bør ha kjennskap til miljøet slik at en vet hva kundegruppa krever.

Det er viktig å være til stede slik at en får etablert gode rutiner i drifta. 

Når en bygger ridehus er det lurt å ha tilskuerplass. På Stall Vestenga har de bygd tilskuerplass over stallene. Her kan folk stå og følge med på de som rir i ridehuset. Her er det også kaffe- og brusautomat og toaletter.

En bør bygge vaskespiltau i stallen hvor hestene kan føres til når de skal vaskes eller beina skal spyles. Dette bør også ha innlagt varmt vann.

På Stall Vestenga har de også et eget spiltau der hestene kan stå når de skal skos.

Et godt tilbud til hesteeieren er å ha tilgang til en vaskemaskin der hestens dekken kan vaskes. På Stall Vestenga har de investert i en industrivaskemaskin med kortautomat som er tilgjengelig for brukerne.

En bør i tillegg til gode ridebaner også ha nok hindermateriell til at det kan settes opp en bane med minimum 8 hinder.

 

 

Det skulle bli så mye enklere for familien den dagen de fant småbruket som kunne huse datterens hest. Da kunne de ha hobbyen til mor og datter rett utenfor stuedøra, og det skulle bli slutt på å bruke tid på kjøring til og fra stallen. 

Et lite småbruk ble isteden til en gård, og i 2001 satt pappa Pål, mor Hege og barna Pernille og Benedikte som eiere av Vestenga i Nannestad kommune, sju kilometer fra Gardermoen.

Jorda hadde de tenkt å forpakte bort, men med 150 dekar jord begynte også landbruksinteressen å spire. I dag driver Pål Aronsen "Høyspesialisten" der han tilbyr leiekjøring med grasutstyr for andre. 

 

PROFT UTSTYR

Pål Aronsen leiekjører med en Claas Quadrant 2100 firkantpresse, med en Claas Axion traktor. Traktoren har ekstra brede dekk (710/38) for minimal jordpakking.  I tillegg har han en Claas Volto 770 høyvender og Claas 880 strenglegger.

- Vi mener også at vi har den beste firkantpakkeren som er å få tak i. Den er stasjonær, med egen motor og blir plassert i nærheten av der de ferdige ballene skal stables. Ved å bruke stasjonær pakkemaskin blir det mindre kjøring og jordpakking på jordene til de vi pakker for, sier han. 

SE UTSTYRET I ARBEID HER 

 

NYTT RIDEANLEGG

Familien ønsket ganske tidlig etter overtakelsen å bygge ridehus på gården.

 - Det skulle være et enkelt og rimelig ridehus, men da vi startet planleggingen viste det seg at det ville være bedre å bygge noe som kostet litt mer. Vi bestemte oss da for å bygge et ridehus som gjorde oss attraktive også for andre. På den måten kunne vi finansiere byggingen med utleie av stallplasser.

Det ene tok det andre, og i 2007 var vi i mål med et rideanlegg til åtte millioner kroner. Her har vi 32 bokser i det nye rideanlegget i tilknytning til ridehuset, og 15 stallplasser i de andre stallene som var på gården fra før, forteller Aronsen. Verken Hege eller Pål Aronsen hadde drevet gårdsbruk før de kom til Nannestad. Hege hadde arbeidet som rideinstruktør, mens Pål hadde sin bakgrunn med travhester. I dag er også han en habil rytter, og starter sprangkonkurranser flere ganger i måneden der høyden på hindrene ligger på 135 centimeter.  

vestenga_nett_3

Tribuneplass: På Stall Vestenga har de bygd tribuneplass der foreldre og andre publikummere kan følge med på dem som rir.

 

BYGDE BIOGASSANLEGG

Hele rideanlegget er varmet opp - både staller, ridehus og våningshus. Varmen henter de fra sitt nyetablerte biobrenselanlegg på gården. Dette fyres hovedsakelig med halm, men kan også gå på pappkartonger og trevirke.  - Biobrenselsanlegget gir 300 kWh, og er nok til å gi rikelig med varme til hele gården. I tillegg leverer vi varmtvann til en nabo, forteller Aronsen.  

 

UTLEIE TIL FRA 4100 - 4500 KRONER

Familien Aronsen har selv åtte hester og leier i tillegg seks andre. Alle de leide hestene og seks av familiens egne går i rideskolen.

- Rideskolen startet vi opp med for litt over ett år siden, sier Pål Aronsen.  I tillegg til datteren, Pernille, har de også to andre innleide instruktører som står for gjennomføringen av kursene.  De fleste hestene på gården eies av privatpersoner som leier stallplass. For 4500 kroner får de stallplass med tilgang til ridehus og utendørs ridebane. Fôr tilsvarende sju fôrenheter til sammen med høy, havre og pellet er inkludert i leia. Det samme er strø, og det å legge på dekken før hestene slippes ut i luftegårdene på dagtid. Videre er det utleier som sørger for at hestene slippes ut i luftegårdene på dagtid, mens det er hesteeierne som tar de inn igjen på ettermiddagene. I tillegg til å sette en grense på sju fôrenheter per hest når det gjelder fôr, har familien Aronsen også avtalefestet at det er utleier som setter opp fôrplanen.

- Dette gjør vi sammen med hesteeieren for å sikre at hestene får en forplan som er tilpasset bruk av hesten.  I tillegg gir vi også vitaminer og mineraler. Er det noen hesteeiere som ønsker å gi noe utover dette, må de selv kjøpe fôret og sette dette klart i bøtter foran boksen til hesten, sier Pål Aronsen.   

