Forsker Marianne Eidem Fostervold og daglig leder for «Jenter i skogbruket», Kirsten Engeset, lurer på hvorfor ikke flere kvinner vil ha jobb og tillitsverv i skogbruket. Foto: Marianne Røhme

Mannlig statusprat kjeder kvinner i skogbruket

Kvinner i skogbruket føler de blir respektert for sin teorikunnskap, men velger ofte å holde munn hvis det handler om praktisk kunnskap.

Det er ett av funnene i rapporten «Grenser for kunnskap- om kvinners erfaring med skogbruk», som er skrevet av KUN Senter for kunnskap og likestilling i samarbeid med organisasjonen Jenter i skogbruket.

SE RAPPORTEN OM KVINNERS ERFARING MED SKOGBRUK (pdf)

Målet med rapporten er å finne ut hvorfor kvinner slutter både i tillitsverv og i skogrelaterte yrker. Kvinnene som er intervjuet i rapporten er enten tillitsvalgte i skogeierlag eller høyt skogutdannede kvinner som jobber profesjonelt med skog.

Rapporten dokumenterer at mange kvinner velger å tie når det handler om praktisk kunnskap, selv om de har relevant kunnskap.

- Man sårer en mann hvis man som kvinne viser at man kjenner bedre til det han gjør til daglig enn det han gjør selv. Det er ikke høflig å utfordre, og man trenger ikke briefe med kunnskap hvis det ikke er nødvendig, forklarer en av jentene som er intervjuet.

I følge rapporten er det lettere for menn å akseptere at kvinner har teoretisk enn praktisk skogbrukskunnskap.

- Tap for hele næringen

Forskeren bak rapporten, Marianne Eidem Fostervold, mener hele næringen taper på at kvinner holder munn når det snakkes om praktisk skogbruk for å være høflige.

- Det er ikke bra hvis nye ideer ikke kommer frem fordi kvinner med kunnskap ikke vil utfordre etablert praksis, sier Fostervold.

Kvinnene som er intervjuet i rapporten skryter alle av et hyggelig miljø, gode kolleger og et interessant arbeid. De påpeker at de ikke har opplevd diskriminering og at skogsektoren er mye bedre enn andre mannsdominerte sektorer som for eksempel bygg og anlegg. Kvinner i skogbruket er drevet av stor interesse og kjærlighet til skogen, og mange av kvinnene føler seg mer naturlig hjemme i en mannlig omgangsform.

Kvinnene mener likevel det er rom for forbedringer på likestillingsfronten.

En del av skogbrukskvinnene uttrykte blant annet frustrasjon over «mannlig statusprat» i forbindelse med møter og styrearbeid.

- Det er mye statusprat og kvinnene har ikke behov for å delta på dette. Litt sånn «min er større enn din», sier en av kvinnene i undersøkelsen.

I styre og stell

Forskerne bak rapporten tror endret styrekultur kan føre til at flere kvinner får lyst til å påta seg styreverv i skognæringen.

- For å endre styrekultur som har maskulin statusprat som det viktigste bør første punkt være å rekruttere flere kvinner. Erfaringer viser at de fleste slike praksiser stopper når kvinneandelen kommer over 30 prosent, konkluderer rapporten.

Rapporten foreslår også at økt bruk av videokonferanser og mulighet til å ta permisjon kan gjøre det mer attraktivt for både kvinner og menn å påta seg styreverv.

Rapporten konkluderer videre med at skogutdanningene må markedsføre seg bedre hvis flere kvinner skal velge å studere skogfag.

- Det var tilfeldigheter som gjorde at mange av kvinnene fant ut av muligheten til å ta skogutdanning. Det avdekker generelle mangler i markedsføringen av skogbruksutdanningen, konkluderer Fostervold.

Nøkkelord:

Ingen kommentarer til denne artikkelen

Skriv en kommentar:





For å komme videre må du akseptere vilkårene som gjelder for å skrive inn kommentarer.

Fra forsiden




 
Bildegalleri Bondedesign

Bondedesign

Bidrag til svenske Bondedesigns konkurranse i kunst i kolossalformat.

Gallerier

Vis alle
Se vår prøvekjøring av John Deere 3720 eHydro
Se vår prøvekjøring av John Deere 3720 eHydro (7 bilder)
560 griser måtte bøte med livet i brann
560 griser måtte bøte med livet i brann (12 bilder)
Åpen gård i Sandefjord
Åpen gård i Sandefjord (5 bilder)
Overvintringsskader i Målselv
Overvintringsskader i Målselv (10 bilder)

Mest kommenterte

Søker innspill om økologisk produksjon

Mattilsynet ønsker en helhetsvurdering av økologisk produksjon og økologisk produsert mat.

Vil ikke ha nytt slakteri i Namsos

Indre og Midtre Namdal Bondelag vil ikke ha nytt slakteri i Namsos. De ønsker full oppslutning om No…

Frykter 12.000 øko-brokkoli blir dyrefôr

Grønnsaksprodusent Heinrich Jung fortviler over å ha lageret fullt av førsteklasses øko-brokkoli, sa…

Færre lam slaktet hos Nortura

Flere saueprodusenter har valgt å levere til konkurrerende slakterier av Nortura, noe som har ført t…

For store utfordringer

Melkeprodusent Torbjørn Stene fra Beitstad er sliten av å jobbe døgnet rundt. Stene var for seks år …

Mest lest


Heidi sendte alle melkekyrne til slakt

Les om den vanskelige avgjørelsen.


Melkeprodusent frykter han må slakte tjue kalver

Melkeprodusent Knut Ove Myklebust er ikke alene om å ha fjøset fullt av fôringsdyr som ingen vil ha.…


Slik tenker en melkeoptimist

Norsk Landbruk har snakket med tre av dem som kjøpte melkekvote i år.


2000 kalver kan bli slaktet

Samdriftsbønder i Skjelstadmarka ser seg nødt til å la båsplassene stå tomme. Det er bedre enn å pro…

Tun Torget

Landbrukets markedsplass

Her finner du det du ikke finner andre steder.

Siste fra andre tema

Næringsutvikling

TREFFPUNKT: Storfekafeane er eit fagleg og sosialt treffpunkt for Nortura-eigarar som driv storfeproduksjon. Her frå Nortura Forus,  til venstre Arnstein Røyneberg og Arne Rege, til høgre Åsgeir Åsland og Kjetil og Hege Nilsen. I februar er det igjen duka for storfekafe på dei tre Nortura-anlegga i Rogaland.

Suksess for storfekafear hos Nortura i Rogaland

I Rogaland har Nortura stor suksess med sine storfekafear, som regelmessig vert arrangert på dei tre anlegga på Forus, i Egersund og Vindafjord.

SpermVital investerer 18 millioner i forskning

Vil ha veterinærene mer synlige

Investerer 18 millioner i fruktbarhetsforskning

Vil styrke miljøinnsatsen i landbruket

Matjorda i Tyskland bygges ned

Tun Media

Tun Medias publikasjons- portefølje retter seg mot kvinner og menn som lever og bor i det moderne Bygde-Norge og til andre med sans for den landlige livsstil.

Rekruttering av ungdom til utdanningsporgram naturburk ved de videregaende skolene.