Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fra melk til honning

STEINKJER: Etterspørselen etter honning er så stor at kornproduksjonen blir binæring på Bjørka gård.

Kroner i kassa: Med opptil 60 kilo honning fra én kube i år, blir det gode penger å hente for Marie og Bjørn Inge Vorum i Sparbu.

Utrolig, men sant. Det går faktisk an å leve av honningproduksjon, sier det entusiastiske birøkterparet i Nord-Trøndelag.

Det er over ti år siden de første bikubene fikk adresse Sparbu, den lille grenda sør for landbrukskommunen Steinkjer. Marie og Bjørn Inge Vorum overtok melkeproduksjonen på gården i 2005. Et par år tidligere ble Bjørn Inge helt enkelt nysgjerrig på hva som skjulte seg bak en birøkters hverdag, og begynte i det små med et par bikuber.

– Det ble mer og mer morsomt for hver dag, 
kommenterer Bjørn Inge.

Så morsomt at de i 2007 solgte melkekvota på 90 000 konvensjonelle liter, og investerte i utstyr for profesjonell birøkt. Paret fikk solgt 60 prosent av melkekvota privat, til ti kroner literen, og var dermed heldige med salget. Valget de den gang gjorde, angrer de ikke på.

– Det ble en periode med både birøkt og melkeproduksjon. Det ble veldig mye jobbing i sommerhalv­året, og med tre unger også kom vi til et punkt der vi måtte velge, forteller paret, og lister opp flere argumenter som endte opp i en beslutning om å avvikle melkeproduksjonen.

– Det gamle båsfjøset måtte rustes opp, fjøset utgjorde mer fysisk krevende arbeid til faste tider, og siden interessen for honning bare ble større, var valget i grunnen enkelt. Det måtte bli honning, fastslår Marie og Bjørn Inge, som nå selger sine produkter under navnet Bjørka – søtt fra Sparbu.

GOD SESONG FOR BLOMSTERHONNING

I fjor var trøndelagsfylkene preget av kaldt og – for honningproduksjonen – dårlig vær. Etter endt sesong ble det i gjennomsnitt fem kilo sommerhonning per kube. Den store etterspørselen etter honning ble på ingen måte dekket.

I år derimot, er gjennomsnittsproduksjonen 30 kilo, der enkelte kuber har gitt opptil 60 kilo sommerhonning.

Tilskudd

Under jordbruksforhandlingene i 2009 ble det innført et produksjonstilskudd for birøkt. Man må være registrert som merverdiavgiftspliktig, og kan levere årsoppgave som landbruksforetak eller ha hatt en samlet omsetning og uttak av avgiftspliktige varer og tjenester på til sammen minimum 20 000 kroner i løpet av de siste tolv måneder, før 
registreringsdatoen 31. juli.

Tilskuddet er ifølge Norges Birøkterlag på 400 kroner per kube. Nedre grense er 25 kuber, og maksimal utbetaling er 
100 000 kroner.

Bienes verden

I Norge er det 51 500 bifolk, forvaltet av drøyt 2 700 røktere, cirka 80 næringsrøktere. Her røktes bier primært for honningproduksjon, cirka 1 000 tonn i året.

Et bifolk består av én dronning, opptil 60 000 arbeidere og noen få hundre droner.

Det går 21 dager fra et egg blir lagt, til en ferdig bie kryper.

Bier som trekker ute, lever i 40 dager.

Bier som arbeider inne i kuben, lever i 200 dager.

Dronningen kan bli fra to 
til fire år gammel.

Bier kan trekke to til tre kilometer fra kuben i jakt på mat.

Et bifolk forbruker mellom 500 og 1 000 kilokalorier i døgnet for å opprettholde virksomheten.

Bienes viktige rolle

I Norge drives birøkting i beskjedent omfang og primært for å lage honning. Andre steder i verden er bihold big business, og bidrar med milliardverdier i moderne landbruksproduksjon.

En tredjedel av all verdens landbruksvekster er avhengig av hjelp fra flittige, små bier for å bli bestøvet og kunne gi avling. Enorme arealer med monokul­turer av nyttevekster skal bestøves på den korte tida plantene blomstrer, og da har ikke den 
naturlig faunaen av ville bier, humler og insekter, muligheter til å få jobben gjort. Derfor fraktes millioner av bi­kuber ut til gigantiske dyrkingsområder, der horder av honningbier bestøver kvadratkilometer på kvadratkilo­meter med frukt- og grønnsakplanter.

Visste du at …

50 000 bier kan pollinere frukttrær over et 4 000 kvadratmeter stort areal? Resultatet avgir minimum 
14 kilo honning.

– Det sier seg selv at honningproduksjon er veldig væravhengig, og en risikosport i så måte. Det er ikke alltid like enkelt å drive butikk på lag med vær og klima, sier Marie Vorum.

SELGER SMART – TJENER MER

På det meste har paret hatt 270 kuber ute. En hard vinter for drøyt fire år siden tok knekken på en del. Nå har de 140 kuber tilgjengelige for honningprodusentene sine. Det gir grunnlag for god omsetning.

Ifølge Honningcentralens egne driftsanalyser anslår de at 150 kuber utgjør ett årsverk. Marie Vorum legger til at det kommer helt an på hvordan honningen blir solgt.

