Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil ha eget merkenavn på spælsau fra Setesdal

Lammekjøtt er ikke lammekjøtt, mener Tor Espen Helle.

Satser: Siv Madsen og Tor Espen Helle har bygget nytt fjøs med plass til 300 vinterfôra søyer. De synes det er for galt at lammene deres som har beita i Setesdalsheiene hele beitesesongen bare blir en del av mengden på slakteriet. Nå håper de på geografisk beskyttelse på lammekjøttet sitt.

Noen lam går på innmarksbeite, andre går på utmarksbeite, noen får mye kraftfôr før de skal slaktes, mens andre leveres rett fra fjellet. Hvor og hvordan sauen har levd før den havna på middagsbordet, er viktig for sluttproduktet, mener mange saueprodusenter. Mens Lofotlam og Høyfjellslam fra Nord-Gudbrandsdal allerede er godkjent som geografiske spesialiteter, håper nå saueprodusenter i Setesdal at også spælsau fra Setesdal skal få status som beskyttet geografisk betegnelse.

Merking gir merverdi

Får de godkjent søknaden sin, blir dette Sørlandets første merkevare med beskyttet geografisk opprinnelse. Saueprodusent Tor Espen Helle krysser fingerene for at søknaden går gjennom. Han hadde syntes det var veldig stas om det var mulig å kjøpe lammekjøtt fra Setesdal i butikken og mener det er stor forskjell på hvordan ulike sauer er blitt produsert.

– Sauene våre går i den beste naturen og får i seg alle mulige urter og vitaminer gjennom hele beitesesongen. At folk får vite at lammet de spiser akkurat nå har gått på fjellbeite i Setesdal, tror jeg gjør kjøttet mer attraktivt. Jeg synes det er for galt at dyra våre bare blir en del av mengden på slakteriene og at vi ikke får markedsført hvordan lammekjøtt fra Setesdal blir produsert. Jeg tror også et eget varemerke vil være viktig for turismen, sier saueprodusenten. Han har nylig bygget nytt fjøs med plass til 300 vinterfôra søyer.

Se video: Trippel sauesatsing i Setesdal

Nesten utrydda

Med dagens mål og klassifisering hos slakteriene kommer spelsauen gjerne litt dårligere ut på pris enn norsk kvit sau, men hvis merkingen blir godkjent, tror Helle at dette lammekjøttet fra Setesdal kan selges for en høyere pris enn mye annet lammekjøtt.

Annonse

Det er imidlertid ingen enkel affære å få beskytta en merkevare geografisk. Skal man lykkes, må man kunne bevise at produktet har en unik egenskap fordi det er produsert akkurat der det er produsert.

I forbindelse med søknaden er blant annet beiteforholdene i Setesdalsheiene kartlagt, og disse kartleggingene viser at spælsauen beiter annerledes. Spælsauen oppfører seg også på en spesiell måte i møte med rovdyr.

– Alt som gjør spelsauen unik for Setesdal skal brukes for det det er verdt, sier gårdbrukeren.

Spælsauen holdt på å bli utrydda i Norge, og i 1912 ble det satt i gang en redningsaksjon. En gård på Valle i Setesdal og en gård i Rogaland ble avlssteder for den tradisjonelle rasen.

Neste artikkel

Første gang med funn av fotråte i Bjerkreim