Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Flytta ut for å få skikk på kalvestellet

Fikk problemer med kalvehelsa i storfjøset.

Erling Reinfjord valgte å flytte kalvene ut i kalvehytter i forsøket på å få bukt med kalvehelseproblemene. Foto: Dag Idar Jøsang

Da Bjarne Reinfjord bygde nytt fjøs i 2006 brukte han Pippi Langstrømpe sin sko-strategi. Melkekvoten var på 200 tonn, men fjøsen var romslig nok til å vokse i.

Melkekarusellen med plass til 20 kyr ble et lykkelig valg. I stedet for å sprenge kapasiteten i en melkegrav eller til roboten har det bare vært å melke en omgang til i karusellen.

Bjarne Reinfjord tenkte langt fram da han bygget storfjøset i 2006. Foto: Dag Idar Jøsang

– I dag har robotene blitt stabile og gode, men det var ikke bare gleder med dem for elleve år siden. Men karusellen har vært fleksibel for drifta vår, forteller melkebonden.

Kvoten ble raskt doblet opp til kvotetaket for enedrifter på 400 tonn, og senere gikk han i samdrift og økte produksjonen i fjøset til 750 tonn. I dag er samdrifta opphevet og kvoten økt opp til kvotetaket på 900 tonn.

– Vi har kunnet øke fra 200 tonn til 900 tonn melk uten å gjøre om på noe. Det har bare vært å melke en omgang til i karusellen, sier Reinfjord.

Melkekarusellen fra Westfalia har vært fleksibel når kvoten har blitt økt fra 200 til 900 tonn melk. Foto: Dag Idar Jøsang

Forutsetningen da fjøset ble bygget var å fylle det med slakteokser, men etterhvert som antallet kyr har økt har antallet slakteokser blitt mindre og mindre. I dag har østfoldbonden 150 kalvinger i året, og må selge livdyr til andre.

Annonse

Men selv om fjøset, melkesystemet og fôringa har vært fleksibel har ikke alle sider ved veksten vært uproblematisk. På et tidspunkt begynte kalvehelsa å bli et stadig større problem. Han ble aldri kvitt den smittsomme kalvehosten, og sykdommen førte til at melkeytelsen gikk ned. Kalveavdelingen ble bygget om både en, to og tre ganger.

Etter at kalvene har flyttet ut skal den gamle kalveavdelingen nå bygges om til kalvingsavdeling. Her skal vordende mødre få slippe inn når det nærmer seg termin. Foto: Dag Idar Jøsang

– Det hjalp, men det ble aldri helt bra. Det er frustrerende når du strever etter å gjøre ting rett med både råmelk og fôring og likevel ikke får det til. Vi har hatt perioder der alt har sett utrolig bra ut, men så har vi fått et tilbakeslag igjen.

For et par år siden fikk sønnen, Erling, ansvaret for å ta nye grep for å få skikk på kalvehelsa, og i fjor investerte de i melketaxi og flyttet kalvene ut i kalvehytter og iglo.

Etter at melketanken ble flyttet ut har det blitt god plass til kalvekjøkkenet. Foto: Dag Idar Jøsang

– Nå skal vi snart inseminere de første kvigene som ble flyttet ut, og gleder oss til å se resultatene når den generasjonen kalver, sier Erling Reinfjord.

Hele historien, og hvordan det nye driftsopplegget fungerer og hvordan det har gått så langt kan du lese om i Norsk Landbruk nummer 8, som er hos våre abonnenter i løpet av uka.

Abonnerer du ikke på Norsk Landbruk? Da kan du bestille abonnement her.

Neste artikkel

Ser på strategier i storfeproduksjonen