Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Folk som ikke veier kalver har null kontroll

44 prosent av kalvene blei veid ved fødsel, og kun 19 prosent ved avvenning.

Å veie kalver er helt avgjørende å ha kontroll på hvilke kyr som avvenner flest kilo kalv. Illustrasjonsfoto: Dag Idar Jøsang

Kun 19 prosent av kalvene blir veid ved avvenning. Kristian Heggelund mener at de som ikke veier kalvene ved fødsels- og avvenning ikke vet hva de driver med.

– Jeg skjønner ikke hva slags driftsstyring man har når man ikke veier kalvene ved fødsel og avvenning. Hva slag kontroll har du på at fôringa fungerer optimalt fram mot slakting, eller om kvigene er store nok til å bedekkes? Å ikke veie ved fødsel og avvenning er det samme som å stikke fingeren i været og bare anta, og det er ikke godt nok i en produksjon som er så marginal som ammekuproduksjon, mener jeg.

Kristian Heggelund skjønner ikke at man kan drive ammekuproduksjon uten å veie kalvene ved fødsel og avvenning. Foto: Camilla Mellemstrand

Ordene tilhører Kristian Heggelund, som er fagansvarlig for avl i Tyr. I følge årsmeldingen til storfekjøttkontrollen ble det rapporter inn 29 418 fødselsvekter i fjor, noe som tilsvarer 44 prosent av alle nyfødte kalver i ammekuproduksjonen. Tallet synker til 19 prosent når spørsmålet er hvor mange som måler vekta etter 200 dager, mens 14 prosent målte 365-dagersvekt. Andelen som veier var akkurat den samme i 2017 som i 2016.

Hvor flinke bøndene er til å registrere vekter varierer mye fra rase til rase. Aller flinkest til å veie fødselsvekter var bøndene med limousin. Her ble to av tre limousinkalver, eller 67 prosent, veid ved fødselen. Limousin-bøndene er derimot ikke like flinke til å veie kalvene ved 200 og 365 dager. Da var andelen henholdsvis 18 og 14 prosent i 2017.

200-dagersvektene er det bønder med kjøttsimmental og angus som er ivrigst på å veie, der andelen er henholdsvis 25 og 24 prosent.

Når vi kommer veiing av årsgamle kalver er det tiroler grauvieh som har høyest andel med 20 prosent, mens både angus og kjøttsimmental ligger på 19 prosent andel.

Kilde: Årsmeldingen til storfekjøttkontrollen, Animalia

Det er to årsaker til at alle bør veie kalvene ved fødsel og avvenning på 200 dager. Den ene er fordi vekta kan brukes som et viktig verktøy i produksjonen til den enkelte, og den andre at jo flere registreringer desto lettere er det for avlsorganisasjonen å drive godt avlsarbeid.

– Jeg er drittlei telefonene fra ammekubønder som skylder på okser som gir for store kalver på kviger, når problemet er at kvigene var hundre kilo for lette da de ble bedekket, fordi de ble fôret for dårlig. Da har man ikke god nok styring på produksjonen. Det er det samme som at en melkeprodusent ikke har kontroll på hvor mye melk de leverer eller en sauebonde som leverer lam til slakt uten å veie lammet for å sjekke om det er slaktemodent, sier Heggelund.

Annonse

Han viser til at de proffe storfekjøttprodusentene også veier 365-dagersvekt for å vite hvor man ligger i løypa med tanke på slaktetidspunkt.

– 365-dagersvekta er ikke så avgjørende for oss i Tyr, fordi det er stor korrelasjon med slaktevekta, men som styringsverktøy i egen drift er det viktig å styre slaktetidspunkt etter slakteprosent og levendevekt for å få det optimale ut av dyret. Å anta hvilke okser som er slaktemodne, hvilke kyr som avvenner de beste kalvene eller om kvigene er store nok til å bedekkes, er ikke godt nok.

Heggelund mener at mange vil få seg en overraskelse når de tar i bruk vekt som et styringsverktøy. Hans opplevelse etter talløse gårdsbesøk er at de fleste ammekubøndene som ikke bruker vekt til å skaffe seg systematisk oversikt over produksjonen fort peker på den eldste oksekalven når de blir spurt om å plukke ut den fineste kalven.

Det viktige er å identifisere de mødrene som melker mest, eller sagt på en annen måte: Å identifisere mødrene som avvenner de største kalvene. Det må samtidig korrigeres for mors alder, siden en mor på 2-3 år enda ikke er ferdig utvokst.

– Mange som kjøper livdyr ser gjerne etter den største, fineste og feiteste kua. Den som er mest kjøttsatt fordi en stor ku ofte vil gi en stor kalv. Men da går vinninga fort opp i spinninga, for en ku som veier 1 000 kilo eter mye mer fôr enn en ku på 700 kilo. I Europa er det mer vanlig å bruke kilo avvent kalv per kilo levende ku. Spesielt i krysningsbesetninger. I Storbritannia har de et mål om at kalven skal veie 55 prosent av moras vekt ved avvenning, forteller han.

Denne vekta står i behandlingsboksen i et sorteringsanlegg og er eliteklassen, men man kan også få vekter ned i 15 000 kroner. Foto: Dag Idar Jøsang

Den billigste løsningen for den som vil investere i en vekt er å kjøpe to vektbjelker. Det kan koste rundt 15 000 kroner. En behandlingsboks med en avansert vekt kan kanskje koste opptil 70 000 kroner.

– De fleste vil tjene inn en vekt ganske snart, for pengene renner fort ut mellom hendene på deg om du ikke har kontroll på hvilke mødre som gir de beste kalvene, sier Kristian Heggelund.

Neste artikkel

Fryktar konfliktar mellom folk og fe på beite