Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

To av ti besetninger hadde for lite selen og E-vitamin

Økt fokus på selen og E-vitamin kan bedre kalvehelsa

Veterinær Grete Steihaug er en av initiativtakerne til kalvehelseprosjektet i Nord-Østerdal.

Etter flere år med utfordringer med kalvehelsa i storfebesetninger i Nord-Østerdal, bestemte ti bønder og Tynsetdyrlegene seg for å undersøke om problemene kunne ha noe med mangel på selen og E-vitamin å gjøre.

TO AV TI HADDE MANGLER

Tre melkeproduksjonsbruk og sju ammekubesetninger deltok i undersøkelsen. I hver besetning ble det tatt blodprøve av fem mordyr én til to måneder før kalving og kalvene deres én til åtte dager etter fødsel. Det ble også tatt råmelksprøver av mordyr.

Ved hjelp av blodprøver, kunne man måle innholdet av selen og E-vitamin i blodet hos mordyr og kalv.

Det ble sett på ulike tildelingsformer for tilskudd av selen og E-vitamin opp mot innhold i blodet.

Tre besetninger brukte mineralbolus, mens de øvrige sju brukte forskjellige vitamin/mineraltilskudd.

–To av ti besetninger hadde gjennomsnittsverdier under anbefalte nedre grenseverdi for selen og E-vitamin, oppsummerer prosjektleder og veterinær Grete Steihaug.

Den ene besetningen brukte tilskudd med lavt innhold av selen og E-vitamin og kun til kyr. Den andre besetningen brukte mineralbolus som ikke inneholdt E-vitamin.

–Mineralbolus inneholder lite eller ikke E-vitamin, slik at tilskudd av E-vitamin er nødvendig i tillegg når E-vitamininnholdet i grovfôret er lavt, oppsummerer veterinæren.

Annonse

MER UTFORDRINGER MED BOLUS

Det ble også sett på om selen- og E-vitaminnivået i blodet hadde betydning for kalvehelsa.

Flere besetninger hadde endret tilskudd av selen og E-vitamin fra tidligere år, og hadde tilfredsstillende blodverdier hos mordyr. I tillegg var det i flere besetninger gjort miljøforbedringer.

–Kalvehelsa i disse besetningene var tydelig forbedret. Det kan se ut til at spesielt E-vitaminnivået i blodet hos kalv har betydning for kalvehelsa. Besetninger som bruker mineralbolus synes å ha mere utfordringer med kalvehelsa, og det kan skyldes lavt E-vitamininnhold, oppsummerer Steihaug.

FOR DÅRLIG RÅMELKSKVALITET

I prosjektet ble også råmelkskvaliteten målt. Forsøket viste at råmelkskvaliteten var for dårlig hos ca. 30 prosent av dyrene det ble tatt prøve fra.

–Vi fant ingen klare indikasjoner på hvorfor noen dyr hadde bedre råmelkskvalitet enn andre. Det var forskjeller mellom besetningene og mellom dyr i samme besetning, uten at det kunne forkalres med alder, selen/E-vitaminstatus eller driftsform, sier veterinæren.

Ca. 25 prosent av kalvene hadde for lav immunstatus i blodet og er dermed mer utsatt for sykdom.

– Dette kunne ikke alltid knyttes direkte opp mot råmelkskvalitet hos mor. Lavt IgG -innhold i blod skyldes at kalven har fått for lite råmjølk, råmelk av dårlig kvalitet eller at råmelkstildelinga har kommet for sent i gang.

Neste artikkel

Ammepress i fjøset