 

JOBBER OGSÅ UTENFOR BRUKET

Hege og Pål Aronsen er ganske typiske Østlandsbønder der begge har arbeid utenfor bruket. Hege arbeider som bioingeniør, mens Pål driver med import av tannteknikk.

- Vi tjener ikke nok til å leve av rideanlegget og leiekjøringen. Dersom vi hadde tatt investeringene over en lengre periode, hadde det kunne vært til å leve av, men dersom en skal leie ut til hestefolk, må en gjøre seg attraktiv. Dette er en kresen kundegruppe som vet hva de vil ha. Et godt ridehus, opparbeidet utendørs ridebane og gode turmuligheter er nødvendig, sier Pål Aronsen. Han legger ned mye arbeid i å holde rideanlegget i god stand. Tre ganger i uka harver og vanner han i ridehuset. Bunnen består av filtsand spesialimportert fra Sverige. 

- Det å bruke vanlig sand i ridehuset var ikke aktuelt. Med vanlig sand blir det for stor belastning på hestebeina. De synker for mye nedi. Spesialsanda gir god demping uten at hesten tråkker for dypt. I tillegg ligger den stabilt både under kursridning og aktive sprangkonkurranser, forteller han.

- Vi bruker mye tid på å holde ridehuset og utendørsbanen i tipp, topp stand, men det viktigste er at alle plukker opp møkka som hestene legger igjen. Dersom den blir liggende blir den omdannet til jord og underlaget blir glatt og ubrukelig til ridning, sier han. 

 vestenga_nett_2

Egen vaskeboks: Pål Aronsen og familien har bygd eget vaskespiltau. Bak treveggen er et eget spiltau for skoing av hest. Hesten holdes av Linn Synnøve som går på ridekurs på Stall Vestenga.

Nøkkelord: Hest

3 kommentarer til denne artikkelen

Godt å se mitt barnebarn på hesteryggen. Jeg selv er på Haiti jobber for Røde Kors Meget bra 

Anne Lise Røhme - 14.06.2010 19:06

jeg går på denne rideskolen..det er virkelig gøy. 

en hesteelsker - 26.06.2010 19:22

En veldig bra stall må jeg si:) 

OPPSTALLØR PÅ VESTENGA - 16.08.2011 17:11

Skriv en kommentar:





For å komme videre må du akseptere vilkårene som gjelder for å skrive inn kommentarer.
 
Bildegalleri Bondedesign

Bondedesign

Bidrag til svenske Bondedesigns konkurranse i kunst i kolossalformat.

Gallerier

Vis alle
Se vår prøvekjøring av John Deere 3720 eHydro
Se vår prøvekjøring av John Deere 3720 eHydro (7 bilder)
560 griser måtte bøte med livet i brann
560 griser måtte bøte med livet i brann (12 bilder)
Åpen gård i Sandefjord
Åpen gård i Sandefjord (5 bilder)
Overvintringsskader i Målselv
Overvintringsskader i Målselv (10 bilder)

Mest kommenterte

Søker innspill om økologisk produksjon

Mattilsynet ønsker en helhetsvurdering av økologisk produksjon og økologisk produsert mat.

Vil ikke ha nytt slakteri i Namsos

Indre og Midtre Namdal Bondelag vil ikke ha nytt slakteri i Namsos. De ønsker full oppslutning om No…

Frykter 12.000 øko-brokkoli blir dyrefôr

Grønnsaksprodusent Heinrich Jung fortviler over å ha lageret fullt av førsteklasses øko-brokkoli, sa…

Færre lam slaktet hos Nortura

Flere saueprodusenter har valgt å levere til konkurrerende slakterier av Nortura, noe som har ført t…

Mest lest


Heidi sendte alle melkekyrne til slakt

Les om den vanskelige avgjørelsen.


Melkeprodusent frykter han må slakte tjue kalver

Melkeprodusent Knut Ove Myklebust er ikke alene om å ha fjøset fullt av fôringsdyr som ingen vil ha.…


Ny forskrift skal gjøre det lettere å bli melkeprodusent

Nå kan alle som har en gård kjøpe melkekvote og begynne med melkeproduksjon.


Behov for landbruksrådgivere med spisskompetanse

Norsk Landbruksrådgiving har stort behov for rådgivere framover, men sliter med å finne kvalifiserte…


Slik tenker en melkeoptimist

Norsk Landbruk har snakket med tre av dem som kjøpte melkekvote i år.

Tun Torget

Landbrukets markedsplass

Her finner du det du ikke finner andre steder.

Siste fra andre tema

Rammebetingelser

KJØRER OVER ROVVILTNEMDENE: - Miljøverndepartementet svekker dei regionale myndigheitene, stikk i strid med intensjonane til Stortinget, seier Åsmund Ystad. (Foto: siri Juell Rasmussen)

Kutt i gaupejakta provoserer

Miljøverndepartementet har på nytt kutta i fellingskvotane for gaupe, frå 157 til 118 dyr. Ei kraftig markering frå MD, meiner dagleg leiar i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, Åsmund Ystad.

Ringebu vil gi tilskudd til nydyrking og grøfting

- Nye investeringsmidler må til

Reduserte tilskudd til flisprodusenter

Splittede bønder er kjedenes drøm

Enklere modell for erstatningsberegning ved klimabetinget skade

Tun Media

Tun Medias publikasjons- portefølje retter seg mot kvinner og menn som lever og bor i det moderne Bygde-Norge og til andre med sans for den landlige livsstil.

Rekruttering av ungdom til utdanningsporgram naturburk ved de videregaende skolene.