Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Forsknings-dugnad på genredigering

Kan gi hanngris uten rånelukt.

Økt kunnskap: Norsvins Eli Grindflek leder det fireårige forskningsprosjektet som skal bygge norsk kunnskap og kompetanse på genredigering. Foto: Elin Fugelsnes

– Det blir en norsk dugnad for å øke kunnskapen på genredigering i landbruket. Vi skal blant annet se på rånesmak hos gris, kollethet i storfe, tørråteresistens i potet og luseresistens hos fisk forklarer Norsvins Eli Grindflek.

Prosjektet har fått det klingende navnet GENEinnovate og har fått ni millioner kroner fra Norges Forskningsråd og ni millioner kroner fra næringsaktørene Norsvin, Geno, AquaGen og Graminor. Prosjektet ledes av Norsvin og Grindflek og har i tillegg med seg både NMBU og Bioteknologirådet på laget.

– Bioteknologirådet skal sikre oss en god og ryddig prosess opp mot lovverket og se på de etiske aspektene ved bruk av genredigering, og de vil sikre kommunikasjon og trygghet rundt teknologien både ut mot forbrukere og mot resten av landbruket, forklarer Grindflek.

Annonse

De praktiske forsøkene vil foregå på cellenivå i laboratoriet på NMBU der forskerne vil se på om det er mulig å redigere bort enkelte egenskaper, som rånelukt. Genredigering vil ikke være et praktisk verktøy for egenskaper som styres av flere gener, men skal brukes spesifikt på egenskaper som kan styres av få gener. Egenskaper som har vist seg vanskelig å selektere bort i tradisjonell avl.

– Prosjektet skal gå over fire år og målet er at vi skal bygge opp et norsk forskningsmiljø som driver med genredigering innen landbrukssektoren og at vi etablerer teknologiplattform for fremtidige forskningsprosjekter. Vi håper også det dette kan gjøre at kompetansen på genredigering både ute hos forbruker og i de landbrukspolitiske organisasjonene er hevet, forklarer Grindflek.

Samarbeidsprosjektet springer ut fra en næringsklynge basert i Hamar som har som mål å fremme trygg og bærekraftig matproduksjon.

– Et annet langtidsmål med denne forskningen er at vi en dag kan få en gris som ikke trenger å kastreres, hvis vi kan redigere genene som gir rånelukt på kjøttet, sier Grindflek.

Neste artikkel

Afrikansk svinepest sprer seg i Kina