Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Konspirasjonsteorier om glyfosat på NRK

Urix sender aktivist-dokumentar om moderne landbruk full av faktafeil

NRK Urix kommer i kveld til å sende aktivist-dokumentaren “Roundup Facing the Judges”, en film som ikke møter de mest grunnleggende krav til journalistikk.

SISTE: NRK har nå satt sendingen av denne filmen på vent, mens de undersøker påstander som har kommet fram om dokumentaren.

NRK Urix har i kveld valgt å sende dokumentaren “Roundup Facing the Judges” og i den forbindelse ble jeg invitert til å være med og debattere filmen og det som skjer med roundup og glyfosat i EU. Nå nytter det ikke å svare på alle de påstandene som kommer i filmen på noen minutters debatt på TV, så her er en lengre gjennomgang til våre lesere.

La oss bare få et par ting unna først. Dette såkalte Monsanto Tribunalet var et PR-stunt arrangert i fjor høst av blant annet Marie-Monique Robin (som også har laga dokumentaren NRK har kjøpt) og International Foundation for Organic Agriculture, som er en paraplyorganisasjon for ulike økologisk-foreninger verden over. Tribunalet har ingenting med EU-domstolen i Haag å gjøre, det har ingenting med internasjonale avtaler eller lov og rett å gjøre. Det er skuespill og iscenesatt drama for lettlurte aktivister. Og NRK Urix da.

Den anklagede i denne parodi-rettssaken var selvsagt det amerikanske såfrøselskapet Monsanto. Hvem andre lager vel genetisk modifiserte planter og selger sprøytemidler? Jo det gjør Bayer, Syngenta og DuPont, men av en eller annen merkelig grunn er det bare Monsanto som er slem og skal tiltales. Noe av grunnen til dette er at Monsanto oppfant glyfosat, virkestoffet i det populære sprøytemiddelet Roundup.

Glyfosat virker i plantene ved at det det hindrer utviklingen et nødvendig enzym hos planter: EPSP-syntase. Uten dette kan ikke plantene vokse, og planten dør. Enzymet finnes stort sett bare i planter, og virkestoffet er derfor veldig lite giftig i andre levende organismer.

Det faktum at 3300 fagfellevurderte studier og alle verden regulative fagmyndigheter på plantevernmidler har sagt at glyfosat er et av de minst helse og miljøskadelige ugrasmidlene vi har blir ikke lagt fram for Monsanto Tribunalet.

Nei, her er det anekdoter og følelser som vinner dagen. Konklusjonen har de jo uansett bestemt på forhånd.

Dokumentaren starter med mor og sykt barn. Mor har brukt glyfosat der hestene går, hun føder et barn som har øsofagusatresi med fistula. Koblingen er helt klar! Rent bortsett fra at dette er den mest vanlige medfødte misdannelsen av spiserøret som finnes; ett tilfelle per 2500 til 5000 fødsler per år. Jeg finner ikke noe som tyder på at frekvensen av misdannelsen skal ha økt de siste 40 årene, og første gang den ble beskrevet var i 1697. Noen år før vi begynte å sprøyte med glyfosat.

Australske myndigheter har sett på forskningen om å være eksponert for glyfosat under svangerskapet og skader på fostre. De fant at i dyreforsøk var den høyeste dosen glyfosat uten skadelige effekter på verken mor eller foster var på 300 milligram ren glyfosat per kilo kroppsvekt per dag. Dette er 1000 ganger hva australske myndigheter har satt som maks akseptabelt daglig inntak. (side 8). Det finnes ingen mulighet for at disse kvinnene kunne ha kommet opp i sånne konsentrasjoner i kroppen gjennom å ha håndtert glyfosat eller spist mat med rester av glyfosat. For å komme opp i slike konsentrasjoner må man eventuelt drikke konsentrert glyfosat bart.

Den argentinske epidemien

Så skal vi videre til Argentina, for der har bruken av glyfosat økt noe voldsomt etter introduksjonen av genmodifiserte planter som tåler å bli sprøytet med virkestoffet. Og ja det er helt klart at argentinsk landbruk har endret seg voldsomt de siste 30 årene; de produserer over fem ganger så mye soya som de gjorde midt på 90-tallet, og de bruker 10 ganger så mye ugrasmidler.

