Advarer mot barkbilleangrep etter stormen Dagmar

Opplysninger fra Statens landbruksforvaltning tyder på at stormen Dagmar som rammet Sør-Norge 26. desember 2011, blåste ned 700.000 kubikkmeter skog. Nærmere 500.000 kubikkmeter av dette skal være vindfelt i Østlandsfylkene, altså i «barkbilleland».

Les også: Skogskader gir store utfordringer

Etter en storm vil billene angripe vindfallet de første par årene, og når billepopulasjonen har vokst seg stor kan billene gå løs på stående skog.

- Vindfall er et svært gunstig substrat for billene. Liten forsvarsevne gir lav angrepstetthet, lite konkurranse og meget høy billeproduksjon (opp mot 10-15 døtre per hunn). Det betyr at i løpet av en billegenerasjon (det vil si en sommer) kan den lokale billepopulasjonen øke 15 ganger. Avhengig av vindfallets tilstand kan det utnyttes av billene i opptil to somre etter en storm, sier seniorforsker Paal Krokene i Skog og landskap.

FOREBYGGING BEST

Det er vanskelig, og ikke minst kostbart, å bekjempe et stort barkbilleutbrudd. Fangst av biller i feromonfeller og i fangstvirke har vært forsøkt, men dersom slike tiltak skal ha merkbar effekt må de koordineres over store geografiske områder.

- Det beste og mest effektive tiltaket mot granbarkbillen er forebygging. I første rekke vil det innebære en reduksjon av næringstilgangen slik at billene ikke får tilgang til vindfall, ferskt tømmer eller annet ynglemateriale som de kan oppformere seg i for deretter å angripe stående skog, sier Krokene.

Les også: Rekordvåt sommer gav færre barkbiller

UTTRANSPORT AV SKADD VIRKE

Etter storm og vindfall er uttransport av skadet virke og svekkede trær fra skogen det beste. Dette bør skje før billenes svermesesong starter, det vil si før mai/juni, når dagtemperaturen blir over 20 grader.

Hvis man ikke rekker dette må angrepne trær i hvert fall fjernes fra skogen før den nye billegenerasjonen klekker i slutten av juli. Dette er også nedfelt i forskriften om bærekraftig skogbruk. Dersom billene får anledning til å bli mange, kan det bety starten på et stort og langvarig utbrudd. Langvarig tørke og andre faktorer som svekker trærnes motstandskraft vil dessuten kunne gjøre det lettere for billene å erobre trær. Svekkede trær og vindfalltømmer er drivstoffet til et barkbilleutbrudd av større format, forklarer han.

Les også: Grantrær med høy kvaeproduksjon unngår barkbilleangrep

IKKE BARE GRANBARKBILLEN

- Etter store vindfellinger er det granbarkbillen som gir størst grunn til bekymring fordi denne kan bevege seg over på de friske trærne. Men det finnes flere andre barkbiller som angriper vindfall av både gran og furu. Mange av disse kan gi store økonomiske tap fordi de smitter trærne med blåvedsopp som misfarger veden og gjør stokkene uegnet som sagtømmer, avslutter seniorforsker Paal Krokene ved Skog og landskap.