Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fôrer halvt om halvt med halm og gras i miksen

På Nes har de fôret med luta halm siden krigen. Nå kan det bli løsninga for flere igjen.

Hos Simen Hulleberg får kyrne en rundball med dyppluta halm og en rundball med grassurfôr i blandingen. Alle foto: Dag Idar Jøsang

Luta halm kan bli redninga for mange bønder som mangler fôr denne vinteren. Hos Simen Hulleberg har luta halm vært en del av fôrrasjonen i mange tiår.

Å gjøre halm spiselig for kua er en enkel, men ganske arbeidskrevende prosess. Hver halmball må ligge et par timer i et lutbad, og så renne av seg.

– Det er litt ekstraarbeid, men med 100 fôren­heter i hver bunt blir det mye fôr av det. Vi lager fôr av 1 400 halmballer i året, og da gir det 140 000 fôrenheter, forklarer Simen Hulleberg i Øvre Gjestvang Samdrift.

Den ene tanken inneholder svartlut og de to andre er til å dypplute halmballene i.

PRIORITERER JORDA TIL MENNESKEMAT

Med 600 dekar jord som strekker seg ned mot Mjøsa, kunne han ha gjort det lettvint for seg selv og dyrka gras til både kyr og ungdyr. Hedmarkingen har en melkekvote på 513 tonn, har vel hundre kalvinger i året og fôrer opp alle oksekalvene selv. At han fôrer halvt om halvt med grassurfôr og luta halm, og bruker drank og mask i tillegg, gjør at han greier seg med 130 dekar til grasproduksjon. På resten av de 600 dekar store arealene på Nes kan han da dyrke 350 dekar korn og 160 dekar poteter.

– Jeg bor i et område som kan dyrke matvekster, og har valgt å dyrke mest mulig korn og poteter, forteller han.

Etter to timer i lutbadet får halmballene renne av seg til dagen etter.

Bestefaren begynte å eksperimentere med luting av halm allerede på 1930-tallet, og gården var med i fellesluteriet i bygda helt fra starten på 50-tallet. Men rundt 1990 kom nye miljøkrav, som gjorde at man ikke fikk lov til å slippe skyllevannet ut i Mjøsa. På Øvre Gjestvang valgte de derfor å bygge sitt eget dypplutingsanlegg.

KÅLROTLAGER BLE LUTESTASJON

I det gamle kålrotlageret står det tre tanker. Den ene inneholder svartlut, og de to andre er til å lute halmballer i. Prosessen foregår slik at det legges to rundballer oppi karene. Det tar rundt et kvarter å fylle på med svartlut, og med tusen liter vann og 25 kilo kaustisk soda i pulverform. Etter at halmen har godgjort seg i blandinga i to timer, tappes luten av, og ballene får ligge å renne av seg til dagen etter.

For hver gang må tanken med svartlut etterfylles med tusen liter vann og 25 kilo kaustisk soda.

– Da har luten brutt ned ligninet i halmen, og gjort den fordøyelig for kua. Tidligere ble halmen skyllet i reint vann, men det gjør vi ikke lenger. Jeg fester en silograbb til ballen og heiser den rett opp i fôrmikseren. Det er viktig å bruke 2,5 omganger med nett på rundballen for at den ikke skal revne på veien, for den blir ganske tung, forteller Hulleberg.

Om kyrne får velge mellom luta halm og grassurfôr, er det ingen tvil om at de foretrekker grassurfôret. Derfor er det viktig å blande fôret godt, slik at dyra ikke får sjansen til å sortere på fôrbrettet, eller hver for seg.

Drifta på gården

Melkeproduksjon med kvote på 513 tonn og fullt påsett. Korn og poteter.

620 dekar dyrka jord, derav 350 dekar korn, 160 dekar poteter og 130 dekar gras.

– I det gamle fjøset ga jeg den luta halmen i krybba sammen med potetsuppa. Da spiste de den som bare det. Men etter at vi begynte med halm i mikseren, vil ikke dyra ha det i suppa fordi det blir en grøt av det. Hvis det skal fungere sammen med drank, må halmen ha lange strå, sier han.

TÅLER HALVT OM HALVT MED HALM OG GRAS

I tida da Norges Vel gjorde forsøk, mente de at mindre enn halve fôrrasjonen skulle bestå av luta halm i forhold til grassurfôr. I tillegg tilsatte de proteinkonsentrat for å kompensere for manglende protein i halmen. Da opprettholdt kyrne den samme ytelsen som kyr som bare fikk grassurfôr. Simen Hulleberg mener at dyra tåler mer luta halm enn det.

