Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mener beitebruken i Norge kan dobles

NIBIO kartlegger vegetasjon og beiteverdier i utmarkslandet Norge. Se video.

Geit ved Lykkjestølane Øystre Slidre. (Foto: Yngve Rekdal, Nibio).

Av Norges landareal er 95 % utmark. Nesten halvparten av dette arealet er egna som husdyrbeite. Men ut fra ressursene kan bruken av beite mer enn dobles. Det viser beregninger fra NIBIO, som kartlegger vegetasjon og beiteverdier i utmarkslandet Norge.

For hundre år siden var utmarka det viktigste fôrgrunnlaget for norsk husdyr. Det skjedde både gjennom beite og ljåslått. Utmarka har fortsatt en stor verdi for landbruket, og i år høstet sau og storfe fôrverdier tilsvarende en milliard kroner.

- Men beiteressursene er ulikt fordelt, forteller seniorrådgiver Yngve Rekdal i Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO. Det er store regionale og lokale variasjoner både i mengde og kvalitet. Han og hans kolleger ved NIBIO kartlegger ulike vegetasjonstyper ved befaring i terrenget, og det lages kart som er grunnlag for vurdering av kvaliteten på beite. Dette arbeidet skjer på oppdrag fra fylker, kommuner eller beitelag

Et beiteland

Norge har bare tre prosent dyrka jord eller annet jordbruksareal. Men omkring 45 prosent eller 138 millioner dekar av landarealet er utmark som kan brukes til beite. Det betyr at beitene har en slik kvalitet at de kan gi tilvekst hos beitedyr. De klassifiseres ut fra kvalitet, og omtrent ti prosent av landarealet betegnes som «svært godt beite», som er beste klasse.

- Av fylker kommer Troms svært godt ut, der hele 22 prosent klassifiseres som svært godt beite, sier Yngve Rekdal.

Regjeringen la i desember fram ei ny melding til Stortinget om jordbrukspolitikken. «Å legge til rette for økt bruk norske fôrressurser, herunder utmark» står som ei viktig målsetting. God og langsiktig beitebruk i utmark fordrer kunnskap om ressursen som skal forvaltes. Vegetasjonskart og andre ressursoversikter er viktig i denne sammenhengen, påpeker Rekdal.

Se Rekdal fortelle om dette arbeidet i videoen under

Norge - et beiteland from NIBIO on Vimeo.

Beite – også en kulturarv

Annonse

Dagens beiter er ofte en arv etter tidligere bruk. Beiting og slått ga et åpent og grasrikt landskap, og mye av dagens vegetasjonsbilde gjenspeiler tidligere driftsformer.

- I dag er beitetrykket for lavt de fleste steder i landet, sier Yngve Rekdal. Det gjør at utmarka gror igjen, med tettere tresetting og mindre lys og varme ned i undervegetasjonen. På den beste marka vil urter og bregner komme inn og skygge ut graset.

- Beitekvaliteten blir dermed sakte redusert på store arealer. Derfor må utmarka skjøttes, og beite er det viktigste redskapet vi har til dette, poengterer han.

I dag blir omlag 35 prosent av landarealet brukt av organiserte beitelag. Reindrifta regner 40 % av landarealet som sitt driftsareal.

- Det er dermed store areal som hvert år blir høsta av beitedyr. Men arealtilgangen er i dag sterkt trua av andre arealinteresser, sier Yngve Rekdal i NIBIO, og viser til både vern av rovdyr, hyttebygging, skogplanting og jakt.

Bakgrunn: Arealundersøkelser Nibio

Neste artikkel

Bekymret for de gamle rasene