Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Leverer Staur-kandidater på løpende bånd

Bestemte seg for å satse på limousinavl for åtte år siden.

I 2010 bestemte Gunnhild Sæteråsen og Jan Henning Guttersrud for å satse på limousinavl. For å heve produksjonen enda et par hakk planlegger de nå å bygge fjøs. Foto: Dag Idar Jøsang

Gødingsætra i Hurdal kunne vært stedet for en reportasje i en serie fra «Der ingen skulle tro at noen ville satse på ammekyr». Men her har det de siste tre årene blitt produsert Staur-kandidater på løpende bånd.

Om du starter ved Hurdal kirke og skal til Søstuen Limousin kjører du nesten fire kilometer oppover på Skrukkelivegen. I et litt anonymt veikryss svinger du inn på Gjødingssætervegen, betaler 40 kroner i bompenger for å kjøre på den private grusveien, og fortsetter i retning Fjellsjøen.

Etter vel fire kilometer, og 300 ekstra høydemeter, kommer du til et gårdstun med et gammelt fjøs. Her ligger den nest høyestliggende gården i Akershus, på rundt 480 meter over havet.

Flis som underlag i innhegningen har fungert bedre enn grus, men drømmen er å flytte inn i nytt fjøs med plass til 35-40 mordyr innen få år. Foto: Dag Idar Jøsang

I dag er sannsynligvis både kyr og kalver på beite, men i vinterhalvåret holder de til i en innhegning med tre rundbuehaller med flis som underlag. Jan Henning Guttersrud kjøpte først et nedlagt småbruk et par hundre meter nedenfor i 1999, før han og Gunhild Sæteråsen kjøpte 4H-gården ,der han ofte var som barn, to år senere.

Ammekueventyret startet med to kviger. En krysning mellom NRF og angus og en ren NRF-kvige. Så økte det gradvis på med flere krysningsdyr helt til 2010, da samboerparet bestemte seg for at de ville satse på limousinavl og gjøre det skikkelig.

Åtte lovende limousinkviger ble kjøpt fra Brønnøysund. Tre år senere kom det åtte kviger til fra den andre sida av Nordliskampen – fjellet som de skuer rett opp på.

En av linjene er full French, og blir avlet på med fransk sæd. På de andre brukes det en blanding av norske og utenlandske gener.

– Jeg prøver å finne fram til genetikk som passer hver enkelt ku. I starten hadde vi sæden på inseminøren sine dunker, men det fungerte ikke når han ikke hadde vakt. Da måtte vi bruke sæd som var tilgjengelig hos den inseminøren som hadde vakt. Derfor har vi kjøpt egen dunk som vi oppbevarer sæden på, forteller hun.

Annonse
Forhåpentligvis vil Nesquick av Søstuen få andre limousinavlere til å åpne lommeboka på Staur i 2019. Foto: Dag Idar Jøsang

I år som i fjor hadde Søstuen Limousin tre kandidater på Staur. Egentlig var det Moroklumpen av Søstuen Gunhild og Jan Henning hadde størst forhåpninger til, men bratte klauver gjorde at han bare betalte seg med et godt slakteoppgjør.

– Det er skuffende når man legger ned mye arbeid og satser på god genetikk, for så å få en kalv med dårlige bein, men det er mange egenskaper som skal klaffe for å lykkes med avl, sier Gunhild.

Da gikk det desto bedre med Multrabo og Mr. Muskel. Førstnevnte ble seminokse og solgt for 105 000 kroner, mens den andre ble auksjonsokse og ble solt for 65 000 kroner.

Også i år har Søstuen Limousin tre kandidater de håper vil nå opp i konkurransen. De har fått navnene Nugatti, Nesquick og Nitrogen.

Nugatti av Søstuen er en annen kandidat som skal besiktiges i sommer.

Den siste onsdagen i mai plukket avlsutvalgene og administrasjonen i Tyr ut til sammen 230 av 367 påmeldte kandidater til besiktigelse. Besiktigelsen skjer gjennom sommeren. Kalvene er delt inn i tre puljer alt etter når de er født, og uttakene til hver pulje blir gjort av administrasjonen i samarbeid med avlsutvalgene i raselagene.

Du leser en lengre reportasje fra Søstuen Limousin i Norsk Landbruk nummer 10, som nå er i trykken. Er du ikke abonnent bestiller du det ved å følge denne lenka.

Neste artikkel

Fryktar konfliktar mellom folk og fe på beite