Men det de ikke nevner i dokumentaren er at glyfosat bare er en liten del av denne historien. I Argentina bruker de en lang rekke virkestoffer som ikke er lovlig å bruke andre steder som chlorpyrifos, azatrin, 2,4-D og cypermethrin. De forteller heller ikke hvordan argentinsk HMS rundt bruk og håndtering av plantevernmidler ikke akkurat er en gullstandard. I rapporten Pesticides and Agricultural Work Environments in Argentina beskrives hvordan de som jobber med sprøytemidler ikke har fått opplæring i hvilke sprøytemidler som er farlige (typisk insektmidler) og hvilke som er mindre farlige (ugressmidler), og bare halvparten av brukerne kjører traktor med hytter og luftfiltre.

En av de som forteller om tilstanden i Argenitna til tulle-tribunalet er Dr. Damian Verzenazzi som i en årrekke har drevet og publisert forskning sammen med Dr. Menardo Avila Vazquez. Disse er del av et nettverk som kaller seg "Médicos de pueblos fumigados" og de hevder at antallet tilfeller kreft hos barn har tredoblet seg, antallet spontanaborter og at antallet deformerte barn er firedoblet . Nå skulle man kanskje tro at dette var tall disse forskerne fikk ut av offentlig helsestatistikk, men nei; de har basert seg på spørreundersøkelser. Dr. Vasques fikk for tre år siden en offentlig reprimande av sitt institutt for å ha sendt ut 27 studenter på å gå dør til dør til 5000 mennesker i løpet av to arbeidsdager og spurte om personene de intervjuet hadde opplevd at familiemedlemmer, kjente, eller de selv hadde vært syke i den senere tid. Fakultetet avviser at det i det hele tatt skulle være mulig å gjøre forsvarlig undersøkelse i den skala i løpet av så kort tid, og at det var uforsvarlig å lære uerfarne studenter opp i uvitenskapelige metoder. Ledelsen for Medisinsk fakultet peker på at påstandene savner hold og uttaler offisielt at de ikke støtter eller kan innestå for påstandene Vazquez hevder i universitetets navn.

Året etterpå fikk legene i dette nettverket mot sprøyting for seg at det ikke er Zika-viruset som fører til mangelfull utvikling av barns hoder (mikrokefali), det er...wait for it…..Glyfosat! Sånn går dagene.

Det ville være ganske merkelig om glyfosat skal være kilden til et enormt uoppdaget helseproblem i Argentina all den tid barnedødeligheten har ufortrødent fortsatt å synke i årene etter introduksjonen av glyfosat-resistente planter.

Vi kan jo se til et annet land med stort forbruk av glyfosat og høy andel genmodifisert soya. Denne uka ble en lenge varslet giga-studie publisert i Journal of the National Cancer Institute som ser på koblingen mellomglyfosat og forekomst av kreft hos de som har høyest eksponering, nemlig bønder. Med 54 251 deltakere som er undersøkt er det den største i sitt slag noensinne. De finner ingen kobling mellom kreftforekomst og bruk av glyfosat i jobben.

“In this large, prospective cohort study, no association was apparent between glyphosate and any solid tumors or lymphoid malignancies overall, including non-Hodgkin lymphoma (NHL) and its subtypes.“

Deformerte kyllinger og padder

Videre i filmen får vi møtt en forsker ved navn Rafael Lajmanovich som har vist at en viss type glyfosat-formulering forårsaker deformasjoner i kyllinger og padde-embryoer. Men han injiserer denne blandingen i embryoet, noe som ikke akkurat er relevant for hvordan fostre normalt sett vil bli påvirket av glyfosat. Hvis du injiserer aloe vera i et embryo vil det nok heller ikke gå helt utmerket.

Det er ukontroversielt at enkelte av de tilsetningsstoffene som har vært brukt i glyfosat-baserte sprøytemidler har vært giftige for vannlevende organismer. Bruken av tilsetningsstoffene har i flere år vært begrenset rundt vann og vassdrag, og til dels har blitt faset ut. Men her er det altså tilsetningsstoffene som har vært problemet, ikke glyfosat.

