Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Geno og Tyr i klinsj om pris på kjøttfesæd

Fra 1.mars økte prisen på kjøttfesæd med 60 kroner per strå. Det faller i dårlig jord hos de spesialiserte kjøttprodusentene.

Ammekuprodusent Kristian Hovde (t.h) er blant bøndene som har hissa seg opp over at Geno krever 60 kroner ekstra per strå med kjøttfesemin. Her har han besøk av semintekniker Klaus Skogen.

Etter at prisen på kjøttfesæd har stått stille i en årrekke har Tyr og Geno nylig avsluttet seks måneder med temperaturfylte forhandlinger om prisen på kjøttfesæd.

Begge parter innrømmer at forhandlingene har vært krevende.

Krevde 90 kroner

For fem år siden ble det bestemt at Geno skulle få 60 kroner per strå med kjøttfesemin for å dekke sine utgifter til sædproduksjonen, mens Tyr skulle få 140 kroner til å dekke avlsarbeidet.

Ifølge Geno ble det bestemt at prisene skulle reforhandles når det ble solgt 20 000 doser kjøttfesæd.

I forhandlingene mente Geno at de trenger 90 kroner ekstra per solgte strå for å dekke sine kostnader. Det kunne Tyr overhodet ikke gå med på. Tilslutt endte man opp med en prisøkning på 60 kroner for hver dose kjøttfesemin, som i sin helhet skal gå til Geno.

Uenige om felleskostnader

Striden dreier seg i bunn og grunn om Genos kostnader ved å produsere sæden og hvor stor del av Genos felleskostnader som bør belastes bønder som inseminerer med kjøttfe.

– Geno har nok folk som er gode på økonomi til at det ikke er troverdig at de har tapt penger med en inntekt på 60 kroner per strå med kjøttfesæd. Vi aksepterer at prisen må opp etter fem år, men vi har ikke sett noe regnestykke som gjør det mulig for oss å akseptere mer enn en dobling av prisen, sier nestleder i Tyr, Erling Gresseth.

Nestleder i Tyr, Erling Gresseth, går med på at Geno har vært rause mot Tyr sålangt, men synes de er alt annet enn rause nå.

Mener de har vært rause

Administrerende direktør Sverre Bjørnstad i Geno mener det er på høy tid at de som kjøper kjøttfesæd begynner å betale mer enn de har gjort tidligere.

– Når Geno utføre disse tjenestene for Tyr, er vi avhengig av å få dekket våre kostnader. Geno har kostnader knyttet til oppstalling av oksene på Store Ree, samt kostnader knyttet til produksjon av sæden. Vi har også en administrasjon, som det er naturlig at både de som kjøper kjøttfesemin og de som kjøper melkekusemin, betaler for. Fram til nå har vi vært veldig rause mot Tyr. I praksis har de reine melkeprodusentene subsidiert de som bruker kjøttfesemin. Nå som volumet av kjøttfesæd har økt, kan vi ikke fortsette slik. Det vil ikke være rettferdig overfor dem som ikke bruker kjøttfesemin, sier Bjørnstad.

Han liker imidlertid ikke at dette fremstilles som en kamp mellom melkeprodusenter og spesialiserte kjøttprodusenter.

– Over halvparten av kjøttfedosene som selges her i landet, selges til melkeprodusenter. Vi ønsker ikke å presse ammekuprodusentene, men at de som inseminerer med kjøttfesemin, enten de driver med melk eller spesialisert kjøttproduksjon, skal betale sin del av kostnadene, sier Bjørnstad.

Annonse
Administrerende direktor i Geno, Sverre Bjørnstad, vil ikke gjøre spørsmålet om prisen på kjøttfesæd til en kamp mellom spesialiserte kjøttprodusenter og melkeprodusener. – Over halvparten av kjøttfedosene selges til melkeprodusenter, påpeker han.

Fra snill til slem storebror

Styret i Tyr er svært lite glad for å sende en ekstraregning på 60 kroner til bønder som inseminerer med kjøttfesæd.

– Vi kan være med på at Geno har vært en snill og raus storebror, men nå synes vi de har gått veldig langt i den andre retningen og fremstår som en skikkelig krevende storebror som skviser lillebror altfor mye. Å gå fra å kreve 60 til 150 kroner slik de opprinnelig krevde, kan vi umulig se at det skal være grunnlag for, sier Gresseth.

Han sier Tyr forstår at også felleskostnadene må fordeles, men stiller spørsmål ved om Geno har vært flinke nok til å kutte kostnader i organisasjonen og tilpasse seg den nye markedssituasjonen med stadig færre melkeprodusenter og melkekyr. Han lurer også på om Geno forventer like stor fortjeneste på sæddosene som eksporteres til utlandet.

– Det blir stadig flere ammekyr og færre melkekyr her i landet. Det kan virke som at Geno ønsker seg en større del av den kaka som vokser, sier Gresseth.

Bestiller mer enn de selger

Administrerende direktør Sverre Bjørnstad sier at enhver organisasjon trolig har effektiviseringspotensial, men minner om at også Tyr har mulighet til å påvirke prisen på semin ved å se på sine egne rutiner.

Han trekker blant annet fram at Geno produserer sæddoser på bestilling fra Tyr og at Tyr har bestilt svært mange flere doser enn de har solgt.

I 2016 produserte Geno på bestilling fra Tyr 158 000 doser fra 23 kjøttfeokser, men bare 24 000 av disse ble solgt.

I 2017 bestilte de 125 000 doser fra 19 okser, hvorav ca. 30 000 ble solgt.

–Geno må ha dekning for alle doser som produseres på bestilling, ikke bare de som selges. Ved å bestille færre doser, har Tyr mulighet til å påvirke prisen, påpeker Bjørnstad.

I følge begge organisasjonene, har Tyr sagt at de vil redusere bestillingen til 80 000 doser på de oksene som tas inn til semin høsten 2018.

Striden om prisen på kjøttfesemin er ikke over, og det er forventet at temaet vil bli tatt opp både på Tyrs og Genos årsmøter om et par uker.

Neste artikkel

Nå kan også ammekuprodusenter få avlsråd