Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bitt av beitebasillen

Jeg lager gjerne maten din, men håper du aldri selv oppdager at det er på landet det er gemt å bo.

«Da må alle synes at landet er det aller beste sted». Det synger Hedmarkens store visesanger Alf Prøysen. På landet kan man nemlig få nysilt melk i spannet og en rømmeskvett på si. Men på tross av at landet er det aller beste sted, så bor folk flest i tettbygde strøk. Enten i byer eller i tettsteder. Statistisk sentralbyrå melder at åtte av ti personer nå bor i tettbygde strøk. Rett etter andre verdenskrig var andelen bare 50 prosent.

TREIG TRAFIKK

Personlig kunne jeg knapt ha vært mer begeistra for noe, enn jeg er for dette fenomenet akkurat for øyeblikket. Når jeg sitter på bussen gjennom Oslo sentrum hver morgen, håper jeg ingen av mine medpassasjerer noen gang oppdager hvor trangt det er, at lufta er dårlig og at trafikken er meningsløst treig. Og at de bor tettere enn noen gang. I Oslo er det i snitt nærmere 2 500 boliger per kvadratkilometer. I Hedmark er det 600 boliger per kvadratkilometer, og fylket er med det ett av de fylkene hvor folk bor mest spredd. For et hell at det er akkurat dit jeg skal flytte.

SYKKELAVSTAND TIL BUTIKKEN

Selv skal jeg bosette meg i det jeg vil si er den meget sentrale delen av Bygde-Norge. Med kun et par kilometer til skole og barnehage, og sykkelavstand til butikken. Gjennom årets reportasjeturer besøker jeg steder som ligger hakket mer kronglete til. Hvor ferga bestemmer når veterinæren kan komme. Hvor venner som kommer på besøk, helst bør bli et par dager hvis det skal være verdt den lange reisa. Teater og kino er noe man har kjennskap til, men ikke benytta seg av siden studietida. Og der, langt til skogs, sjøs og fjells, driver folk med det de brenner for. En eksporterer storfegener til Sør-Amerika, flere videreforedler det de produserer på gården, mens andre henter inn nye husdyrraser til eget spesifikt behov.

ALLERGI MOT GJENGROING

Jeg opplever at felles for de alle, er et lidenskapelig ønske om å utnytte ressursene de har rundt seg. I husdyrprodusentenes tilfelle dreier det seg som regel om å høste graset og få dyra på beite, slik at de kan nyttiggjøre seg det naturen byr på. Kulturlandskap, som for meg egentlig er et litt tomt begrep fordi det er brukt så mye, gir igjen mening. Landskap som et resultat av en lang kultur, eller en tradisjon. Jeg lar meg begeistre og imponere. Jeg har til og med blitt smitta: Jeg har blitt bitt av beitebasillen. Sykdommen kommer til uttrykk gjennom en slags kraftig allergi mot gjengroing. Alt jeg ser av ubenytta grasarealer, får meg til å tenke at her kunne det ha gått dyr. Jeg får mark i gjerdefingra av hogstflater.

SNART VALG

Annonse

At flere deler denne diagnosen, gjør at de små grendene og bygdene i dette landet går rundt. Det at noen er villige til å kjøre fire mil til butikken og tre og en halv mil til skolen, opprettholder bosettinga og tradisjonslandskapet. Om en ukes tid er det valg. Jeg håper inderlig at vi som driver landbruk, har klart å få velgerne til å skjønne at det dreier seg om lidenskap. Vi lager gjerne maten din. Vi synes det er gøy, på ordentlig. Vi gjør det ikke bare for å få tilskudd. Vi er bitt av beitebasillen. Flere har diagnosen gjerdebegeistring. Vi liker å drive på.

Dessuten er tilgang til frisk luft og godt armslag en del av belønninga. Jeg håper mine med-busspassasjerer aldri skjønner at det er gemt å bo på landet. At vi kan «gjete kuene i skauen og på måsehaugen, strør vi salt på stein til sauen mens vi lokker sikkesi».

Neste artikkel

Nå kan du teste om fôret er forgiftet av mykotoksiner