Patentert som vannmykner

Det stemmer som de sier i filmen at glyfosat opprinnelig ble oppdaget av en sveitser ved navn Henri Martin i 1950 som jobbet for et firma som laget legemidler. Det er også helt korrekt som de sier i filmen at glyfosat opprinnelig er patentert som et kelat, det vil si at glyfosat kan binde seg til metall-ioner, som for eksempel kalsium og magnesium. Det ble derfor brukt til å hindre kalkavleiringer i varmtvannsberedere.

Filmen prøver å fremstille dette som noe ukjent og skummelt, noe det definitivt ikke er. Fosfonater, som er den gruppen stoffer glyfosat tilhører, er kelater som har blitt og blir brukt i vannrenseanlegg. Kelater er i seg selv ikke nødvendigvis farlige; de brukes blant annet i mat, medisin, og vaskemidler. Eplesyre, sitronsyre og noen aminosyrer er kjente kelater vi omgås med.

Det er mange naturlige kelater i jorda, de brukes blant annet til transport av mineraler i planter. Klorofyll og hemoglobin er begge kelater. Glyfosat er imidlertid en heller svak kelat, som gjør det helt umulig å få de effektene som filmen viser. Påstandene om at glyfosat skal føre til næringsmangel i planter er ikke av ny dato. Heldigvis har noen gått før og foretatt en stor litteraturstudie på feltet:

“In general, none of the research on chelating agent effects on metal uptake would indicate that a weak chelator such as glyphosate would reduce or increase uptake of micronutrient cations from soil.”

Et annet problem for denne teorien er at det er uendelig mange flere metaller i jorda enn det er glyfosat-molekyler, og et molekyl glyfosat kan kun binde til seg et metall-ion

“on a molar basis the metal:glyphosate ratio can be from almost 10 000 times more Mn to around 100 000 times more minerals such as Mg or Ca compared to glyphosate”

Forskerne konkluderte med at det finnes lite i forskningen som viser hvordan glyfosat kan forårsake næringsmangel i jord og planter, eller at denne ikke-eksisterende næringsmangel skal føre til faktiske sykdommer. Tvert imot viser data fra USA at avlingene øker år for år.

De døde vannloppene

Filmen tar oss også med til Tromsø for å møte Thomas Bøhn ved GenØk – nasjonalt senter for biosikkerhet, som kan fortelle oss at vannlopper som ble fôra med glyfosatsprøyta mais levde kortere enn vannlopper som fikk økologisk mais. Det Bøhn imidlertid ikke forteller er at utførelsen av disse vannloppe-forsøkene er så elendig utført at ingen av dem har vært gode nok til å bli brukt av EFSA i deres sikkerhetsvurdering av verken glyfosat eller genmodifisert mais. Vannloppe-studiene til Genøk er faktisk så dårlige at Jeremy Sweet, som sitter i EFSAs panel for genmodifiserte planter, har brukt dem som eksempler for hvordan vannloppeforsøk _ikke_ skal utføres. Det Genøk grovt sett bruker å gjøre er å la sine vannloppe-forsøk gå over så lang tid at de får nok statistisk støy til å trekke de konklusjonene de måtte ønske.

Annonse

Mer om Genøk: Hva er det de driver med oppe i Tromsø?

Bredspektret antibiotikum

I filmen hevder den amerikanske veterinæren Art Dunham at glyfosat er det mest bredspektrede antibiotikumet som finnes i verden og at glyfosat også er patentert som antibiotika.

Mange stoffer har antimikrobielle funksjoner. Sprit kan ta livet av bakterier, men ingen ser på det som et bredspektret antibiotikum. Selv om jeg har venner som anbefaler karsk som medisin er de for det første ikke leger, og for det andre så vil det kreve så mye karsk for å ta livet av bakteriene at pasienten for lengst er død. Sånn er det også med glyfosat.

Ja, det er patentert som et antibiotikum i USA, fordi et selskap gjerne prøver å patentere så mye forskjellig bruk av et stoff som mulig. Men selv om glyfosat påvirker enkelte bakterier negativt betyr det ikke at om disse bakteriene utvikler resistens mot glyfosat er de resistente mot antibiotika brukt i human-medisin. Måtene de fungerer på er helt ulike.

