Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Strålengden påvirker ikke fôropptaket

Men etetida varierer, viser svensk undersøkelse.

Camilla Mellemstrand
Publisert: 04.04.17 09:00

Grovfôrforsker Rolf Spørdny ved Sveriges Lantbruksuniversitet har undersøkt hvordan ulike snittelengder påvirker kyrs totale grovfôropptak.

– Utgangspunktet vårt var næringas generelle holdning om at kyrne eter mer hvis fôret er finsnitta. Vi ville se om dette virkelig stemmer, sier forskeren.

Påvirker ikke fôropptaket

For å få svar på spørsmålet sitt sammenlikna forskeren kyrs fôropptak av gras fra rundballer med kyrs fôropptaket av finsnitta grovfôr fra slangesilo. Rundballegraset hadde en gjennomsnittslengde på 15,3 centimeter, mens fôret fra slangesiloen hadde en gjennomsnittslengde på 1,7 centimeter. Kyrne som var med i forsøket stod bundet i hver sin bås med tilgang til hver sin boks med grovfôr og fikk like mye kraftfôr.

– Det var selvsagt stor forskjell på volumet kyrne fikk i boksen sin når de fikk samme mengde tørrstoff. Mens det finsnitta graset fylte halve fôrboksen, fylte tilsvarende tørrstoffmengde av det grovkutta fôret hele boksen og vel så det. Det var også stor forskjell på kyrnes adferd. Kyrne som fikk finsnitta fôr slikka det i seg og trengte knapt reise seg, mens kyrne som fikk rundballe-ensilering spiste helt annerledes. De tygget og tygget og tygget og kasta fôret rundt omkring, forklarer forskeren. Han hadde forventet at det totale fôropptaket ville være større hos kyrne som fikk finsnitta gras, men fant overraskende ut at dette ikke stemte.

– I forsøket vårt spiste kyrne 13,9 kilo tørrstoff med gras med lang snittelengde og 14,1 kilo tørrstoff av graset med kort snittelengde. En statistisk analyse viste at det ikke var noen forskjell på grovfôropptaket i det hele tatt, oppsummerer forskeren.

Lenger etetid

Han legger til at det var stor forskjell i etetid mellom de to dyregruppene. Sammenlikna med kyrne som fikk finsnitta fôr, brukte kyrne som fikk lange strå, omtrent 50 prosent lengre tid på å få i seg samme mengde tørrstoff. Kyrne brukte imidlertid like mye tid på drøvtygging uansett om de fikk langt eller kort gras. Det betyr at når kyrne først har spist det lenge graset, så trenger de ikke få det opp og drøvtygge det en gang til.

– Dyra som fikk lange strå brukte 474 minutter i døgnet på drøvtygging, mens kyrne som fikk finsnitta gras brukte 463 minutter. Det er jo mange flere minutter enn dette i ett døgn, så da kan man jo lure på om det lønner seg å investere i dyrt utstyr og masse diesel når kyrne like gjerne kan tygge istykker graset aldeles gratis selv, sier forskeren.

Etetid kan være viktig

Grovfôr-forskeren synes det er morsomt å drive anvendt landbruksforskning fordi bøndene han møter, ofte konkluderer motsatt av det han selv gjør.

– For en stund siden møtte jeg en bonde som sa at han gikk rett hjem og kjøpte ny finsnitter etter å ha hørt foredraget mitt. Jeg skjønte ikke hvorfor han gjorde dette, når jeg vitterlig hadde konkludert med at fôropptaket er akkurat det samme uavhengig av snittelengde. Denne bonden hadde imidlertid nytt løsdriftsfjøs med tre kyr per eteplass, slik at de lavtrangerte alltid måtte kjempe om plassen. I en slik situasjon er ete-tid absolutt relevant, oppsummerer forskeren.

Les også: - Vi overfôrer kyrne med protein

Les også: Rundballer gir minst fôrspill



VELKOMMEN TIL DEBATT PÅ NORSKLANDBRUK.NO

Les våre debattregler her.
comments powered by Disqus
Annonse