Tilbyr regnskapsførere skogfondkurs

I begynnelsen av desember gjennomførte regnskapsførere i Orkdalsområdet og Nordmøre et prøvekurs om skogfond. Responsen var så god at kurset nå utvikles til et fast tilbud. På nyåret får regnskapsførere i Fosen og resten av Sør-Trøndelag mulighet til å skolere seg på temaet.

REGNSKAPSFØRER SKAL VISE MULIGHETER

Bak kurset står Agdenes regnskapslag ved Jan Arild Sletvold som i samarbeid med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har tatt initiativ til kurset.

- Det tilbys i dag ikke noe lignende kurs her i landet som skal oppmuntre regnskapsførere til riktig bruk av skogfondet, sier Sletvold.

- Motivasjonen er at når regnskapene gjennomgås med skogeier, kan regnskapsføreren vise hvilke ressurser som finnes som skogpleie og utvikling av skogen.

UBRUKTE MIDLER PÅ KONTO

Hensikten med å gi skogeiere mulighet til å avsette midler til skogfondet er å bidra til langsiktige investeringer og sikre viktige miljøverdier i skogen.

- Ved årsskiftet 2009 og 2010 sto det vel 39 millioner ubrukte kroner på skogfond i Sør-Trøndelag. Det er midler som det er meningen skal investeres i langsiktig pleie av skogsarealene, forteller Sletvold.

- Avsettingen av midler til skogfond bør tilpasses hver enkelt skogeiers behov for investeringer og ikke stå på konto lengre enn nødvendig.

Kursholdere i det første skogfondkurset for regnskapsførere. Fra venstre Hans Olav Trøan fra Daldata, Jan Arild Sletvold fra Agdenes Regnskapslag og Jon Pettersen, Skogbrukets kursinstitutt (SKI). Foto: Torill Margrete Mevik, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

REGNSKAPSFØRERE VIKTIGE RÅDGIVERE

I følge regnskapsføreren tyder det på at bruken av skogfondsordningen har tatt seg opp, men at det fortsatt er mye å gå på.

- Det viktigste tiltaket er å bidra til at det blir en mer aktiv veiledning overfor skogeier, argumenterer Sletvold.

- Regnskapskontorene sitter i en nøkkelposisjon med et sterkt tillitsforhold til skogeierne. Råd fra regnskapskontorene lyttes det til. Vi tror derfor regnskapskontorene og regnskapsførerne er en verdifull ressurs og viktig samarbeidspartner for å påvirke skogeiere i forhold til mer aktiv skogfondbruk.

- Les også: Lønnsom juletreproduksjon med skogfond

GIR SKATTEFORDELER

Aktiv bruk av skogfondet gir skogeiere mulighet til å utnytte skattefordelene mer aktivt og i større grad se skogen som en ressurs som kan bruks for eksempel i forbindelse med investeringer og eierskifte.

I Norsk Landbruk har vi tidligere omtalt hvordan midler blir avsatt til skogfond og senere beskattet i et intervju med regnskapsfører Terje Odda, Fokus Økonomi på Hønefoss.

- Det du «setter inn» på skogfondkontoen, mellom fire og 40 prosent av bruttoverdien, gir 100 prosent fradrag i næringsinntekten, forklarer Odda.

- Når man investerer i tiltak i skogen som er godkjent med skattefradrag, vil 85 prosent av uttaket være skattefritt. De resterende 15 prosentene vil da bli næringsinntekt. De 15 prosentene blir beskattet som ordinær næringsinntekt i skogbruket.

Regnskapsfører Odda viser hvordan utregningen blir i praksis med følgende eksempel:

Innskudd eller trekk inn på skogfondkonto:

100 prosent fradrag i inntekt: 10 000 kroner         

Uttak fra skogfondkonto til skogkulturtiltak:

10 000 kroner

Skatteoppgjøret blir da:

85 prosent skattefritt:   8 500 kroner

15 prosent inntektsføres: 1 500 kroner som beskattes som ordinær næringsinntekt

- Les også: Ny nettside skal gjøre skogfond mer tilgjengelig

TILTAK SOM GIR SKATTEFORDEL

Hensikten med skogfond er å sikre finansiering av bærekraftig forvaltning av skogsressursene gjennom tvungen avsetning av midler. Som hovedregel skal skogfondsmidlene brukes i den skogen skogsvirket er levert fra eller i annen skog som skogeieren har i samme kommune. Tiltak som gir skattefordel kan eksempelvis være plantekjøp, planting og annen skogkultur, mens også vedlikehold av skogsbilveier som inngår i det permanente veinettet. Vær oppmerksom på at uttak til å betale moms på faktura ikke gir skattefordel.

Du kan finne mer informasjon om skogfond hos lovdata.no:

- Forskrift om skogfond o.a. 2006-07-03 nr. 881.