Økt satsing på bioenergi krever at vi også tar i bruk hogstavfallet, mener forskere ved Nordisk Institutt for skog og landskap. Hogstavfall innebærer kvist og kvast - greiner og topper («grot») som blir liggende igjen på hogstfeltet etter hogst.
Men hvordan virker en fjerning av hogstavfallet fra skogbunnen, på det biologiske mangfoldet?
Seniorforsker og botaniker Tonje Økland er en av deltakerne i det forskningsprosjektet ECOBREM, som skal studere de økologiske konsekvensene.

For å begrense klimaendringene har norske myndigheter økt satsingen på fornybare energikilder som bioenergi.

Økt satsing på bioenergi krever at vi også tar i bruk hogstavfallet, mener forskere ved Norsk Institutt for skog og landskap. Hogstavfall innebærer kvist og kvast - greiner og topper («grot») som blir liggende igjen på hogstfeltet etter hogst, skriver forskning.no.

Les også: Fortsatt høgt uttak av skogsbrensel til flis

Men hvordan virker en fjerning av hogstavfallet fra skogbunnen, på det biologiske mangfoldet? Seniorforsker og botaniker Tonje Økland er en av deltakerne i det forskningsprosjektet ECOBREM, som skal studere de økologiske konsekvensene.

 

PÅVIRKES

Det viste seg at hogsten hadde ført til store endringer, ikke minst på en del av flatene med heltrehogst, der hogstavfallet først hadde ligget i store hauger før det ble tatt ut.

Les også: Dekker til og forbedrer tørking

Plantene som vokser i skogbunnen reagerer raskt på slike store endringer som skjer etter hogst, fordi deres voksestedsforhold blir dramatisk endret.

- I gjennomsnitt ble antallet plantearter redusert både der det var flatehogst og der det var foretatt heltrehogst, men artsmangfoldet var mest redusert i de flatene som i noen måneder hadde ligget under hauger av hogstavfall, forteller Tonje Økland i Norsk institutt for skog og landskap.

Store mengder hogstavfall på ett sted gjør at mange plantearter forsvinner nokså raskt.

 

ENDRINGER I ARTER

- Det var også endringer i sammensetningen av artene på flatene, spesielt i flatene der haugene hadde ligget. Veldig få arter greier å komme opp gjennom haugene, men et par arter av dåslekta som ikke hadde vært der før hogsten, var det mye av på disse flatene.

Dette er arter som finnes som frø i jordas frøbank, og er av de første som kommer opp som følge av økt frigjøring av nitrogen etter hogst.

Les også: 2011 var et godt år for skogbruket

- Vi vet ikke hva som skjer på lang sikt, men på kort sikt, og hvis vi ønsker å ta vare på artsmangfoldet, så er det nok ikke gunstig å samle hogstavfallet i store hauger.

- Siden to vekstsesonger etter hogst er for kort tid til å si noe om langtidseffekter, håper vi imidlertid å kunne gjenta registreringene jevnlig for å følge utviklingen over tid, avslutter Økland.

 

 

 

 

Nøkkelord:

Ingen kommentarer til denne artikkelen

Skriv en kommentar:





For å komme videre må du akseptere vilkårene som gjelder for å skrive inn kommentarer.

Fra forsiden




 
Bildegalleri Bondedesign

Bondedesign

Bidrag til svenske Bondedesigns konkurranse i kunst i kolossalformat.

Gallerier

Vis alle
Se vår prøvekjøring av John Deere 3720 eHydro
Se vår prøvekjøring av John Deere 3720 eHydro (7 bilder)
560 griser måtte bøte med livet i brann
560 griser måtte bøte med livet i brann (12 bilder)
Åpen gård i Sandefjord
Åpen gård i Sandefjord (5 bilder)
Overvintringsskader i Målselv
Overvintringsskader i Målselv (10 bilder)

Mest kommenterte

Søker innspill om økologisk produksjon

Mattilsynet ønsker en helhetsvurdering av økologisk produksjon og økologisk produsert mat.

Vil ikke ha nytt slakteri i Namsos

Indre og Midtre Namdal Bondelag vil ikke ha nytt slakteri i Namsos. De ønsker full oppslutning om No…

Frykter 12.000 øko-brokkoli blir dyrefôr

Grønnsaksprodusent Heinrich Jung fortviler over å ha lageret fullt av førsteklasses øko-brokkoli, sa…

Færre lam slaktet hos Nortura

Flere saueprodusenter har valgt å levere til konkurrerende slakterier av Nortura, noe som har ført t…

For store utfordringer

Melkeprodusent Torbjørn Stene fra Beitstad er sliten av å jobbe døgnet rundt. Stene var for seks år …

Mest lest


Brenner for blandingsveden

Ikke bare er har nikkersadelen påført oss bjørkevedsnobberiet, snobberiet gjør også at vi fyrer feil…


Sisu selger godt av store vedmaskiner

Da Sisu overtok importen av de avanserte vedmaskinene til Kisaved var målet å selge ti maskiner i år…


HER er årets priser på leiekjøring og maskinleie

Ventetiden er over. Her finner du årets leiekjørings- og maskinleiepriser.


Bondelaget: - Alle utøvere i landbruket skal ha kompetanse

Styret i Norges Bondelag har vedtatt at alle utøvere i landbruksnæringa skal ha grunnleggende kompet…

Tun Torget

Landbrukets markedsplass

Her finner du det du ikke finner andre steder.

Siste fra andre tema

Rammebetingelser

Nye perspektiv i landbruksdebatten

Nye perspektiv i landbruksdebatten

Heidi Lundeberg ønsker en nyansert og kunnskapsbasert landbruksdebatt. Hun er en av stifterne bak Alliansen for en ny landbrukspolitikk i Norge som blant annet ønsker å styrke selvforsyning og bønders inntekter.

Bondelaget: - Naturbruk må tilby god grunnutdanning

Kun 4 av 24 jerv felt i Nordland

Feil om prosenttoll i Aftenposten

Vil ha mer vekt på mangfoldet

Ny organisering av ID-kontroll

Mat og marked

KORNPRIS: Leder i Kornbøndenes interesseorganisasjon (KIO), Leiv Blakstad, diskuterer kornøkonomi med statssekretær Harald O. Buttedahl .

Diskuterte kornpris med statssekretæren

Kornøkonomien må være så god at det lønner seg å investere. Bonden må få betalt for det han produserer, hvis vi skal greie å øke produksjonen, mener KIO.

Oikos: - Tilliten til mat i Norge vil svekkes

USA: Naturleg mat har større gjennomslag enn økologisk

Salgsvekst for svin

Rekordhøy import av landbruksvarer i fjor

Rogalendingar meiner økomat er sunnare

Tun Media

Tun Medias publikasjons- portefølje retter seg mot kvinner og menn som lever og bor i det moderne Bygde-Norge og til andre med sans for den landlige livsstil.

Rekruttering av ungdom til utdanningsporgram naturburk ved de videregaende skolene.