Det at glyfosat kun påvirker “gode” bakterier og ikke “slemme” bakterier vil også bety at det ett eller annet sted i verden er en internasjonalt anerkjent liste over snille og slemme bakterier, og at disse bakteriene kan defineres ut fra hvilken metabolisme de har. Denne listen finnes ikke.

Dr. Don Huber og de 40 sykdommene

Dr. Don Huber er professor emeritus i plantepatologi ved Purdue University og har i en årrekke advart imot en ny super-organisme som visstnok skal ha en helt ødeleggende effekt på planter, dyr og mennesker som forårsaker blant annet problemer med reproduksjon. Noe som vil være helt eksepsjonelt da mais, soya, gris og mennesker har ganske forskjellig reproduksjons systemer. I dokumentaren hevder han det er mulig å spore hele 40 ulike sykdommer tilbake til super-organismen som har vokst frem på grunn av bruken av genmodifiserte planter og glyfosat.

Men han er fortsatt ikke i stand til å forklare hva denne organismen er, om det er et virus, en sopp eller en bakterie. Han klarer ikke engang å fortelle om det har DNA. Og har han bevis for denne nye super-organismen? Nei. Ingen. Han har nektet å dele dataene sine eller vise fram organismen for andre forskere og han har aldri publisert noe fagfellevurdert forskning på super-organismen.

Dr. Huber er i det hele tatt ganske god på patos, anekdoter og å koble sammen urelaterte hendelser. I denne bloggen forteller en amerikansk økobonde om Hubers modus operandi:

“For instance, he’ll show the results of a study, then, as a supposed illustration, he’ll display aerial photos taken of neighboring cornfields during the 2012 drought. Claiming that one field is non-GMO and other is GMO, he’ll point to the superior appearance of the first, ignoring the fact any number of other factors could account for the difference between two fields on two separate farms, despite their geographic proximity.”

Så har vi Robert Streit, agronomen som Dr. Huber har med ut i åkeren jobber for et slags rådgivningsfirma som blant annet selger “molekylær H2” (hva nå enn det er), diverse remedier som skal booste immunsystemet og som har sin egen Wellness divisjon. Jeg får ikke med meg hva det er for sykdom de klager på maisen skal ha fått, men når Huber mumler; “The bacterium, the bacterium”, høres han mest ut som Marlon Brando på slutten av Apocalypse Now.

Sri Lanka og kronisk nyresykdom.

På Sri Lanka har de i en årrekke undersøkt hva det er som er årsaken til de høye tilfellene av kronisk nyresykdom (chronic kidney disease, eller CKD), men de har enda ikke vært i stand til å finne ut hva grunnen er. Herren i dokumentaren, Channa Jayasumana, har framsatt en teori om at dette skyldes bruk av glyfosat i landbruket. Han mener glyfosat binder til seg tungmetaller i jorda og at disse tungmetallene ender opp i drikkevannet og nyrene til folk.

Nå er det mange problemer med den teorien, mangelen på data til å underbygge den være seg et av dem. At nyresykdommen opptrådde før glyfosat ble tatt i bruk på Sri Lanka et annet. At det heller ikke finnes forskning fra andre steder i verden som viser en kobling mellom CKD og glyfosat-bruk, et tredje problem.

Men det stemmer som de sier i dokumentaren, Sri Lanka har uten noe form for vitenskapelig grunnlag forbudt bruken av glyfosat, til bøndenes store fortvilelse. Omtrent som en forsmak på det som vil skje om EU ikke re-godkjenner glyfosat.

Deformerte griser

Fra Danmark har tribunalet hentet inn svinebonde Ib Borup Pedersen til å fortelle anekdoter fra drifta si der han mener at genmodifisert soya i fôret har ført til at han får deformerte smågriser. Han forteller at da hans far dreiv med gris, før introduksjon av GM-soya, var det ingen deformerte griser. Litt overraskende for meg å høre i grunn, siden jeg selv har vokst opp på en gård der vi også driver med gris. Jeg har sikkert tatt imot 5000 smågris over årene, og misdannelsene som Pedersen viser til er også helt vanlige i GMO-frie Norge.