– Selger du grovsilet honning til Honningcentralen, får du om lag 60 kroner per kilo. Selger du honningen finsilet og tappet på glass, til private kunder for eksempel, kan du få over 150 kroner per kilo. Det gir mer arbeid, men det lønner seg helt klart å selge smart i denne bransjen, fortsetter Marie Vorum.

Regnestykket er enkelt: Én kube gir i gjennomsnitt 30 kilo. Med Honningcentralens 60 kroner per kilo, er det 1 800 kroner inn netto.

Selger du privat, med i gjennomsnitt 150 kroner per kilo, ender du opp med en inntjening på 4 500 kroner per kube.

PRIVATE KUNDER

I fjor ble det solgt honning for 450 000 kroner fra Bjørka, hvilket gir 5 500 kroner per kube honning. Som næringsrøktere utgjør tilskuddet over jordbruksforhandlingene 400 kroner per kube. Riktignok må du ha minst 25 kuber for å bli anerkjent tilskudd.

– I driftsanalysene fra Honningcentralen er det regnet fram et dekningsbidrag på 837 kroner per kube. Med privat salg til faste kunder og på messer blir dekningsbidraget en god del høyere, medgir Marie Vorum.

– På messer og Bondens marked er det bevisste kunder som handler lokale produkter, og ofte med solid kunnskap om hva de vil ha. Disse kundene bryr seg i liten grad om pris.

«Selger du grovsilet honning til Honningcentralen, 
får du om lag 60 kroner per kilo. Selger du filsilet honning til private kunder, kan du få over 150 kroner per kilo.»

Annonse

Honningen fra Bjørka selges kun privat. Ekteparet Vorum bruker mye tid i høst- og vinterhalvåret til å reise på messer, hvilket gir god økonomisk avkastning.

VIL SELGE FIRE TONN

Marie og Bjørn Inge Vorum er produsenter på heltid. Som også 80 andre næringsbirøktere her i landet, har Marie og Bjørn Inge det meste av jobben etter at bikubene er hentet inn. Når biene er ferdige i 
frodige områder med – aller helst – bringebærkratt, tas honningen inn på lageret og arbeidet med slynging, siling og tapping tar til.

Når vi er på besøk på Bjørka gård i august, er sommerhonningen for i år allerede ferdiglaget av biene. Nå står flere kuber plassert i lyngterreng i 
Hedmark, siden det ble for tørt på trøndelagskysten for røsslyngen i år.

– Biene holder seg som regel innenfor en sirkel på én kilometers avstand fra kubene. Dermed må vi sikre at tilgangen på nektar er så godt som optimal rundt kubene, sier Marie Vorum.

I år regner de med å selge om lag fire tonn honning. I fjor var det salgstallet 2,7 tonn. Innsalgsbiten er arbeidskrevende, men vel verdt jobben.

Ifølge ekteparet Vorum er det mange godt voksne produsenter i Norge, både på hobbybasis og blant nær­ingsrøktere. Marie Vorum skulle gjerne sett 
at yngre produsenter fant interesse i en – på mange måter – spennende næring.

– I og med at vi tjener bedre på salg vi gjør sjøl, har det blitt en selvfølge at vi gjør alt arbeid med honningen i forkant av eget salg, i stedet for å selge grovsilet honning til Honningcentralen til en lavere pris.

TAKTISK SJOKOLADESALG

For å utnytte honningen, har paret også satset litt på sjokoladeproduksjon, med nettopp honning som fyll­ingrediens.

– Det har tatt seg veldig opp. Vi begynte forsiktig i 2007, og i 2011 solgte vi for 120 000 kroner. I fjor solgte vi for nesten 300 000 kroner.

Marie Vorum understreker at råvarekostnadene her er større enn i honningproduksjonen, men salg av sjokolade tiltrekker kundene på messer og Bondens Marked.

– Sjokoladesalget utgjør helt klart litt taktikk. Selger vi bare honning, kommer det ikke like mange kunder innom som det gjør hvis vi har noe mer å tilby. 
Sjokolade er svært så tiltrekkende og gjør at vi får solgt mer honning, smiler Marie.

VIL HA FLERE KOLLEGER

Bjørn Inge Vorum gikk selv på et nybegynnerkurs, og han anbefaler andre å starte på samme måte.

– Vi anbefaler kurs i regi av lokale birøkterlag. Der får du en innføring i det mest grunnleggende, samt en egen veileder som bistår deg i alle mulige sammenhenger. 
Veilederne er som regel veldig entusiastiske, smiler Vorum.

I Sverige tilbys et toårig heltidsstudium for profesjonell birøkt ved Yrkeshögskolan för biodling. Søkertallet for i år var 1 186, hvor bare 377 søkere fikk plass. 
Den svenske honningproduksjonen dekker bare 
50 prosent av landets antatte behov for honning. 
Studiet er etablert for å få fart på birøkt som næring.

– Hvis dere ser inn i glasskula, hvordan er status på gården Bjørka om ti år?

– Da produserer vi og selger ti tonn honning, og selger nødvendigvis mer sjokolade også. Det er greit å ha flere bein å stå på, i tilfelle vi får sesonger som gir mindre 
honning enn kalkulert, sier Bjørn Inge Vorum. ■

Neste artikkel