137 sauer og 15 kystgeiter har nå fått egen fadder. Hvert dyr vedlikeholder rundt 20 dekar kulturlandskap.Foto: Sukkertoppen Beite og Landskap

Nå kan du bli sauefadder

Er du opptatt av at kulturlandskapet ikke skal gro igjen, kan du bli saue- eller geitefadder for landskapspleiere på Hidra utenfor Flekkefjord.

Roger Skjerping Urstad starta Sukkertoppen Beite og Landskap DA i 2009 for å motarbeide gjengroingen av kulturlandskapet på Hidra og andre småøyer utenfor Flekkefjord.

Roger har nå en stor flokk med sauer av rasen gammelnorsk, og en liten flokk med kystgeit som gjør en fantastisk jobb i det gamle kulturlandskapet.

Les også: Dobbelt så mange villsau på fem år

For å engasjere flest mulig er det oppretta en fadderordning der folk kan kjøpe en sau eller ei geit for 1490 kr, melder Norsk Landbruksrådgiving Agder.

På den måten blir flokken finansiert, og hvert dyr holder vedlike rundt 20 dekar kulturlandskap.

FÅR FADDERBREV MED BILDE

- Fadderprisen tilsvarer prisen på et livdyr, hverken mer eller mindre. Fordelt ut over 10 år med glede så blir det ikke så mye. Det er jo et helt unikt produkt, sier Urstad.

Fadderne får et fadderbrev med bilde og registreringsnummer for sitt dyr, og de kan følge dyreflokken på internett.

Sukkertoppen har egen blogg for oppdateringer og nyheter, og hver høst kan fadderne kjøpe rabattpakker med produkter fra dyreholdet.

Det tilbys kjøtt, spekemat, skinn, garn og hornprodukter. I tillegg kan fadderne besøke øyene for å følge dyra på beite og samtidig oppleve et flott landskap med vakker utsikt.

Les også: Jærbønder satser på svartfjes

 - Ja, pågangen har vært stor og jeg har hele tiden hatt folk på venteliste.

- I fjor kjøpte jeg inn alle de økologiske lammene av gammelnorsk sau som var å få tak i, men fikk likevel ikke nok.  Det er nå faddere til 137 gammelnorsk sau og 15 kystgeiter. Det er kun hodyra som får fadder og de skal få lov til å bli gamle, rundt 10 år, sier initiativtakeren.

Les også: Varemerket "Villsau frå Norskekysten" er verna

Fadderne bestemmer sjøl navn på dyra, gjerne med en begrunnelse.

- Vi har både Bæærta, Alfakrøll, Erna, Märtha, Fårikål og krokan, forteller Urstad.

Dyra går ute hele året og de har god plass, får mye mosjon og spiser variert. De lever i sitt naturlige miljø og de er sjeldent sjuke.

Dyra holder seg i flokker der enkeltdyr har gps som sender sin posisjon via mobilnettet og de kan følges på verdensveven.

Det er dermed mulig å følge flokkens vandringer, og føre et effektivt tilsyn med enkeltdyr.

BLIR IKKE RIK

Man blir ikke rik av å være sauefadderkoordinator.

Les også: Utnytter inntektspotensialet i villsau

Les også: Seriøs villsaudrift gjev brukbar avkastning

- Dersom man ikke regner på hvor mange timer som går med så kan det bli lønnsomt etter et år eller to, forutsatt at man får med seg hele verdikjeden og selger kjøtt og ull selv. Når en stor del av inntektene kommer som statlige tilskudd med over et halvt års forsinkelse er det ikke lett å komme i gang, sier Urstad til Norsk Landbruksrådgiving Agder.

Nøkkelord:

Ingen kommentarer til denne artikkelen

Skriv en kommentar:





For å komme videre må du akseptere vilkårene som gjelder for å skrive inn kommentarer.
 
Bildegalleri Lesertur i USA

Lesertur i USA

Lesertur til Midt-Vesten i USA.

Gallerier

Vis alle
Bondedesign
Bondedesign (8 bilder)
Se vår prøvekjøring av John Deere 3720 eHydro
Se vår prøvekjøring av John Deere 3720 eHydro (7 bilder)
560 griser måtte bøte med livet i brann
560 griser måtte bøte med livet i brann (12 bilder)
Åpen gård i Sandefjord
Åpen gård i Sandefjord (5 bilder)

Mest kommenterte

Søker innspill om økologisk produksjon

Mattilsynet ønsker en helhetsvurdering av økologisk produksjon og økologisk produsert mat.

Vil ikke ha nytt slakteri i Namsos

Indre og Midtre Namdal Bondelag vil ikke ha nytt slakteri i Namsos. De ønsker full oppslutning om No…

Frykter 12.000 øko-brokkoli blir dyrefôr

Grønnsaksprodusent Heinrich Jung fortviler over å ha lageret fullt av førsteklasses øko-brokkoli, sa…

Færre lam slaktet hos Nortura

Flere saueprodusenter har valgt å levere til konkurrerende slakterier av Nortura, noe som har ført t…

Mest lest


Se lamminga live

Se VIDEOKLIPP fra videooverføringen av lamminga i sauefjøset til Arnstein Solem og Marit Mjøen Solem…


Slakter dyrene i protest

Frustrerte bønder i Gauldalen har meldt inn hele dyrebesetninger til slakt, etter tilbudet fra state…


Agro Dynamica oppfordrer leverandørene å delta i storaksjonen i Oslo

Mandag 21. mai fylles Oslos gater opp av traktorer og bønder fra hele landet til "Opptog for norsk m…


Over halvparten av norske bønder jobber utenom gården

60 prosent av landets bønder jobber utenom gården.


Skogsmaskinførere utsettes for alvorlige muskelplager

De små bevegelsene i armer og håndledd som maskinføreren opplever i dag kan gi plager i nakke og sku…

Tun Torget

Landbrukets markedsplass

Her finner du det du ikke finner andre steder.

Siste fra andre tema

Mat og marked

Melk er en drikk vi nordmenn har vokst opp med og tradisjon og nærhet spiller også en rolle når vi velger melk, sier konserndirektør Hege Holter Brekke i Tine. Foto: Tine

Norden vil ha fersk melk

Ni av ti nordmenn foretrekker fersk melk framfor langtidsholdbar melk, viser en internasjonal undersøkelse Norstat har gjennomført i syv europeiske land på vegne av TINE.

Mattilsynet advarer mot importerte prydplanter av slekta Solanum

Matprisene falt i april

Økomat blir stadig billigere

Krever milliarder fra Monsanto

Nye trusler mot tomatproduksjonen

Næringsutvikling

Produktivitetsutviklingen i jordbruket dreier seg blant annet om vesentlig økt ytelse per dyr, større avlinger per arealenhet, bedre utnyttelse av fôr, nye metoder for å behandle grovfôr, maskiner med større kapasitet, redusert arbeidsforbruk per produsert enhet. Foto: Frida Meyer

Høy produktivitetsvekst i jordbruket

Jordbruket viser vedvarende høy produktivitetsvekst, høyere enn de fleste, nesten alle, norske bransjer og på samme nivå som oljebransjen.

Lite Listeria hos småskala osteprodusenter

Tidlegbær-satsing i Rogaland

Hanen-produkter i vinden

Samler produksjonen i ett anlegg

Fra Geno til Bondelaget

Tun Media

Tun Medias publikasjons- portefølje retter seg mot kvinner og menn som lever og bor i det moderne Bygde-Norge og til andre med sans for den landlige livsstil.

Rekruttering av ungdom til utdanningsporgram naturburk ved de videregaende skolene.