Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bedre svinegenetikk med genomisk seleksjon

HAMAR: Genomisk seleksjon har gjort at pilene peker i riktig retning for svineavlen, kunne Norsvins Olav Eik-Nes fortelle på årsmøtet.

Lavt fôrforbruk: Administrerende direktør i Norsvin Olav Eik-Nes viste årsmøtet hvordan genomisk seleksjon hadde gjort at de nå i forsøk hadde duroc med et fôrforbruk ned i to kilo per kilo tilvekst.

– Siden 2014 har tilvekstpotensialet på durocen økt med 100 gram per dag, og har i forsøk hatt fôrforbruk under to fôrenheter per kilo tilvekst. Samme ser vi på purka der antall avvente har økt fra 23,6 i 2014 til 25,9 i 2016, samtidig som døde fram til avvenning har gått ned fra 15,3 til 12,7. Det har vært en dramatisk endring siden 2014, og det er takket være bruken av genomisk seleksjon, forklarte administrerende direktør Olav Eik-Nes.

Det var under generaldebatten på årsmøtet til Norsvin at Eik-Nes gikk igjennom hvordan avlen både på duroc og på TN70-purka hadde utviklet seg de siste tre årene. Og en av dem som hadde erfart reduksjon i dødelighet, var svinebonde og Norsvins utsending fra Nordland, Trond Mehus. Han og kona Sissel ligger jevnt og vaker på Ingris-toppen, både på antall avvente og tilvekst i smågrisperioden, men på tross av det, har de hatt problemer med høy dødelighet fram til avvenning.

– Vi lå på en dødelighet på 14 prosent og trilla fort ut et par trillebårer med døde smågriser per pulje. Men jeg har vært vrang og brukt landsvin far-rase, og nå har jeg bytta til duroc far-rase. Vi har kommet ned på fem prosent tap og i den siste pulja bare to prosent. Nå er det bare så vidt vi fyller bunnen av ei trillebår, sa Mehus.

Han har allerede lagt om til SPF-produksjon og var, sammen med blant annet Hans-Ole Sætra Erikstein fra Telemark, kritisk til Norsvin sin visjon om at Norge skulle bli første land i verden med 100 prosent SPF-produksjon.

– Skjønner Norsvin hva som må til for å gå fra konvensjonell produksjon og til SPF? Jeg har vært igjennom denne prosessen og vasket alt i fjøset, tatt opp rister og vasket kanaler, og fått fjøset godkjent både før og etter vasking.

Annonse

I tillegg pekte han på at det må et mottaksapparat på plass i den andre enden, i form av slaktegrisplasser til å ta imot all SPF-grisen.

– Bare det å blande SPF-gris fra to produsenter, er problematisk, da det kan føre til sykdomsutbrudd. Når det er sagt, har jeg veldig tro på SPF-gris som har 10 til 15 prosent lavere fôrforbruk, som igjen gir mindre fôrtransport og vil være viktig for den pågående debatten om det grønne skiftet, sa Mehus.

Til det svarte Eik-Nes at Norsvin var veldig ydmyke når det kom til visjonen om 100 prosent SPF-gris, men at det også måtte være mulig å sette seg hårete, eller bustete, mål. Noe svinebøndene med stor suksess har gjort før.

– For en del år siden fikk jeg kjeft for Norsvin sitt mål, om at vi skulle utrydde skabb fra norske besetninger, da det skulle være for dyrt og vanskelig å gjennomføre. Men vi fikk til det òg. Vi jobber nå med en plan både for økonomien og med modeller for etablering og gjennomføring av visjonen om 100 prosent SPF-gris. Det er ingen andre land i verden som har mulighet til å gjennomføre noe sånt og faktisk lykkes, sa Eik-Nes.

Neste artikkel

Dobbelt så høy dødelighet hos frittgående høns