Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Så mye koster ufrivillig fôring av hjorten

Landbruk Nordvest har registrert hvor store tap sultne hjorteflokker påfører enkeltbønder i Møre og Romsdal.

Kent Espen Skaar i Haram i Møre og Romsdal er blant bøndene som begynner å bli lei av ubudne gjester i matfatet. Foto: Privat.

Noen har ulv, andre har hjort.

Konfliktlinjene mellom viltforvaltningen og berørte bønder inneholder mange av de samme problemstilingene.

Bøndene må bære kostnadene, mens andre kan høste fordelene.

- Mye hjort samler seg hos noen bønder, som må holde dem med mat, mens andre slipper billig unna og vil gjerne ha mye hjort å jakte på, oppsummerer rådgiverne Sverre Heggset og Nina Ugelvik i Landbruk Nordvest i siste nummer av Ringreven.

–Ofte er det bøndene med de fineste engene som har størst problemer. Det er demotiverende å investere i best mulig grasmarker, når de dermed blir mer attraktive for hjorten, sier rådgiver Gunn Randi Fossland.

Satte opp gjerde

Rådgiverne i Landbruk Nordvest har registrert avlingstapene under førsteslåtten hos én utsatt bonde på Averøy og hos en utsatt bonde i Aure.

Det ble satt opp gjerde, for å stenge hjorten vekk fra et mindre område. Så ble avlingene innafor og utenfor gjerdet sammenlikna.

I Aure ble avlingsutslaget 33 prosent lavere utenfor gjerdet enn innafor.

–På Averøya registrerte vi 313 kilo tørrstoff per dekar utenfor og 405 kilo tørrstoff innafor gjerdet. Det gir 92 kilo tørrsstoff i forskjell, noe som er en halv god rundball per dekar. Dette er bare førsteslått, så årsavlingstapet blir større, oppsummer rådgiverne.

Store tap

Annonse

Avlingsregistreringen ble gjennomført på en typisk eng, som bonden har 600 dekar av.

Man kan altså anta at gras tilsvarende ca. 300 rundballer på gården totalt er spist av villbeitere.

Normalprisen på en god rundball ligger rundt 300 kroner, noe som betyr tap i størrelsesorden 90 000 kroner på førsteslåtten.

Tar man utgangspunkt i at førsteslåtten står for 60 prosent av totaltavlinga og at det prosentvise avlingstapet er like stort på andreslåtten, blir det årlige beiteskadetapet på 150 000 kroner.

Vil ha skadefelling utenom sesong

Rådgiverne har innsett at lokal forvaltning via storvald og driftsplaner over tre-fem år ikke evner å ta hensyn til de skadene bøndene med stort beitetrykk utsettes for.

De mener det ville være positivt om typiske vanebeitere, gjerne lederkoller, kunne felles, slik at hjorten kan styres tilbake til skogen.

– Jegere som prioriterer jakta og ønsker mange dyr vil imidlertid frede disse dyra. Det er en av grunnene til at regulering gjennom jakt fungerer dårlig for å løse problemet med skadebeiting, skriver rådgiverne.

De foreslår også at det blir gitt tillatelse til skadefelling utenom jaktsesong, slik at problemdyr kan felles når problemet er størst, f.eks i april mai.

Neste artikkel

Sydentemperaturer gir krevende start for Grovfôrkampdeltaker