Vi har blitt mindre skeptiske til genmodifisert mat

- Nordmenn er fortsatt skeptiske til genmodifisert mat, men unge folk er klart mindre skeptiske, sier forsker Trine Magnus ved Norsk senter for bygdeforskning.

Hun holder på å avslutte en doktoravhandling om folks holdninger til genmodifisert mat (GMO), der hun blant annet har spurt et representativt utvalg av tusen nordmenn.

- Ungdom i dag vokser opp i en verden som er gjennomsyret av teknologi, og genteknologi er ikke noe nytt. Derfor er de heller ikke så engstelige. Det som for ti år siden ble snakket om som Frankenstein-food, blir nå omtalt i mer nøytralt ordelag, sier Magnus til forskningsnettstedet Gemini.

Særlig er ungdommen positiv til genmat når genmaten kan sies å ha positiv effekt for miljøet.

I MULIG MILJØKONTEKST

- Et genmodifisert jordbær som er resistent mot gråskimmel og som derfor eventuelt ikke trenger å sprøytes, vil være lett å selge inn, forteller Magnus til Norsklandbruk.no.

Hun viser videre til at GMO-mat brer om seg i utlandet, og at Felleskjøpet arbeider hardt med å få tak i mais og soya som ikke er genmodifisert, i tråd med norsk regelverk.

- Å få tak i genmodifisert-fri mat fra utlandet har etter hvert en enorm merkostnad, sier Magnus, uten at hun tar stilling for eller imot slik mat.

GMO-FRI SOYA LITT DYRERE

Innkjøpssjef Steinar Moksnes i Felleskjøpet Agri stadfester at tradisjonell soya er dyrere enn genomodifisert, men ikke enormt mye.

- Vi får greitt tak i slik soya i Brasil, der rundt 30 prosent av soyaen som dyrkes er tradisjonell. Den er kanskje fem til ti prosent dyrere, forteller Moksnes til Norsklandbruk.no.

Målprissystemet gjør at Felleskjøpet ikke har noen merkostnad med å kjøpe tradisjonell soya.

- Så lenge verdensmarkedsprisen på korn- og proteinråvarer ligger lavere enn norsk målpris, vil ikke kravet til GMO-frie råvarer fordyre kraftfôret for oss. Dette fordi tollsatsene blir beregnet med referanse i pris på GMO-frie råvarer, forklarer Moksnes.

Selv om de internasjonale kornprisene har steget kraftig i sommer, ligger de fortsatt lavere enn norske målpriser.

- Tradisjonell mais får vi greitt tak i i Europa, i hovedsak fra Frankrike. Kravet om null genmodifisering har gjort at vi har forlatt maismarkedet i Sør-Amerika, sier Moksnes.

Han understreker at Felleskjøpet har den samme holdninga til genmodifisert mat som resten av norsk landbruk:

- Vi støtter fullt ut kravet om å ikke bruke genmodifiserte råvarer, så lenge det er praktisk og økonomisk mulig.