Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Arvet avlsinteressen etter far

Aleksander drømmer om en plass i avlsutvalget.

Kalvene har egen plass i front av liggebåsrekka. I bakgrunnen går ei lur kvige som enn så lenge er lita nok til å krype inn til kalvene. Foto: Marit Glærum.

Mens kameratene ofte prater om traktor og maskiner, er Aleksander Lillevik mer interessert i å prate ku.

- Jeg er ihuga Charolais-entusiast, smiler han.

I dag driver han både sin egen og farens besetning som til sammen rommer rundt 60 mordyr på Langset gård i Nesna kommune.

NORSK TILLEGGSFÔRING

Flokken går på utmarksbeite fra til september. Når dyra er inne har Aleksander valgt å erstatte kraftfôr med Maxammon-behandla korn. Oksene som fôres opp til slakt får fri tilgang mens kyrne får tildelt litt når de har kalvet.

- Det har fungert veldig bra. Tilveksten på dyra er veldig god, dessuten syns jeg det er rimelig at vi prøver å bruke norsk fôr når vi kan, poengterer han.

GODE OKSER

Uavhengig av fôr har helse vært et av de prioriterte målene for avlsarbeidet i besetningen.

- Pappa startet tidlig med systematisk avlsarbeid på rasen. Jeg ønsker å følge opp og bygge videre på den innsatsen som er gjort, sier den unge bonden.

Seminandelen har alltid vært høy i flokken til Lillevik som har Oppegård som oppdretternavn. Både norsk og fransk semin fra ungokser og eliteokser blir brukt. Det går også flere embryodyr i gjengen. Det gode avlsarbeidet har gitt seg utslag i at det har kommet både eliteokser og flere seminokser fra Oppegård. 2002-oksen Tayler av Oppegard blir omtalt som ekstremt sterk på moregenskaper både på kalvingsevne og kapasitet til å avvenne tunge kalver. Den kollete oksen Ceylon av Oppegård var den mest brukte eliteoksen av Charolais i 2012 med veldig gode tall på avkommenes fødselsforløp.

FRAMTIDA

Annonse

Innen en treårsperiode skal Aleksander ta over besetningen til faren og hele gården. Ved siden av å drive kjøttproduksjon og godt avlsarbeid i egen flokk ønsker han å etter hvert kunne bidra for Charolais-rasen nasjonalt.

- Jeg håper at jeg for eksempel kan bli en del av avlsutvalget. Det hadde vært bra, smiler den unge entusiasten.

Vil du lese mer om den unge avlsspira kan du gjøre det i Norsk Landbruk nummer 15 som er ute nå!

LES OGSÅ: Reiser seg fra aska.

LES OGSÅ: Jevn økning på semin.

LES OGSÅ: Gigantokse på Gol.

Neste artikkel

Første gang med funn av fotråte i Bjerkreim