Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Billig løsdrift for lite melkebruk

Løsdriftsfjøs til små besetninger kan la seg gjøre. Sissel Langørgen fra Byneset har lagt om til løsdrift for 13 årskyr til 2,7 millioner kroner.

Sissel Langørgen på Byneset i Trondheim valgte en rimelig løsning for melkefjøset sitt. Foto: Liv Jorunn D. Sagmo

Sånn skal jeg ha det, sa Sissel Langørgen, og la den hjemmelaga fjøstegninga på bordet til Landbruksrådgivinga en høstdag i 2016. Hun hadde tenkt lenge og nøye over dette. Lest artikler og besøkt kollegaer som hadde funnet smarte løsninger. Tegnet og målt opp med blyant og linjal.

Men denne historien kunne kanskje ha stoppet her. For skepsisen blant rådgiverne var stor da bonden fra Byneset lanserte planen om løsdrift for 13 årskyr, uten å øke antall dyr eller melkekvota.

– Skepsisen gikk nok på kost/nytte-funksjonen, at hun ikke ville utvide, men tok en såpass stor investering likevel, sier byggteknisk planlegger, Jan Arve Langørgen i Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag.

Før hver melking må spaltene skrapes. Foto: Liv Jorunn D. Sagmo.

Inn på tunet gjør det mulig

– Mange har spurt meg hvordan jeg våger å bygge ut så smått, sier Sissel.

Svaret er enkelt. Hun er en mangesysler som produserer melk, potet og høy til hesteeiere, pluss at hun har en Inn på tunet-kontrakt med Trondheim kommune. Sist sommer begynte i tillegg Sissels samboer med birøkt.

– Men jeg kunne ikke ha levd av fjøset alene. Fjøset betaler for seg selv, mens Inn på tunet betaler maten jeg setter på bordet, sier hun.

Vrir støtten

Nye retningslinjer i Innovasjon Norge fra 2018 skal gjøre det enklere for små melkebønder som Sissel Langørgen å få investeringsstøtte til ombygging til løsdriftsfjøs. De såkalte IBU-midlene (Midler for investering og bedriftsutvikling) skal i større grad vris over til bruk som har mellom 15-30 melke¬kyr, forteller Johan Helge Sandberg, som er senior¬rådgiver innen landbruk hos Innovasjon Norge i Trøndelag.

– Bakgrunnen for dette er jordbruksoppgjøret i fjor, da det ble forhandlet inn en økt satsing på små og mellomstore bruk, forteller Sandberg.

Annonse

De nye retningslinjene skal nå favorisere de mindre melkebrukene, men så langt har det kommet inn svært få søknader til Innovasjon Norge i Trøndelag fra denne gruppa. Sandberg tror han vet årsaken.

– Det er et stort trøkk på å investere i robot og effektivisere arbeidet. Og skal du få lønnsomhet i drifta etter store investeringer, er det krevende å få til uten å øke produksjonen.

Sissel melker fortsatt på gamlemåten, men må være forsiktig hvor hun setter fjøskrakken så den ikke kommer mellom spaltene. Foto: Liv Jorunn D. Sagmo

Melking på «gamlemåten»

Fjøset på gården til Sissel var fra 1982 og var opprinnelig bygget for ti prosent påsett, og det ga ikke den fleksibiliteten hun ønsket for oppstalling av ungdyra.

I et fagblad leste Sissel om et melkebruk i Sogn og Fjordane, som hadde bygget om et båsfjøs som lignet hennes eget.

Mens hun satt på fjøskrakken og melka, kom ideen om hvordan påbygget skulle utformes og hvordan hun kunne utnytte hver kvadratmeter av gammelfjøset på best mulig måte. Det skulle bygges i bredden. Hun skulle beholde fôrbrettet, bygge to liggebåsrekker Og kyrne skulle melkes på «gammelmåten», i fangfront ved fôrbrettet, med gjenbruk av skinner og melkeorganer.

– Jeg valgte bort melkegrav, fordi arealet ville stå ubrukt en stor del av tida. Når jeg melker på «bås», utnytter jeg området kyrne bruker hele dagen, sier Sissel.

Les hele artikkelen og se fjøstegningene i Norsk Landbruk nummer tre. Der kan du også lese om arbeidsflyten i fjøset og overraskende hindringer underveis i byggearbeidet.

Har du ikke abonnement? Det kan du skaffe her!

Kjøp enkeltblader elektronisk her!

Neste artikkel

Geno skal undersøke all importert storfesæd for Mykoplasma bovis