Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fra 2020 blir det kompetansekrav for alle som har produksjonsdyr

Mattilsynet har bedt næringa lage kompetansekurs for dyreeiere.

Fra 2020 skal det stilles kompetansekrav til alle som eier produksjonsdyr. Mattilsynet har bedt næringa utarbeide et kursopplegg, som de skal godkjenne. Foto: Dag Idar Jøsang

Ny dyrehelseforskrift, som skal forebygge sykdom hos dyr, trådte i kraft 1. juli i år.

Endringene er til dels omfattende og det lages nå veiledningsmateriell til bransjen for å sikre at reglene blir forstått.

Smittevernplan og kompetansekrav

Mye videreføres fra den gamle forskriften,men en del er nytt.

Viktige endringer i regelverket er:

Det innføres karenstid for flytting av storfe, svin og lamadyr

Dyreholdere får større ansvar for forebyggende helsearbeid. Viktige stikkord her er skriftlig smittevernplan, særskilte hygienekrav i næringsrettede dyrehold og kompetansekrav.

Ifølge Tine har Mattilsynet bedt næringen om å lage kompetansekurs for dyreeiere, som Mattilsynet skal godkjenne.

Annonse

Dette kurset er under utarbeidelse, men er ikke ferdig. Kompetansekravet skal ikke trå i kraft før 2020.

– Det gjenstår også å få avklart hvilke av eksisterende og tidligere arrangerte kurs for dyreeiere som eventuelt kan tilfredsstille kompetansekravet, skriver Tine på sine nettsider.

Prioriterer småferegelverk

Mattilsynet er ikke ferdige med en veileder til hele forskriften til den trer i kraft den 1.juli i år, men jobber fortløpende med dette.

– Det er store endringer på regelverk for flytting av småfe, og vi har derfor prioritert å lage veiledningsmateriell til dette i første omgang. Vi håper dette er klart i god tid før høsten, når høysesongen for flytting av småfe begynner, skriver Mattilsynet i en pressemelding.

– Vi ønsker også å ha ferdig veiledningsmateriell for det som er nytt til sammenlignet med regelverket vi har hatt før, for eksempel bestemmelsene om smittevernplan, karenstid og krav til forebyggende helsearbeid i næringsretta dyrehold.

Bedre å forebygge enn å reparere

Mattilsynet understreker at norsk dyrehelse er veldig god og at målet med forskiften er å bevare denne statusen.

– Skal vi beholde den gode dyrehelsen må vi tenkte forebygging av sykdom fremfor bekjempelse. Å forebygge sykdom vil alltid være mindre kostbart enn å bekjempe den. I tillegg gir forebygging bedre dyrevelferd, et etisk forsvarlig dyrehold og bedre økonomiske forutsetninger for det norske landbruket, oppsummerer Mattilsynet.

Dyrehelsa er under press blant annet fordi mennesker reiser mer og tar med seg bakterier og smittestoffer tilbake, landbruket etterspør nye arter eller raser av dyr, og tempoet på omsetning av dyr har økt.

Neste artikkel

Bekymret for de gamle rasene