Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil bygge langt og smalt

Nytt slaktegrisfjøs fra Fjøssystemer

Lysplater: Den spesielle takkonstruksjonen til det nye fjøskonseptet til Fjøssystemer gjør det mulig å sette inn lysplater i mønet, slik at grisen opplever dagslys

For to år siden lanserte Felleskjøpet sitt forslag til et standardisert slaktegrisfjøs, og nå kommer Fjøssystemer sitt forslag; FS Velferd. Kongstanken til Kjetil Olsen i Fjøssystemer Vest har vært å finne tilbake til det de vet fungerer, målet er lavest mulig pris og best mulig velferd for gris og røkter.

– Jeg begynte i Nortura på Forus i 2001, og det var ei tid med en enorm økning i smågrisproduksjonen på Jæren. Med det fulgte et økende behov for mer slaktegrisplass. Jeg var med og utfordret byggefirmaer og I-mek-leverandører på å komme opp med et totalkonsept med standardiserte løsninger, slik at det ikke kom noen overraskelser for svinebonden, sier Olsen.

Løsninga de kom opp med den gangen, var et langt og smalt fjøs oppdelt i tre seksjoner, med 650 slaktegrisplasser, veggventiler, gang etter midten og binger ut mot sidene.

– Den gangen kostet det 2,5 millioner kroner. Det er en helt utrolig lav pris, men jeg kjenner personlig to av dem som bygde slike fjøs. Dette er reelle priser fra tidlig 2000-tall. Det er også den smarteste investeringa de har gjort på gården noen gang, forteller Olsen.

Langt og smalt: Da Kjetil Olsen startet å jobbe i Nortura på Forus på starten av 2000-tallet, klarte jærske entreprenører å bygge slaktegrisfjøs til 2,5 millioner kroner. De gjorde det gjennom å bygge langt og smalt, og likens hver gang

SAMME SITUASJON OM IGJEN

Om vi så spoler fram til 2018, er vi på sett og vis litt i samme situasjon som tidlig på 2000-tallet. Det er en enorm økning i antall smågriser som produseres, og det bygges for lite slaktegrisplasser. Flere av I-mek-leverandørene vi har snakket med, sier at det nesten er full stopp på nybygging i år. Overproduksjon og lave avregningspriser er en del av årsaken, men byggekostnadene for et nytt slaktegrisfjøs er også en del av historien. For slaktegrisprodusenten må i dag ut med rundt tre ganger så mye for et nytt fjøs, som for 15 år siden.

– Da vi i fjor høst begynte å se på hva vi kunne gjøre for å redusere byggekostnadene, tenkte jeg vi kunne se tilbake på hva vi lyktes med på Jæren tidlig på 2000-tallet. Ett av elementene vi fant, var bygging av lange, smale fjøs, forklarer Olsen.

Sammen med sin kollega i Fjøssystemer Trønde-lag, Bjørn Åge Fjeset, har de kommet opp med et slaktegrisfjøs som skiller seg ganske markant fra måten de fleste slaktegrisfjøs bygges på i dag. Vanligvis bygges slaktegrisfjøsene som litt stutt-tjukke bygg, med to, tre eller fire avdelinger, enten på langs eller på tvers av fjøset, med luftinntak over rafta, selvbærende takstoler i tre og loftventiler til ventilasjon av dyrerommet.

– Om vi heller bygger langt og smalt, er det mulig å bruke veggventiler for inntak av luft, takstoler i stål og sandwichelementer i taket. Du slipper et ekstra loft i taket, og du slipper å ha snekkere til å bygge takkonstruksjonen. Alt kan bare løftes på plass fra en lastebil, forklarer han.

– Det vil også være mulig å senke veggen litt, så vi får mindre volum luft. Det hadde fort blitt fire til fem kubikkmeter luft per slaktegris ved normal vegghøyde, men vi trenger ikke mer enn tre kubikkmeter luft per slaktegris. Vi kommer i hvert fall ned mot 2,5 meters høyde på betongelementene. Veggene kan for så vidt også være i sandwichelementer, eller en kombinasjon der du har betongelementer opp til 120 centimeter og sandwich over der igjen. Det blir uansett en veldig rasjonell byggemetode, forklarer Bjørn Åge.

KOMMER TILBAKE TIL DET SAMME

Fjøset vil bestå av to parallelle fløyer, som er 40 meter lange og 10 meter brede. På tvers på midten er det planlagt et teknisk rom og plass for sykebinger, slik at huset deles i fire seksjoner. Men bortsett fra bredden er det ikke mye som er alternativt med fjøset.

Fire avdelinger: Inn- og utlasting skjer gjennom kortveggen på hver enkelt avdeling; teknisk rom, fôrsentral og kontor ligger i midten.

