Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fotfølger beitedyra

Utmarksbeiting påvirker det biologiske mangfoldet.

NIBIO vil få mer kunnskap om hvordan dyr på utmarksbeite påvirker det biologiske mangfoldet. Foto: Dag Lauvland.

Beitedyr i utmarka vandrer over store avstander og sprer plantemateriale og frø fra ett område til et annet. Hanne Sickel, Ellen Svalheim og flere av forskerne i NIBIO har fulgt beitedyra for å se hva de spiser, og hvordan beitinga påvirker det biologiske mangfoldet i utmarka.

OBSERVERT I MATFATET

Med kun tre prosent dyrka mark i Norge, er det ikke vanskelig å se at utmarka har betydd mye og fortsatt utgjør en stor ressurs for landbruket. I ei uke fulgte forskerne GPS-merkede sauer og storfe i utmarka i Valdres. De samlet data på dyrenes atferd som hvor ofte de beitet, hvilte og beveget seg. De registrerte blant annet hvilke planter dyra beitet på, om de brukte gamle ferdselsstier i utmarka og hvor langt de gikk.

BEITEDYRA TRENGS

I overkant av en fjerdedel av rødlisteartene er kulturavhengige arter som er avhengig av tradisjonelle skjøtselsformer som beiting.

– Mye av dette kulturavhengige biomangfoldet er i dag å finne i utmarka, sier Ellen Svalheim, kulturlandskapsforsker i NIBIO.

Svalheim advarer om at effekten av å ta bort beitedyra vil være mer alvorlig for det biologiske mangfoldet enn man kanskje har vært klar over.

- Beitedyra forsinker for det første gjengroingsprosessen. Men i tillegg tar de med seg frø og bidrar til plantespredning, sier hun.

BLIR MED DYRA

– I følge våre resultater spres omtrent 45 prosent av artene vi fant langs stølsveiene gjennom avføring til dyr. Nest viktigst var spredning forårsaket av mennesker eller menneskelig aktivitet, som for eksempel hjemkjøring av høy. Spredning som skjer ved at frø fester seg på dyr og etterhvert faller av, var omtrent like viktig som spredning med mennesker, sier Svalheim.

SKAL ANALYSERES

Annonse

Forskerne skal bearbeide alle innsamla GPS-data og data fra atferdstudiene. I dette ligger svaret på hvordan beitedyra har brukt landskapet og hvilke vegetasjonstyper de har foretrukket.

– Vi vet noe om hvordan planter spres. Men hvordan denne spredningen påvirker det biologiske mangfoldet, må vi vente til høsten med å få svar på, sier Svalheim.

Les hele saken her!

LES OGSÅ: NLR tester såmaskiner.

LES OGSÅ: Ole Bjørner har gentesta 57 kviger.

Neste artikkel

Første gang med funn av fotråte i Bjerkreim