Økt melkeytelse kan gi mindre norsk korn i kraftfôret

På dagens kornkonferanse i Oslo så han inn i krystallkula og tenkte høye om hvilke krav melkeproduksjonen ville stille til kraftfôrbransjen i 2020.

 En prognose fra Geno og Tine legger til grunn at vi om ti år vil ha omkring 6600 melkeprodusenter, hvorav 2000 har melkerobot. Redusert antall melkeprodusenter vil føre til økt avdrått hos dem som blir igjen.

 - Det er grunn til å tro at gjennomsnittsytelsen vil øke fra rundt 7000 liter som vi har i dag, til rundt 8000 liter. Det innebærer at vi vil få en ikke ubetydelig andel melkeprodusenter med avdråtter opp mot 12000 liter. Disse vil ha et annet kraftfôrbehov enn dagens melkeprodusenter har, sier Volden.

ØKNINGEN KOMMER FRA KRAFTFÔR 

Professoren har liten tro på at avdråttsøkningen skal komme fra økt forbruk av grovfôr. Han ser det snarere som realistisk at grovfôrforbruket går ned, både fordi kostnadene ved å produsere grovfôr ofte øker i takt med besetningsstørrelsen og fordi grovfôropptaket går ned når kratfôrforbruket øker.

 Volden ser for seg at hvis gjennomsnittsavdråtten økes fra7000 til 8000 liter melk, er det realistisk å anta at kraftfôrforbruket vil øke fra 2080 kilo per ku til 2535 kilo per ku. Han tror også flere kommer til å basere seg på fullfôr og at det blir mer aktuelt å bruke hjemmeavla kraftfôr.

 Når det gjelder komposisjon av kraftfôr til høytytende besetninger, mener Volden at man kan redusere proteininnholdet i forhold til dagens kraftfôr.

Han er også opptatt av at kraftfôrbransjen må finne karbohydratråvarer som ikke har for høyt stivelsesinnhold.

 - Mer stivelse gir surt ph-miljø i vomma som igjen reduserer gorvfôropptaket. For mye bygg fører til surt vommiljø. Vil kraftfôrbransjen at framtidas melkeprodusenter skal belage seg på norsk korn, bør bransjen vurdere lutbehandling av korn for å redusere stivelsesgraden, sier Volden.

ØKT IMPORT 

Han mener kraftfôr med stor andel norsk korn passer godt til avdråtter opp til 9000 liter.

- Fra et fôringssynspunkt vil imidlertid være en fordel med mindre bruk av havre enn vi har i dag. Dessuten bør vi se på om det skal dyrkes egne sorter av fôrhvete. Mathvete nedklassifisert til fôrhvete har ikke nødvendigvis den riktige kvaliteten, sier Volden.

 Ifølge professoren vil avdråtter over 9000 liter i større grad måtte belage seg på importerte varer. Høye avdråtter krever fiber med høy fordøyelighet og stivelse med redusert fordøyelseshastighet.

 - Når det gjelder fiber er det naturlig å belage seg på Betfiber. Når det gjelder stivelse, er det naturlig å tenke på mais og durra. Alternativet er altså at norsk kraftfôrbransje begynner med teknisk behandling av norsk korn, avslutter Volden.

 Han understreker også viktigheten av å utvikle nye fôringsstrategier.

- Nå har vi tradisjon for å bruke samme kraftfôrslag gjennom hele laktasjonen. I fremtiden vil det være aktuelt å bruke ulike slag i ulike faser, sier Volden.