– Jeg har vært med så lenge at jeg begynner å se at alt går i sykluser. Det har vært mange alternative måter å oppstalle slaktegriser på opp gjennom årene. I 2001 reiste jeg med en gjeng slaktegrisprodusenter til Danmark, for å se på et helt revolusjonerende nytt konsept som het P-stallen, der grisene skulle ha tilgang til utearealer, og der det var naturlig ventilasjon. Det ble bygd nøyaktig ett sånt fjøs her på Jæren, og i dag er det helt ombygd og brukes til framfôring av okser, forteller Kjetil.

En annen periode var det store fellesbinger med slaktegriser som gjaldt, der grisene skulle fôres og sorteres over ei vekt.

Annonse

– Hver gang viser det seg at disse alternative måtene å oppstalle slaktegris på, fører til at folk enten jobber seg nærmest i hjel, eller så faller produksjonsresultatene. Og hver eneste gang kommer vi tilbake til en binge som er 2,5 meter bred, fem meter dyp, har plass til 12 slaktegriser og har nok spalteareal. Og det er også det vi har gått for i dette konseptet, sier Kjetil.

VANLIG VÅTFÔRING FUNGERER

Men noe variasjon kommer det også til å være, da den store variabelen i dette oppsettet er kunden. Noen vil ha restløs våtfôring med UV-lys, gjennomsiktige rør og dataovervåking av alle innsatsfaktorer døgnet rundt, mens andre heller vil ha manuelle tørrfôringsautomater.

– Hvis en skal jakte på kostnader, mener jeg det ikke er noe poeng å sette inn restløs våtfôring til slaktegris. Det koster mye ekstra for et restløst anlegg, og sånt hører hjemme i en smågrisbesetning. Med normalt renhold fungerer det helt fint med et vanlig våtfôringsanlegg i et slaktegrisfjøs, da det er så store mengder fôr som går gjennom anlegget, at det ikke er noe problem, mener Kjetil.

GÅTT SPORT I Å KNEKKE KODEN

Hva er så grunnen til at vi ikke har fått på plass en standardisert løsning på slaktegrisfjøs i Norge? De har omtrent klart det på kylling- og hønsehus. Noe av skylda tar Olsen på seg selv.

Finne opp kruttet på nytt: Kjetil Olsen mener det nesten har gått sport i å finne opp kruttet på nytt for hvert enkelt prosjekt, på tross av at grisene, reglene og målet er det samme.

– Litt flåsete sagt, skyldes det blant annet sånne som meg og Bjørn Åge da. Det har nesten gått sport i å knekke koden for best utlasting, arealbruk og ventilasjon på nytt, for hvert eneste prosjekt. Men veterinærer og slakterirådgivere har heller ikke klart å enes om hvor mye seksjonering som trengs i et slaktegrisfjøs, forklarer Kjetil.

Å seksjonere opp huset i mange avdelinger, er en fordel med tanke på å redusere smittepresset innad i huset, det gjør det lettere for slakteriene å levere mindre puljer med smågriser. Det har til og med vært kulturforskjeller, der trønderne gjerne har bygd med bare to avdelinger, mens fjøsene på Jæren har blitt bygd med minimum fire avdelinger. Men seksjonering, og at seksjoneringa varierer fra landsdel til landsdel, koster også penger.

– En kan jo ønske seg så mange seksjoner som en bare vil, men hvis det gjør huset så dyrt at det ikke kan bygges, er vi jo like langt. Det hadde også vært fint om vi kunne enes om en bransjestandard på seksjonering, mener Kjetil.

STIVE 2018-PRISER

De nye slaktegrisfjøsene vi har omtalt i Norsk Landbruk de siste fem årene, har hatt prislapper som varierer fra mellom seks og opp mot ni millioner kroner. Hva Fjøssystemer sitt nye konseptfjøs kommer på, er et spørsmål som varierer, avhengig av en rekke forutsetninger. Men én ting er sikkert; det blir ikke 2,5 millioner kroner som i 2003.

– Jeg må si jeg ble litt paff da jeg la inn 2018-priser på betong, betongelementer og materialer, sier Kjetil.

En av de største variablene på pris vil være hvor i landet fjøset skal bygges.

– Det er dyrere å bygge på Østlandet og i Trøndelag, enn det er midt på Jæren. Det er en grunn til at byggentreprenører fra Varhaug, kjører skytteltrafikk over fjellet for å bygge fjøs på Østlandet, sier Kjetil.

Siden de ennå ikke har bygd et sånt konseptfjøs, er prislappen fortsatt litt i det blå. Men Bjørn Åge i Fjøssystemer Trøndelag har levert et tilbud på et slikt fjøs, bare at det kommer med 15 prosent større plass til grisene, som er kravet i Norturas nye velferdskonsept.

– Med restløs våtfôring og nesten 150 kvadratmeter ekstra areal havnet det på nesten ni millioner kroner, pluss grunnarbeid.

Neste artikkel

Duroc mot verdenstoppen