Det er jo også litt rart at ingen andre danske svinebønder har merket det samme problemet. Danmark produserer over 30 millioner smågris per år, og hadde det vært noe som helst feil med fôret hadde disse ytterst profesjonelle gårdbrukerne merket det i sine produksjonsresultater med en gang.

Nå er det også utført forskning på hvordan husdyrene presterer før og etter innførselen av GMO-fôr. Alison Van Eenennaam publiserte i 2013 en enorm studie som inkluderte produksjonsparametre for 105 milliarder broilerkyllinger i USA over en periode på 10 år, der de konkluderte med følgende:

“This very large field data set does not reveal overt health problems associated with the consumption of GE feed, but rather shows a continuation of industry trends that were observed prior to the introduction of GE crop”

Manipulasjon av forskning

Avslutningsvis får vi møtt forskere fra franske International Agency for Research on Cancer (IARC), som for to år siden konkluderte med at glyfosat sannsynligvis forårsaker kreft i mennesker. IARC har i utgangspunktet en merkelig gruppering av ting som forårsaker kreft. I gruppa til glyfosat finner vi følgende: Varm drikke over 65 grader, skiftarbeid, sagflis, rødt kjøtt, og hårspray. I gruppa som definitivt forårsaker kreft finner vi: Alkohol, plutonium, dieseldamp, solskinn og prosessert kjøtt.

Enda mer merkelig er avsløringene som har kommet i sommer. Nyhetsbyrået Reuters har avkledd IARC som en organisasjon med korrupte paneldeltakere som har manipulert og ignorert forskning som ikke passet med konklusjonen. Nå sent i høst ble det avslørt at Christopher Portier, som er en av de siste som blir intervjuet i filmen, i hemmelighet har mottatt 1,6 millioner kroner som glyfosat-ekspert for et advokatfirma som jobber med et gruppesøksmål mot Monsanto. Og det mens han hele tiden har hevdet å ikke ha økonomiske interesser i saken.

Glyfosat-gate: Hvordan gjøre glyfosat farlig

Hva er det så vi har fått sett, for journalistikk er det ikke. NRK har vist en film som hadde stått til stryk på journalistikk-eksamen. Hvor er den offentlige helse-statistikken? Hvor er forskerne ved EFSA til å fortelle at det ikke er noen kobling til kreft? Eller resten av internasjonalt anerkjente regulatoriske myndigheter? Hvor er bønder som verden over bruker glyfosat til å kontrollere ugress? Hvor er representantene fra Monsanto, eller noen av de andre produsentene av glyfosat?

PR-stuntet som filmskaper Marie-Monique Robin selv var med og iscenesatte er ikke annet enn en samling av de mest marginale og ytterliggående folkene i dette korstoget mot moderne landbruk, mot regulatorisk prosess og mot den vitenskapelige metode. Her er det ingen nyanser, ingen avveininger og ingen tvil. Det er det gode mot det onde. Det er følelser mot tørre fakta. De tillater seg å bruke alle triks som finnes i boka. Og NRK har lånt bort sin troverdighet til folk som aller helst burde vært utstyrt med sølvfoliehjelmer.

Det som kommer til å skje om gatemobben får viljen sin og EU forbyr glyfosat er at avlingene kommer til å reduseres, med så mye som 20 prosent ifølge tyske tall. Vi kommer til å måtte øke jordbearbeidingen for å kontrollere plagsomme ugras. Økt jordbearbeiding vil føre til lavere karbonbinding i jord, mer erosjon, større avrenning av næringsstoffer og høyere dieselforbruk per dekar og per produsert enhet. Europa og Norge vil bli mindre selvforsynt, og vi vil øke miljøbelastningen av matproduksjonen.

Og ingen reddes fra kreft, nyresykdom, antibiotikaresistente bakterier, næringsmangel i planter eller hva nå enn dette stoffet måtte beskyldes for akkurat i dag, blir forbudt.

LES OGSÅ: Ideologisk tysk motstand mot glyfosat

Teksten er skrevet med hjelp av Liv Langberg, Bernt Førre og Anders Halvorsen.

Neste artikkel

Kreftforskere kalles inn på teppet