Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ammekua er klimaversting

Åtte ganger mer klimagassutslipp fra ammeku enn fra gris

Høyt klimaavtrykk: En kilo slakt fra spesialisert kjøttproduksjon har nesten åtte ganger så stort klimaavtrykk som en kilo svineslakt. Foto:

Ei ammeku som beiter i utmarka sammen med kalven sin virker kanskje intuitivt som en mer klimavennlig form for kjøttproduksjon enn en gris som står inne og spiser kraftfôr hele livet, men slik er det ikke.

Svin er klimavinner

Nibio-forsker Astrid Johansen har gjennomført en LCA-analyse, en livssyklusanalyse, av ulike former for kjøttproduksjon, for å finne klimaavtrykket for ulike kjøttslag.

Forskningen viser at ett kilo svineslakt fra et kombinasjonsbruk har et klimaavtrykk på 4,5 kilo C02-ekvivalenter.

Til sammenlikning har ett kilo storfeslakt fra ammekuproduksjon et klimaavtrykk på 35 C02-ekvivalenter.

Kort beitesesong

For å komme fram til disse tallene har Johansen ikke bare regnet på klimagassutslippene fra selve dyret. Hun har også tatt med alle klimagassutslippene knyttet til produksjonen av innsatsfaktorer i fôrproduksjonen, maskiner, redskaper og bygninger, for ikke å glemme utslipp fra jordet og fra husdyrgjødselspredning. Alt fra stålet i traktoren til dieselen som går med til jordarbeiding og rundballepressing er altså tatt med i klimagassregnestykket.

– På tross av at vi tar utgangspunkt i en effektiv besetning som produserer godt grovfôr til oksene og som har oksene slakteklare etter 16 måneder, ender vi opp med så høye tall for ammekua. En mer ekstensiv produksjon ville trolig fått enda høyere klimagassavtrykk, sier forskeren.

– En viktig del av problemet er at beitesesongen er såpass kort her i landet at man svært sjelden oppnår en beiteandel som er høyere enn 40 prosent på besetningsnivå. Oksene må fôres inne etter at de er seks måneder gamle og kyr og kviger må stå inne store deler av året. Hadde vi hatt åtte måneder beitesesong og fire måneder vinter, hadde vi fått litt penere tall, sier Johansen.

Hun legger til at ammekua ikke scorer noe særlig bedre på andre miljøparameter.

– Ammekua er dårligst i klassen også når man ser på forbruk av fossilt brensel, forsuring og arealbehov per kilo produsert kjøtt, men kommer ikke veldig mye dårligere ut på disse parameterne enn kombinasjonskua.

Må tenke helhetlig

På tross av at Johansens resultater viser at ammekua er en klimaversting, synes ikke forskeren nødvendigvis det er noen åpenbart god løsning å droppe ammekua til fordel for svin.

Annonse

– Når man skal utforme en politikk, må man også se på andre aspekter som selvforsyningsgrad og matsikkerhet. Fra et slikt perspektiv er det mer fornuftig å prioritere storfe framfor svin, nettopp fordi disse dyra kan omdanne fiber, som vi har mye av her i landet, til menneskemat.

Forskeren påpeker at utslipp fra jord og husdyrgjødsel er de store bidragspostene til klimagassutslipp og en rekke andre uønska miljøeffekter i alle former for landbruksproduksjon, og at man heller enn å sette det ene dyreslaget opp mot det andre, bør prøve å minimere disse utslippene.

– Bedre agronomi, miljøvennlig håndtering av husdyrgjødsla, samt økt fokus på bedre fôrutnyttelse, kan bidra til å redusere utslippene, sier Johansen.

Fornuftig med kombinasjonsku

Heller enn å slå et slag for å bytte ut ammekua med gris, vil Astrid Johansen slå et slag for en sterkere satsing på kombinasjonskua, som produserer både melk og kjøtt.

En kilo kjøtt fra melkeproduksjon har et klimagassavtrykk på 16-19 CO2-ekvivalenter, altså nesten halvparten av klimagassavtrykket til ammekua.

En liter melk har et klimaavtrykk på 1,3-1,7 kilo CO2-ekvivalenter, avhengig av avdråttsnivå.

– Ser man bare på klimaavtrykket per liter melk, lønner det seg med høyest mulig avdrått, men ser man melk- og kjøttproduksjon under ett, er det mer hensiktsmessig med mer moderate avdråtter per ku, fordi man da trenger flere dyr og dermed får produsert mer kjøtt i melkeproduksjonen, oppsummerer forskeren.

– Fra et miljøperspektiv bør nok hvertfall 70-80 prosent av storfekjøttbehovet produseres på kombinasjonskua. Kyr som bare produserer kjøtt har stort vedlikeholdsbehov og krever mye mer areal per kilo kjøtt, avslutter forskeren.

Neste artikkel

Livsviktig for dyra og avgjørende for bonden