Det er viktig at den som har ansvar for sau og andre fôringsdyr nå følger med på dyras hold og kompenserer dårlig grovfôr med mer kraftfôr, sier seksjonssjef Solfrid Åmdal i Mattilsynet.

- Når Mattilsynet er ute på tilsyn på ettervinter og vår, ser vi alt for mange eksempler på at dyreeier har fulgt for dårlig med på kondisjonen til dyra. Disse dyreeierne har fått seg en alvorlig overraskelse når pelsen klippes, fordi dyra da bare har vært "skinn og bein". Dette er dyreplageri, sier Åmdal.

Mange har allerede registrert at den regnfulle sommeren 2011 har gitt dårlig grovfôr. I år kan en regne med at næringsinnholdet i grovfôret er redusert med 15-20 prosent av normalt godt høstet fôr.
Alt sist høst kunne dette registreres på lammenes slaktevekt. Selv om beitene var tilsynelatende grønne og fine, viste det seg at næringsverdien i graset var utvasket av alt regnet, og dyra derfor ikke la på seg som normalt etter en god beitesesong i skogen eller på fjellet. Det er derfor spesielt viktig å følge med på holdet til dyra og kompensere dårlig grovfôr med mer kraftfôr.
Pass på
Det er mange tegn alt nå i vinter på at grovfôret er av så dårlig kvalitet at det alt kan være i seineste laget å starte med kraftfôrtilskudd. Enkelte bønder har derfor alt slaktet påsettlam grunnet for dårlig kondisjon.
Eksempler der det kreves ekstra godt tilsyn og stell:
Gimrer som har fått lam som åringer. Disse har tannfelling om h østen og er ofte i utgangspunktet noe reduserte etter å ha fått morsansvar tidlig.
Årslam som er bedekt. Dette er dyr som ennå ikke er ferdig utviklet som voksne individ, samtidig som de skal bære fram foster.
Drektige dyr treng ekstra mye energi og av god kvalitet for at fosterutvikling og fødsel skal gå normalt. Er dyra i negativ energibalanse, kan det resultere i kasting, få eller ingen foster og sykdommer omkring fødselen.
Siste 3-4 veker før lamminga øker næringsbehovet kraftig, da er det viktig å gradvis øke kraftfôrmengden slik at overgangen i matseddelen ikke blir for brå.
Gamle søyer kan ofte ha tann/tyggeproblem
Dyr som er i dårlig hold, er mer utsatt for mangelsykdommer omkring fødselen, eksempelvis:svangerskapsforgiftning, fødselsproblem og melkefeber.
Muggift
Grovfôr med mugg kan produsere mykotoksin (mugg-gift) som kan gi akutte forgiftninger med kasting eller kraftig diaré, eller oftere dårlig fruktbarhet, nedsatt tilvekst og mistrivsel. I rundballefôr er det oftere mugg enn i ganske tørt fôr og fôr som ikke er tilsatt ensileringsmiddel. Vi regner ikke med at dette er spesielt stort problem i år, derimot kan en regne med at det er mer jord i rundballene i år grunnet bløte jorder under høstinga, dette øker risikoen for blant annet listeriose.

 

GROVFÔRET

Mange har allerede registrert at den regnfulle sommeren 2011 har gitt dårlig grovfôr. I år kan en regne med at næringsinnholdet i grovfôret er redusert med 15-20 prosent av normalt godt høstet fôr.

Les også: Årets lammekjøtt er kjøttfult og magert

Alt sist høst kunne dette registreres på lammenes slaktevekt. Selv om beitene var tilsynelatende grønne og fine, viste det seg at næringsverdien i graset var utvasket av alt regnet, og dyra derfor ikke la på seg som normalt etter en god beitesesong i skogen eller på fjellet. Det er derfor spesielt viktig å følge med på holdet til dyra og kompensere dårlig grovfôr med mer kraftfôr.

 

EKSTRA STELL

Det er mange tegn alt nå i vinter på at grovfôret er av så dårlig kvalitet at det alt kan være i seineste laget å starte med kraftfôrtilskudd. Enkelte bønder har derfor alt slaktet påsettlam grunnet for dårlig kondisjon. 

Les også: Stadig flere dødfødte lam


Eksempler der det kreves ekstra godt tilsyn og stell:

* Gimrer som har fått lam som åringer. Disse har tannfelling om høsten og er ofte i utgangspunktet noe reduserte etter å ha fått morsansvar tidlig.

* Årslam som er bedekt. Dette er dyr som ennå ikke er ferdig utviklet som voksne individ, samtidig som de skal bære fram foster.

* Drektige dyr treng ekstra mye energi og av god kvalitet for at fosterutvikling og fødsel skal gå normalt. Er dyra i negativ energibalanse, kan det resultere i kasting, få eller ingen foster og sykdommer omkring fødselen.

* Siste 3-4 ukene før lamminga øker næringsbehovet kraftig, da er det viktig å gradvis øke kraftfôrmengden slik at overgangen i matseddelen ikke blir for brå.

