TIMINGEN: Både sprøytemiddel og sprøytetidspunkt er avgjørende for effekten på soppgift i kornet. FOTO: Pernille Mengshoel

Feil sprøyting gir mer soppgift

Konvensjonelt korn inneholder mer soppgift enn økologisk korn på grunn av all sprøytinga, melder Veterinærinstituttet. - Da er det brukt feil sprøytemidler, svarer kornekspert Einar Strand.

FAKTA

Soppgift i korn

 

   * Soppgift i korn skyldes angrep av Fusarium-sopper.

   * Soppene angriper særlig i blomstringsperioden til kornet.

   * Giftstoffene fra sopp kalles med en samlebetegnelse for mykotoksiner.

   * De viktigste soppgiftene i korn er deoksynivalenol (DON), HT-2 toskin og T-2 toksin.

Veterinærinstituttet har undersøkt innholdet av soppgift i 602 kornprøver fra hele landet. Alle de økologisk dyrka prøvene hadde minst smitte av fusariumsopp og lavest innhold av fusariumproudsert soppgift.

- Forklaringen er antakelig at sprøytemidlene i konvensjonelt jordbruk dreper organismer som kan konkurrere med fusariumsopp. Soppene som produserer soppgift tåler sprøytemidlene bedre, og får derfor et overtaket i konkurransen i kornåkeren, skriver Veterinærinstituttet på sine nettsider.

Forskjellige midler

- Da er det brukt feil sprøytemidler av tradisjonelt merke, svarer Einar Strand, fagkoordinator for korn i Norsk Landbruksrådgiving.

- Sprøytemiddelet Proline er virksomt mot Fusarium, og dette middelet har vist seg å kunne inntil halvere mengden av soppgift i kornet, fortsetter han.

Sprøytetidspunktet spiller også en stor rolle. Mot Fusarium er det mest aktuelt å sprøyte i blomstringstida, mens det mot bladflekksopper og mjøldogg sprøytes tidligere på sommeren i aksskytinga.

LES OGSÅ: SJEKK SPRØYTETIDA FOR HAVRE

Strand streker under det virksomme middelet ikke må misbrukes.

- Vi er alltid redde for at soppene utvikler resistens mot sprøytemidlene. Vi tilrår derfor å bruke Proline i blanding med andre midler, og bare når omstendighetene tilsiser at det er fare for fusariumsmitte, sier Strand.

Flere sammenhenger

Veterinærinstituttet mener også at kraftig nitrogengjødsling og liten grad av vekstskifte kan forklare hvorfor konvensjonelt dyrka korn inneholder mest soppgift.

- Nitrogengjødsling øker planteveksten, som igjen svekker cellestrukturen og gjør plantene mer sårbare mot skadegjørere som Fusarium. Gjødsling gir også en tettere åker med større fuktighet og gunstigere smitteforhold, skriver Veterniærinstituttet.

Lite vekstskifte gjør at Fusarium lettere kan bygge opp et smittereservoar i åkeren.

Nøkkelord: KornSykdommer

Ingen kommentarer til denne artikkelen

Skriv en kommentar:





For å komme videre må du akseptere vilkårene som gjelder for å skrive inn kommentarer.

Fra forsiden




 
Bildegalleri Bondedesign

Bondedesign

Bidrag til svenske Bondedesigns konkurranse i kunst i kolossalformat.

Gallerier

Vis alle
Se vår prøvekjøring av John Deere 3720 eHydro
Se vår prøvekjøring av John Deere 3720 eHydro (7 bilder)
560 griser måtte bøte med livet i brann
560 griser måtte bøte med livet i brann (12 bilder)
Åpen gård i Sandefjord
Åpen gård i Sandefjord (5 bilder)
Overvintringsskader i Målselv
Overvintringsskader i Målselv (10 bilder)

Mest kommenterte

Søker innspill om økologisk produksjon

Mattilsynet ønsker en helhetsvurdering av økologisk produksjon og økologisk produsert mat.

Vil ikke ha nytt slakteri i Namsos

Indre og Midtre Namdal Bondelag vil ikke ha nytt slakteri i Namsos. De ønsker full oppslutning om No…

Frykter 12.000 øko-brokkoli blir dyrefôr

Grønnsaksprodusent Heinrich Jung fortviler over å ha lageret fullt av førsteklasses øko-brokkoli, sa…

Færre lam slaktet hos Nortura

Flere saueprodusenter har valgt å levere til konkurrerende slakterier av Nortura, noe som har ført t…

For store utfordringer

Melkeprodusent Torbjørn Stene fra Beitstad er sliten av å jobbe døgnet rundt. Stene var for seks år …

Mest lest


Heidi sendte alle melkekyrne til slakt

Les om den vanskelige avgjørelsen.


Nytt sauegulv forenkler renholdet

En ny, norsk oppfinnelse vil gjøre saueholdet lettere, og spare saueprodusenter for timer med arbei…


Behov for landbruksrådgivere med spisskompetanse

Norsk Landbruksrådgiving har stort behov for rådgivere framover, men sliter med å finne kvalifiserte…


Ringebu vil gi tilskudd til nydyrking og grøfting

Gårdbrukere i Ringebu kan få tilskudd til nydyrking, grøfting, kjøp av melkekvoter og rydding av inn…

Tun Torget

Landbrukets markedsplass

Her finner du det du ikke finner andre steder.

Siste fra andre tema

Næringsutvikling

Frå venstre: Reidun Pommeresche, Bioforsk Økologisk, Norge, Jerry Cross, East Malling Research, United Kingdom,Atle Wibe (koordinator),Bioforsk Økologisk, Ilze Priekule, Latvian Plant Protection Research Centre, Latvia, Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse, Anna-Karin Borg-Karlson, KTH, Sverige, Catherine Baroffio, Agroscope Changins-Wädenswil ACW, Switzerland, Lene Sigsgaard, University of Copenhagen, Denmark og Ilze Apenite, Latvian Plant Protection Research Centre, Latvia. Foto: Anita Land, Bioforsk

Skal forske på duftfelle for jordbærsnutebille og hårete engtege

Norge, England, Sverige, Sveits, Danmark og Latvia satsar til saman over 6,5 millionar kroner for å bli kvitt farlege sprøytemiddel i dyrking av jordbær og bringebær.

Landbruket bidrar sterkt til økte eksportinntekter i Danmark

Storfeskolen gir nå studiepoeng

Rekordpriser under årets første pelsauksjon

Skogbruket merker krisen i Europa

Mer meitemark der grønnmassen blir liggende

Tun Media

Tun Medias publikasjons- portefølje retter seg mot kvinner og menn som lever og bor i det moderne Bygde-Norge og til andre med sans for den landlige livsstil.

Rekruttering av ungdom til utdanningsporgram naturburk ved de videregaende skolene.