Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kraftkar-okse inn på elitelaget

Nå kan du få semin fra dem som lager Tingvollost.

Stjerne: 11874 Saghaug fra gjengen i Tingvollost er inne på stjernelaget i oksekatalogen.

De er kåret til verdensmestere for osten «Kraftkar» i World Cheese Awards. Nå er gründerne i Tingvollost inne på ny stjerneliste med høy anerkjennelse: Eliteokselista for NRF-okser til avlsselskapet Geno.

Lista over de 22 oksene som skal levere sæd, ble offentliggjort i midten av oktober. Én av oksene på stjernelaget er 11874 Saghaug fra familien Waagen på Tingvoll i Møre og Romsdal. Elite-utvalget skjer tre ganger i året, og for oppdrettere er det en stor anerkjennelse å få levere okse til semin.

– Det er kjempeartig å få til en eliteokse. Men vi satser egentlig på, og håper alltid på, å få kukalver vi, sier selvutnevnt avlsnerd og kårkall, Gunnar Waagen, til Norsk Landbruk.

Det er datter Kristin Waagen som driver den velrenommerte gården, men det er pappa Gunnar som står for utvelgelsen av seminokser, som kyrne skal insemineres med.

– Hvis det plutselig er ei ku eller kvige som er i brunst, får jeg en SMS fra dattera med spørsmålet: «Hva skal vi bruke på denne?» forteller Waagen.

– Vi har en avtale. Avl skal være min hobby fram til jeg blir senil, skjemter han.

Det er ingen stor hemmelighet bak avlen på Tingvollost-gården, ifølge den selvtitulerte avls­nerden. Men han bruker mye tid på å velge rett okse til rett ku. Trikset er ifølge Waagen å velge okser med egenskaper som utjevner kuas svakheter, og at de i alle fall ikke er med på å forsterke de dårlige egenskapene.

– Har jeg for eksempel ei ku der det er langt mellom framspenene, velger jeg en okse som gir døtre med mindre avstand mellom framspenene. Har jeg ei ku som er sein til å melke, bruker jeg en okse som gir døtre som er raske til å melke. Så enkelt er det, sier Waagen.

Men å «samkjøre» de gode og dårlige egenskapene, tar tid.

– Jeg bruker omtrent én time per oksevalg. Men jeg gjør det fordi jeg vet at det lønner seg, forteller Waagen.

Det er ikke først og fremst ytelse, men gode bruksegenskaper som blir lagt vekt på i besetninga på Tingvoll.

Annonse

– Har vi kyr som holder seg friske, skaper det også bedre melk. Ei ku som har vondt i en klauv, og som ikke har det optimalt, er ikke bra for produksjonen, sier Waagen.

Siden damene i fjøset melkes av robot, er det viktig for avlssjefen at for eksempel den fremste delen av juret ikke henger lengre ned enn den bakre delen.

– Da får laseren på roboten problemer med å finne fram, og vi risikerer at kua blir melka ulikt på de ulike spenene.

Til de aller beste melkekyrne i fjøset, velger Waagen å bruke kjønnsseparert sæd. Dette gjør han på mellom 10 og 20 prosent av dyra.

– Men ikke for det, vi har god plass i herre­avdelinga også, sier Waagen.

Nå er det nettopp i herreavdelinga at Waagen kan se resultater på lang tids avlsarbeid. Oksen Saghaug har en avlsverdi på 29. Han scorer veldig godt på egenskapene melk, kilo protein, kilo melk og kilo fett. Saghaug er sønn av 11659 Bones, og farfar er toppoksen 10617 Skei. Waagen har sverget til inseminering så lenge han kan huske.

– Når vi har så godt avlsmateriale her i Norge, forstår jeg ikke mine kollegaer som fortsatt bruker gårdsokse. Det er helt uforståelig, sier Waagen.

– Nå som dere har eliteokse fra egen besetning, kommer dere til å bruke semin fra den?

– Ja, kanskje noen doser, men ikke veldig mange. Han er en middelhavsfarer. Han er en eliteokse, men han er ingen en toppokse. Rett skal være rett, sier Waagen.

Så spørs det da, om man ikke må være litt ekstra bra, for å bli god i en besetning av osteverdensmestere.

Neste artikkel

Populært å genteste