Krysser fingrene for andreslåtten

Overvintringsskader, sen vår, regn og høsting tre uker på etterskudd har skapt store utfordringer for Troms-bøndene i år, men gårdbrukerne Norsk Landbruk har snakket med har ikke tenkt til å gi opp av den grunn.  

 FÔRER KALVENE INNE

Vanligvis kan Øystein Iselvmo fylle de to plansiloene sine på en slått, men etter førsteslåtten i år var den ene siloen fremdeles tom. Den tøffe vinteren førte til overvintringsskader på 175 dekar av totalt 290. Noe har Iselvmo pløyd opp på nytt, men stort sett har han gjødsla og overflåtesådd.

- Vanligvis sår jeg timotei, men nå har jeg satset på halvparten raigras og halvparten timotei, siden raigras vokser fortere, forteller Iselvmo.

Han regner med å få 75-80 prosent av det grovfôret han trenger før vinteren. Han vet om folk som har kjøpt trailerlass med halm fra Finland, men har selv bestemt seg for å øke kraftfôrandelen.

- Kyrne ble sluppet på beite rundt 1. juli, men for å utnytte grasarealene så godt som mulig, ble kalvene holdt inne til andre uka i august, forteller melkeprodusenten.

 ISBRANN PÅ 400 MÅL

Melkeprodusent Olav Grundnes fikk skadet nesten alle jordene sine av isbrann og har pløyd opp nærmere 400 mål. Han sådde nytt gras 20. juni og håper dette bidrar til fulle siloer når høsten kommer. Erstatningen dekker frøet, men ikke de hundrevis av ekstra arbeidstimer melkeprodusenten har lagt ned.

 LAVE ERSTATNINGER

Karl Anders Krey i Bardu høstet bare 40 mål, mens 260 mål ble pløyd og sådd inn på nytt. Etter førsteslåtten sitter han vanligvis igjen med rundt 4000 rundballer, dette året fikk han bare 18.

- Erstatningene vi får dekker jo så vidt såvarene. Basert på middelprisene for leiekjøring har jeg brukt nærmere 1100 kroner per dekar for å pløye og så på nytt. Når erstatningen er 330 kroner målet og man bare får erstatning for 80 prosent av det skadede arealet, sier det seg selv at dette blir fryktelig dyrt. Jeg kan ikke gjøre annet enn å håpe på en god og varm høst, men får jeg ikke nok grovfôr vil jeg heller slakte ned dyr enn å kjøpe dyrt grovfôr, sier Krey.