Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil heller betale for å levere melk enn å kaste den i møkkakjelleren

Elitemelk hører hjemme på meieriet og ikke i møkkakjelleren, konkluderer Lars Halvor Stokstad Oserud og Margunn Nedrebø, som begge produserte for mye melk i år.

Margunn Nedrebø synes det er for galt å kaste førsteklasses melk i møkkakjelleren. Derfor leverte hun den på meieriet selv om det ville være mer lønnsomt for henne å la være. Foto: Privat.

Uansett hvor godt man prøver å tilpasse seg kvota, er det ikke så lett å treffe akkurat på literen i en biologisk produksjon.

I og med at overproduksjonsavgifta på 4,80 kroner per liter skal trekkes fra melkeprisen, er det en reell fare for at du faktisk må betale penger for å få levert overskuddsmelk.

Vil ikke bidra til matsvinn

Når kvoten er nådd, velger noen derfor å tappe melka rett i møkkakjelleren, mens andre leverer den til meieriet til tross for at de taper penger på det.

Blant de sistnevnte er Lars Halvor Stokstad Oserud.

Verden trenger mat, ikke mer avfall, konkluderer Lars Halvor Stokstad Oserud, som leverte 20 tonn overskuddsmelk til meieriet til tross for at det kostet ham 2500 kroner. Foto: Stian Eide.

– Jeg synes det blir helt feil på alle måter å kaste førsteklasses elitemelk i møkkakjelleren. Det gir heller ikke et heldig inntrykk av norske bønder i en tid hvor det er mye fokus på matsvinn. Jeg visste at det ville bli et nullsumsspill på slutten av året, men jeg hadde ikke regna med å faktisk få en faktura på nærmere 2500 kroner, sier Stokstad Oserud.

Har kjøpt kvote

På tross av at alle kalver har fått to liter melk fire ganger i døgnet, satt han på slutten av året igjen med 20 000 liter i overproduksjon. Elitemelka endte opp med å koste ham 13 øre literen.

Han legger til at dette ikke er noe vanlig scenario for ham, men et resultat av at han har fått tak i mer kvote og dermed skal øke produksjonen fra 280 til 330 tonn fra 2017 til 2018.

– Jeg skjønner selvsagt at det må være en overproduksjonsavift, men i biologiske prosesser kan man jo ikke skru melkekrana av og på over natta eller årsskiftet. Jeg synes det kunne vært overgangsordninger, slik at bønder som står foran en produksjonsøkning, kan begynne å tilpasse seg, sier melkeprodusenten.

Utjevningsordning

Han ser for seg en ordning hvor det kunne være mulig å overføre deler av ett års melkeproduksjon til det neste og heller se på et treårsgjennomsnitt.

– Da ville ikke folk i min situasjon bli straffet, sier melkeprodusenten.

Krevende med nytt fjøs

Også Margunn Nedrebø er i samme situasjon.

Annonse

Hun har nytt fjøs, mye gjeld og får i år tilbake en kvote på 20 tonn som til nå har vært leid ut.

– Med nytt fjøs er det ikke så lett å vite akkurat hvor mye du klarer å produsere. I og med at vi også får tilbake en kvote på 20 tonn i år, følte vi det viktigste var å være klare til å gi bånn gass nå fra januar. Vi har gitt alt vi kan til kalvene, men vi ønsket ikke å slakte eller selge gode kyr for å unngå overproduksjon dette året. Ryker ei god ku, produserer vi plutselig for lite, og i vår situasjon trenger vi hver eneste krone til å betale gjeld, forteller melkeprodusenten.

Også hun kunne ønske seg litt mer fleksibilitet.

– Dette er første gang vi har levert over kvota, og selvsagt ikke noe vi ønsker å oppleve igjen. Hadde melkebilen kommet første nyttårsdag i stedet for nyttårsaften hadde vi sluppet overproduksjonsavgift på 4000 liter av de 18 000 litrene vi produserte over kvota. At små tilfeldigheter skal bety så mye, føles feil. Jeg har forståelse for at det er krevende å finne et system som ikke blir en sovepute, men en viss fleksibilitet over eksempelvis en treårsperiode kunne være fint, sier gårdbrukeren.

Hører hjemme på meieriet

Uansett om hun nå ender opp med å måtte betale 20 øre per liter for de 18 000 litrene hun har levert over kvote, var det ikke aktuelt for henne å sende melka i møkkakjelleren.

– Nei, jeg produserer rein, norsk melk. Den hører hjemme på meieriet og ikke i møkkakjelleren, konkluderer matprodusenten.

Foreslår flat takst

Produserer du over kvota blir du altså trukket 4,80 øre per melkeliter for overproduksjonsmelka. Du får ikke distrikstilskudd. Overskuddsmelka er imidlertid med å danne grunnlag for eventuell etterbetaling. Har du elitemelk og høyt innhold av fett og protein, kan du likevel få noe betalt for melka, selv etter at overproduksjonsavgifta er trukket fra.

Mer komplisert

Det er Landbruksdepartementet som i samråd med Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag fastsetter lovverket for melkekvoteordningen.

Anders Huus i næringspolitisk avdeling i Norges Bondelag sier at det konkrete forslaget om å se på ett tre års gjennomsnitt ikke har vært diskutert, men minner om at det nærmer seg jordbruksforhandlinger og at alle innspill mottas med takk.

– Det vil være fordeler og ulemper med dette. Større fleksibilitet kan komme godt med særlig for bønder i en endringsfase. Ulempene er mer krevende administrasjon. I dagens situasjon har vi overproduksjon av melk selv om melkebøndene totalt bare leverer 92-93 prosent av de totale kvotene. På tross av at landets melkebøndene totalt ikke produserer hele kvota, måtte vi sette ned forholdstallet til 0,98 både i fjor og i år. Økt fleksibilitet i form av en utjevningsordning vil trolig føre til økt kvoteoppfyllingsgrad, noe som i dagens situasjon ville måtte medføre ytterligere senking av forholdstallet. Da vil det store antallet produsenter, som ikke har stort behov for større fleksibilitet, måtte gå noe ned i produksjon for at produsenter som produserer utover kvota enkelte år skal unngå overproduksjonsavgift, sier Huus.

Neste artikkel

Bekymret for de gamle rasene