Fra dypplutingstanken kjøres halmballen på en skinne og slippes rett oppi fôrmikseren.
Annonse

– Tidligere brukte jeg et silohiv med grassurfôr, som tilsvarte rundt 1,5 rundballer, sammen med en ball med halm. Nå bruker jeg en ball med grassurfôr og en ball med luta halm, og i praksis merker jeg ikke noe på ytelsen. Jeg merker heller ingen forskjell på fett og protein. Strand Unikorn har vært her og vasket møkk, og prøvene viste at det omtrent ikke var noe ufordøyd i prøvene, noe som viser at fordøyeligheten og fôropptaket er bra.

For å unngå varmgang, og alltid ha ferskt og godt fôr til dyra, blander Hulleberg fôr to ganger en dag, og én gang den neste.

Tidligere serverte Simen Hulleberg halmen sammen med drank, men nå blander han halmen sammen med grassurfôr og mask.

– Jeg kunne ha laget større blandinger, men det blir fort varmt om sommeren, og da blir det bare liggende mer igjen på fôrbrettet som må kastes til slutt, forteller han.

PRIORITERER KJØTT OVER MELKEYTELSE

Driftsopplegget til Øvre Gjestvang Samdrift hviler på to viktige forutsetninger: Mest mulig av jorda skal brukes til å dyrke menneskemat, mens dyra fôres på en stor andel alternative fôrmidler, samt at kjøttproduksjon prioriteres framfor høy ytelse. Melkeytelsen til NRF-kyrne ligger på 7 400 kilo EKM, og hvert år blir det født vel hundre kalver i fjøset.

– Å fylle kvota, som akkurat nå er 513 tonn, med elitemelk, er det viktigste, sammen med kjøttproduksjonen. Vi leverer rundt 30 tonn kjøtt i året.

– Vi inseminerer gjerne kyr som vi kanskje burde ha slakta, og lar de i stedet få en kalv til og slakter dem etter det. Det er det vi tjener penger på, ikke ha en høyest mulig avdrått. Jeg er fornøyd med å ligge rundt gjennomsnittet med å fôre med halm og biprodukter, sier Simen Hulleberg.

MÅ ALLTID BRUKE VERNEBRILLER

Det eneste Simen Hulleberg vil advare mot når det gjelder kaustisk soda og lut er at man skal bruke vernebriller.

– Å få lut på huden er ikke farlig. Det er nesten som såpe, og begynner det å svi er det bare å skylle bort vann, forteller han.

Man skal være litt mer forsiktig med kaustiksodaen når man blander opp et nytt kar. Da er det viktig å bruke vernebriller, og helst også hansker.

– Hvis du får et korn med kaustisk soda på øyet er det viktig å få skylt øyet med store mengder vann med en gang, og komme seg på sykehus. Jeg har gjort det to ganger, og den andre gangen var det litt flaut å svare på spørsmålet om hvorfor jeg ikke hadde brukt vernebriller. Nå bruker jeg alltid vernebriller. Hansker skulle jeg nok vært flinkere med. De har litt for lett for å bli borte, sier han.

Når halmen er godt blandet sammen med grassurfôret greier ikke dyra å sortere på fôrbrettet.

PRIORITERER KJØTT OVER MELKEYTELSE

Driftsopplegget til Øvre Gjestvang samdrift hviler på to viktige forutsetninger: Mest mulig av jorda skal brukes til å dyrke menneskemat, mens dyra fôres på en stor andel alternative fôrmidler, samt at kjøttproduksjon prioriteres framfor høy ytelse. Melkeytelsen til NRF-kyrne ligger på 7 400 kilo EKM, og hvert år blir det født vel hundre kalver i fjøset.

– Å fylle kvota, som akkurat nå er 513 tonn, med elitemelk, er det viktigste, sammen med kjøttproduksjonen. Vi leverer rundt 30 tonn kjøtt i året.

– Vi inseminerer gjerne kyr som vi kanskje burde slakta, men lar de i stedet få en kalv til og slakter dem etter det. Det er det vi tjener penger på, ikke ha en høyest mulig avdrått. Jeg er fornøyd med å ligge rundt gjennomsnittet med å fôre med halm og biprodukter, sier Simen Hulleberg.

Neste artikkel

Kraftig fôrdytter løfter fôret inntil krybbekanten