Skogskader gir store utfordringer

Tallet baserer seg på rapporter fra Fylkesmennene, Skogbrand Forsikring og Skogeierforbundet. Skadene er spredt over store områder av Sør-Norge, over halvparten registrert på Østlandet. Utfordringene er likevel størst på Vestlandet der skogen ikke er så lett tilgjengelig, driftsapparatet lite utbygd og færre har forsikring, opplyser Statens landbruksforvaltning (SLF).

Etter 2005 dekkes ikke lenger stormskader i skog av den offentlige naturskadeordningen, for å få dekket tap er det derfor nødvendig å forsikre skogen.

Les også: Tilbyr regnskapsførere skogfondkurs

- Skogfond kan brukes til å dekke forsikringspremien, kanskje er ikke alle skogeiere klar over det, sier Per Guldbrand Solli i SLF.

Les også: Skogeiere går glipp av skattefordeler

Les også: Ny nettside skal gjøre skogfondet mer tilgjengelig

OMFANGET KAN ØKE

Anslaget er blitt oppjustert litt dag for dag, og kan fortsatt øke noe. Dette fordi det gjelder et så stort geografisk område, og fortsatt kan det være en del som ikke er blitt registrert eller oppdaget.

- Vi oppfordrer derfor skogeiere til å gå ut og få oversikt over skader i egen skog. SLF følger opp med mer informasjon når vi får mer oversikt over skadene eller situasjonen endrer seg, sier Per Guldbrand Solli.

RAPPORTERT MEST VINDFELT SKOG PÅ ØSTLANDET 

På Østlandet er det registrert anslagsvis 400.000 - 450.000 kubikkmeter skog felt av Dagmar. Skadeomfanget utgjør 1 - 1,5 normal månedsavvirkning. I Hedmark kan det være snakk om 100.000-150.000 kubikkmeter i område sørover fra Elverum. I Oppland kan det også være 150.000 kubikkmeter, hovedsakelig lokalisert til Skjåk, Hadeland og Toten. Det er mye vindfellinger på Romerike, Ringerike og Flesberg, anslagsvis 120.000 kubikkmeter. I tillegg vil det være spredte vindfellinger også i andre områder, men for Agder, Telemark, Vestfold og Østfold er det foreløpig ikke meldt om store skader.

GODT I GANG MED RYDDING

Det kan se ut som det er mye skader i furu, på flate furumoer og tynnede bestand. En stor del av skadetilfellene på Østlandet har forsikringsdekning. Det er god fremkommelighet med veier og god kapasitet i driftsapparatet til å ta seg av skadet skog. Hogstplaner er allerede i ferd med å bli lagt om, og driftsapparatet blir omdirigert til vindfallhogst. Selv om vindskadene på Østlandet utgjør en økonomisk og administrativ belastning, så vil det la seg gjøre å ta vare på det meste av tømmeret. Det er et problem at skadene er spredt over så stort geografisk område. Vindfallområder som ikke blir ryddet, i kombinasjon med en høy barkbillepopulasjon fra før av, vil gi økt risiko for barkbilleskader. 

Les også: Rekordvåt sommer gav færre barkbiller

STØRRE UTFORDRINGER PÅ VESTLANDET

Vestlandet har så langt meldt om anslagsvis 250.000-300.00 kubikkmeter vindfelt skog. Her er skadene konsentrert til Sogn og Fjordane (Nordfjord og Sogn) med cirka 150.000-200.000 kubikkmeter, og til søndre deler av Møre og Romsdal der det hittil er registrert cika 100.000 kubikkmeter. Foreløpig er lite skader meldt fra Rogaland, Hordaland og Trøndelag.

I Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal er problemene større selv om omfanget er mindre. Tre normale årskvantum ligger nede i Sogn og Fjordane. Driftsapparatet er lite utbygd, det er mangel på veier, og forsikringsdekningen er lav, bare ti prosent. Det må til planlegging og prioritering av hogstområder, næringen og forvaltningen er så vidt i gang med dette.

Les også: Tine får ikke hentet melk etter Dagmars herjinger