* Gamle søyer kan ofte ha tann/tyggeproblem

Dyr som er i dårlig hold, er mer utsatt for mangelsykdommer omkring fødselen, eksempelvis:svangerskapsforgiftning, fødselsproblem og melkefeber.

Les også: - Tenk grovfôrkvalitet

 

MUGGIFT

Grovfôr med mugg kan produsere mykotoksin (mugg-gift) som kan gi akutte forgiftninger med kasting eller kraftig diaré, eller oftere dårlig fruktbarhet, nedsatt tilvekst og mistrivsel. I rundballefôr er det oftere mugg enn i ganske tørt fôr og fôr som ikke er tilsatt ensileringsmiddel.

Mattilsynet regner ikke med at dette er spesielt stort problem i år, derimot kan en regne med at det er mer jord i rundballene i år grunnet bløte jorder under høstinga, dette øker risikoen for blant annet listeriose.

Les også: Unngå fuglehakk på rundballene

Nøkkelord:

Ingen kommentarer til denne artikkelen

Skriv en kommentar:





For å komme videre må du akseptere vilkårene som gjelder for å skrive inn kommentarer.

Fra forsiden




 
Bildegalleri Lesertur i USA

Lesertur i USA

Lesertur til Midt-Vesten i USA.

Gallerier

Vis alle
Bondedesign
Bondedesign (8 bilder)
Se vår prøvekjøring av John Deere 3720 eHydro
Se vår prøvekjøring av John Deere 3720 eHydro (7 bilder)
560 griser måtte bøte med livet i brann
560 griser måtte bøte med livet i brann (12 bilder)
Åpen gård i Sandefjord
Åpen gård i Sandefjord (5 bilder)

Mest kommenterte

Søker innspill om økologisk produksjon

Mattilsynet ønsker en helhetsvurdering av økologisk produksjon og økologisk produsert mat.

Vil ikke ha nytt slakteri i Namsos

Indre og Midtre Namdal Bondelag vil ikke ha nytt slakteri i Namsos. De ønsker full oppslutning om No…

Frykter 12.000 øko-brokkoli blir dyrefôr

Grønnsaksprodusent Heinrich Jung fortviler over å ha lageret fullt av førsteklasses øko-brokkoli, sa…

Færre lam slaktet hos Nortura

Flere saueprodusenter har valgt å levere til konkurrerende slakterier av Nortura, noe som har ført t…

For store utfordringer

Melkeprodusent Torbjørn Stene fra Beitstad er sliten av å jobbe døgnet rundt. Stene var for seks år …

Mest lest


Se lamminga live

Se VIDEOKLIPP fra videooverføringen av lamminga i sauefjøset til Arnstein Solem og Marit Mjøen Solem…


Slakter dyrene i protest

Frustrerte bønder i Gauldalen har meldt inn hele dyrebesetninger til slakt, etter tilbudet fra state…


Agro Dynamica oppfordrer leverandørene å delta i storaksjonen i Oslo

Mandag 21. mai fylles Oslos gater opp av traktorer og bønder fra hele landet til "Opptog for norsk m…


Over halvparten av norske bønder jobber utenom gården

60 prosent av landets bønder jobber utenom gården.

Tun Torget

Landbrukets markedsplass

Her finner du det du ikke finner andre steder.

Siste fra andre tema

Mat og marked

Melk er en drikk vi nordmenn har vokst opp med og tradisjon og nærhet spiller også en rolle når vi velger melk, sier konserndirektør Hege Holter Brekke i Tine. Foto: Tine

Norden vil ha fersk melk

Ni av ti nordmenn foretrekker fersk melk framfor langtidsholdbar melk, viser en internasjonal undersøkelse Norstat har gjennomført i syv europeiske land på vegne av TINE.

Mattilsynet advarer mot importerte prydplanter av slekta Solanum

Matprisene falt i april

Økomat blir stadig billigere

Krever milliarder fra Monsanto

Nye trusler mot tomatproduksjonen

Næringsutvikling

Produktivitetsutviklingen i jordbruket dreier seg blant annet om vesentlig økt ytelse per dyr, større avlinger per arealenhet, bedre utnyttelse av fôr, nye metoder for å behandle grovfôr, maskiner med større kapasitet, redusert arbeidsforbruk per produsert enhet. Foto: Frida Meyer

Høy produktivitetsvekst i jordbruket

Jordbruket viser vedvarende høy produktivitetsvekst, høyere enn de fleste, nesten alle, norske bransjer og på samme nivå som oljebransjen.

Lite Listeria hos småskala osteprodusenter

Tidlegbær-satsing i Rogaland

Hanen-produkter i vinden

Samler produksjonen i ett anlegg

Fra Geno til Bondelaget

Tun Media

Tun Medias publikasjons- portefølje retter seg mot kvinner og menn som lever og bor i det moderne Bygde-Norge og til andre med sans for den landlige livsstil.

Rekruttering av ungdom til utdanningsporgram naturburk ved de videregaende skolene.