Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

God dyrevelferd lønner seg: Sjekk Roys slakteoppgjør

God dyrevelferd lønner seg, mener bøndene på Neppelberg gård i Leirfjord på Helgeland.

Familien Veseths besetning består stort sett av reinrasa Charolais og Charolais-krysninger. De går på beite fra mai til oktober. Foto: Kristina Veseth.

Roy og Vivi Ann Veseth mottok gratulasjoner fra både slakteriet og rådgiverne sine da de mottok slakteoppgjør for ni ungokser, en avlsokse og ei ung ku nylig. Besetningen deres består i hovedsak av reinrasa charolais og charolais-krysninger.

423,6 kilo slaktevekt

Den ene ungoksen, slakta dagen før den fylte 14 måneder, oppnådde en slaktevekt på 423,6 kilo. Den ble klassifisert i slakteklasse E med 2 i fett.

De resterende åtte ungoksene, som var mellom 13 og 15 måneder gamle, hadde en slaktevekt på 365 kilo i gjennomsnitt. Fire av ungoksene ble klassifisert som U eller U-, mens resten ble klassifisert som R eller R+.

Ingen tvil om at det er moro å være bonde når man får slike slakteoppgjør.

Snart generasjonsskifte

Både Roy og Vivi Ann er svært opptatt av dyrevelferd. Det sammen er deres to døtre i tjueåra som snart skal overta gårdsdrifta og bygge nytt fjøs til 80 mordyr og full framfôring.

Hele familien er enig i at god dyrevelferd er veien til gode slakteresultater.

Menyen på Neppelberg gård består av godt grovfôr og kraftfôr av typen ToppBull Max fra Fiskå mølle, som inneholder en høy andel maxammon-behandla, valsa norsk bygg.

–Dyra går på beite fra mai til oktober, men får i snitt 3,8 kilo kraftfôr per døgn fra vi tar dem inn om høsten til de skal slaktes ved 13-15 måneders aldrer. Vi har prøvd kraftfôr fra både Felleskjøpet og Norgesfôr tidligere, men har nå endt opp med fôr fra Fiskå mølle. Den største fordelen med dette fôret er gjødselkonsistensen, oksene ser ut til å tåle dette kraftfôret veldig godt. Gjødselkonsistensen er fast og det blir rent og pent i bingene. Vi børster alle dyra to ganger i uka og har ingen skitne dyr, sier Roy.

Annonse

Følger med på gjødsla

Familien følger nøye med på gjødselkonsistensen hos hvert dyrt og tilpasser kraftfôrmengden straks de ser at gjødsla blir for blaut.

–Vi kjører ut grovfôret med minilaster to-tre ganger i døgnet, mens kraftfôret tildeles manuelt oppå grovfôret. Ungdyra og ammekyr tett opptil kalving får det beste grovfôret, mens ammekyrne får fôr av dårligere kvalitet. Vi fôrer aldri kraftfôr på tom vom. Vi gir en mindre mengde kraftfôr om morgenen og en større mengde på siste fôring, fordi vomma da er mer fylt. Vi har veldig god erfaring med denne praksisen, sier Roy.

Låser i fanghekken

Han legger til at også mineraltilskudd er essensielt, særlig for dem som bor i et område hvor seleninnholdet i jorda er lavt.

Familien har eteplasser til alle dyr og god erfaring med å låse dyra i fanghekken et par timer etter fôring.

–Da spiser de seg gode og mette og det er rolig i bingene.

Bøndene klipper og avluser alle dyr etter endt beitesesong, slik at de blir kvitt alle snyltere og dyra slipper å bruke energi på å klø. De trekker også fram viktigheten av god ventilasjon og håndtering fra tidlig alder.

–Det er viktig å sosialisere alle dyra og gi dem den beste mulige starten. Alle kalvene her får minimum tre liter råmelk fra flaske rett etter fødsel, i tillegg til melka fra mora. De har fri tilgang på kalvekraftfôr fra de er tre dager gamle, forteller Kristina, som håper å være i gang med fjøsbygging til våren.

God dyrevelferd innebærer at dyra skal være reine, mener familien Veseth. De børster alle dyra to ganger i uka. Foto: Kristina Veseth

Neste artikkel

Bekymret for de gamle rasene