Kyllinghus får karbonavgift - veksthus slipper

Propangass blir mye brukt til å varme opp kyllinghus, og fra 1. september må alle kyllingbønder betale 65 øre per kilo i CO2-avgift på propan.

- Avgifta vil utgjøre rundt 5.000 kroner i årlig kostnad for en som produserer slaktkylling med full konsesjon, forteller fjørfeansvarlig Ola-Bjørn Haugbråten i Nortura Innlandet.

- Avgifta kommer vel ikke som noe sjokk, men det er litt merkelig at fjørfenæringa blir pålagt ei slik avgift mens blandt annet veksthusnæringa får fritak. Veksthusnæringa har fra før også fritak for el-avgifta, fortsetter Haugbråten.

Han mener dette må bli et emne i neste års jordbruksforhandlinger.

- Vi må få synliggjort at fjørfe er pålagt en ekstra kostnad som andre sektorer i landbruket slipper, sier Haugbråten.

PROPAN MOT FLIS

Av de som de siste åra har investert i nye kyllinghus, har en stigende andel valgt propan som oppvarmingskilde. Haugbråten antyder at vel halvparten av alle kyllinghus nå blir varma opp med fossil propangass.

- Hvordan vil CO2-avgifta påvirke valg av oppvarmingskilde?

- Det vil nok bidra til fortgang i overgangen fra gass til flis og halm. Til nå har ikke biovarme vært nok lønnsomt, svarer Haugbråten.

KARBON TIL PLANTEVEKST

At veksthusnæringa er mindre skjerma for import enn kyllingnæringa, kan være et argument for å gi veksthus fritak fra CO2-avgift. Konsulent Sidsel Bøckman i Norsk Gartnerforbund grunngir fritaket slik:

- Argumentet er enkelt. Veksthusnæringa bruker ikke gass til oppvarming i tradisjonell betydning. CO2 fra gassen går direkte inn i fotosyntesa og planteveksten. I tillegg omfattes ikke veksthusnæringa av EØS-avtalen, men det gjelder for hele landbruket, sier Bøckman.