– Flinke avløsere må behandles godt

Med kombinert produksjon på gris opp til konsesjonsgrensen, framfôring av 350 okseslakt i året og 1600 dekar som skal gjødsles og slås har Ståle og Laila Granmo i Vefsn kommune i Nordland nok av arbeidsoppgaver å ta fatt på.

-  Vi er helt avhengig av dyktig arbeidskraft, men jeg er bekymret for både statusen og lønningene til denne yrkesgruppen. Det er vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft, mener Granmo.

TUSENKUNSTNERE

Med kvalifisert mener kjøttprodusenten mennesker med tusenkunstneregenskaper. Folk som kan håntere både dyr og traktorer, datamaskiner og papirer.

 Selv har han ansatt Sverre Kristensen i full stilling, pluss at en av kommunens avløsere, Inger Haugen, jobber rundt halv stilling på gården.

 Granmo kan ikke få rost de to arbeiderne nok. De kommer begge fra gård selv og har lang og solid erfaring fra gårdsarbeid.

 -   Utenlandske arbeidere er veldig flinke til å jobbe, men de har ofte ikke den nødvendige erfaringen og kunnskapen innnen gårdsdrift. De er ofte ikke selvgående og kan ikke ta egne avgjørelser.  Språkproblemer byr også på mange misforståelser. Jeg trenger ikke noen som skal arbeide sammen med meg, jeg trenger noen som er likeverdige og som kan gjøre ting på egenhånd. En god avløser må ikke bli fortalt hva han skal gjøre, han må være i stand til å se det selv, sier Granmo.

Les også: Færre utlendinger  landbruket

Les også: Rogalands-bøndene mest skeptisk til utenlandsk arbeidskraft

 HEADHUNTET DRØMMEKANDIDATEN

Den typen Ståle Granmo snakker om vokser ikke på trær og de aller dyktigste har som regel ingen problemer med å få andre jobber med 300.000-400.000 i timesbetaling utenfor landbruket.

-  Sverre er headhuntet hit. Han jobbet som kjøttskjærer på Bøndenes salgslag, samtidig som han drev egen gård, da jeg spurte ham hvor mye han skulle ha for å slutte i jobben sin og jobbe fulltid hos oss, forteller Granmo.

 Nå tropper Sverre opp på tunet hver hverdag fra 08.00, klar for å bidra i gårdsdrifta fram til klokka 16.00.

For det betaler gårdbrukeren 30. 000 kroner i måneden.

Jobber Sverre ekstra i helger eller på kveldstid, får han ekstra betaling for det.

-  Det er verdt hver eneste krone og lønna hans betaler seg inn. Nå som vi har ansatt Inger og Sverre hadde vi for første gang tre uker ferie i strekk uten å bekymre oss over hvordan det gikk med gårdsdrifta. Det er utrolig verdifullt, sier produsenten, som har jobbet lange dager og netter i femten år for å komme dit han er i dag.

-  Det er på tide å få en arbeidshverdag som likner på den andre mennesker i samfunnet har, sier Ståle.

MÅ VÆRE GODE ARBEIDSLEDERE

Han mener gårdbrukerne selv må bære en del av skylda for at gårdsarbeid ikke er sett på som veldig attraktivt.

 -  Skal man beholde flinke folk må man også gi dem meningsfulle og spennende oppgaver. De må få tillit til å ta egne avgjøresler. Hvis man sparer alt drittarbeidet til avløseren kommer, er det ikke så rart om han ikke blir veldig motivert til å fortsette i jobben, sier kjøttprodusenten.

 Han er et sosialt vesen som aldri kunne tenke seg å jobbe alene.

 -  Å ha kolleger man kan diskutere faglige problemstillinger i lunsjpausen gjør arbeidshverdagen mye bedre, mener produsenten.

 Matprodusenten er bekymret for situasjonen, fordi gårdene som overlever stadig blir større og derfor trenger hjelp utenfra.

 - Når alle gårdene for samme behov arbeidskraft som oss, har norsk landbruk et stort problem, for denne arbeidskraften finnes rett og slett ikke, avslutter Granmo.