I 2010 slaktet Nortura 675.580 lam noe som er 15.500 færre enn i 2009, skriver de på sine nettsider. Årsaken mener de i hovedsak er at saueprodusentene i Trøndelag og Nord-Norge har valgt å levere til andre slakterier etter at Nortura la ned anlegg i området.

- Markedsmakta til gårdbrukeren blir mindre for hvert slaktedyr Nortura mister til sine konkurrenter, skriver de, og forklarer at økte markedsandeler er et sterkt ønske for 2010.

 

LAVERE SLAKTEVEKT OG KJØTTFYLDE

Når det gjelder slaktekvaliteten har Nortura hatt en nedgang i både slaktevekt og kjøttfylde. Lamma er også ei aning feitere enn i 2009.

De er likevel fornøyd med andelen stjernelam på 67,4  prosent.

 

FLEST STJERNELAM I BUSKERUD

I år som i fjor var Buskerud det fylket i landet som hadde størst andel stjernelam med hele 77,3 prosent. Troms kom på andreplass med 76,3 prosent og Rogaland på tredjeplass med 72,3.

Nøkkelord: Sau

29 kommentarer til denne artikkelen

Alt tyder på at nedgangen i Nortura blir å fortsette neste slaktesesong, få flere diritører som lyg enda mer for bonden så kansje dette bedrer seg for Nortura. 

Oddvar - 08.01.2011 11:43

Med andre ord det blir dyrere og dyrere når man tar vek flere slakterier men ikke gjør noe med administrasjonen( over 100stk). Flytter man noe av produksjonen er det ikke det samme heller ikke merkingen av produktet ase på pålegg fra Haugesund til Østfold. 

kjell - 09.01.2011 17:09

Rart at noen sauebønder fortsetter å levere til Nortura i det hele tatt. Leverern en " Villsau" kan en ikke få økotillegg, selv om en ikke får en kr. mer for " villsauslakta". De stjeler ulla- nesten ikke oppgjør for den.Men klart de må stjele fra produsenten, slik at alle direktører, konsulenter og andre " rotter" kan bli feite.Nancy 

Nancy Aalmo - 09.01.2011 21:06

Sånn utvikling kunne Notura ha forutsatt for lenge siden viss de ville hørt etter hva de som leverer hadde å si, men når ein sier noe til en Notura konsulent eller ledelse så blir svaret så enkelt at en må skjønne og at en må forstå, men viss alle dei her overinteligente konsulentane hadde sett seg ned på ein fjøskrakk og diskutert med leverandørane så hadde det nok vert nokon andre som gjerne hadde begynt og skjønne og forstå, ein annen ting som er litt merkligt , landbruksamvirke er dei einaste bedriftane der eigarane ikkje har noko dei skulle sagt. 

Helge L - 09.01.2011 23:10

dere kan nå bynne å møte på kretsmøter og si deres mening der isteden for å rakke ned på nortura her! 

tor - 09.01.2011 23:27

Etter 30 år kjenner man slike kretsmøter. Det er lenge siden at det hadde noen hensikt å dra på medlemsmøter i landbruksamvirke med det for øye at man kunne påvirke besluttninger. Disse møtene er bare en utgift og kostbar fasade som samvirke ser seg nødt til å opprettholde for å innbille bøndene at de har noe de skulle ha sagt. I realiteten er dette kun et "skinndemokrati". Besluttningene er allerede tatt i saker av betydning. Den mest imøtekommende tilbakemelding forsamlingen kan ha håp om hvis møtelyden er uenige med direktørvelde, er "vi skal ta med oss signalene". (til nærmeste søppelbøtte). 

O.J. Tilrem - 10.01.2011 08:32

Nortura har på sikt spelt seg sjølv sjakk matt.Fordi:Ola-Jørn skriv "skinndemokrati"Eg vil kalla det "demokratur".Klassiske samvirkeprinsipp har leiinga kasta på offerbålet.Den situasjonen organisasjonen er oppe i nå er 100% sjølvforskylt. Etter år med slakk drift har dei dei 10 siste åra i fødd seg sjølv og den overfeite administrasjonen med å slakta og selja nærare 50% slakteriannlegga.I den same tida har dei private aktørane lagt krone på krone og brukt deler av overskotet til "kjøpa" seg store nærliggjande levrandørar: Puljetillegga starta.Dersom Nortura hadde dreve under mottoet:Me gjer ikkje god nok jobb før dei private ikkje tjener penger!Då hadde det vore vanskelegare for dei private å starta puljetillegga. No har me puljetillegg,me har hatt strategisk prising og no det siste:BEHOVSPRØVA avrekning,sjå på egga!!!Kva med argumentasjonen til dei store:Me må ha betre betalt,viss ikkje går me til dei private, vidare argumenterer dei at dersom dei får meir,får Nortura større volum og dei små får meir.Kva med når dei små har lagt ned,eller gått over til andre mottakarar.Vil dei store då ta til takke med med ein lågare utbetalingspris hjå Nortura,enn hjå dei private? 

Tore Egil - 10.01.2011 11:14

Hva tror dere vil skje når det ikke lengere finnes noe NORTURA for disse private aktørene å måle seg opp mot. Vil det da vere like stor vilje til overpris? Og hvem ska garantere at dere får levere dyr til slakt i det hele tatt , hviss dere bor litt utenfor "allfarvei" Og disse " seg selv nok " brukerne trenger nok ikke verken rådgiving eller annen hjelp som finnes hos samvirke. Eller aller helst tror de at dette er noe andre skal betale for dem. Hadde vi ikke hatt ett sterkt samvirke, bygget opp av langt mere forutseende forfedre hadde det nok vert skralt for mang en distriktsjordbruker enn disse kort tenkte egoister som stadig presenterer seg på debatt sidene Åge St. 

Åge Stabbforsmo - 10.01.2011 14:50

Vet det er en del som tror vi forsvinner i et sort hull av elendighet hvis Nortura skulle opphøre. Det er også nedlagt ikke så rent lite energi i å skape en slik religionsoppfatningen. Gjennom til stadighet å spille på redsel så har utkantene tradisjonelt vært de mest lydige og samvirketro, selv når samvirke kvittet seg med de mest basale samvirkeverdiene. Men nå er det altså slik at det er myndighetene og ikke Nortura som er premissgivere for rammevilkårene til det norske landbruket. Det er politikerne og ikke Nortura som fatter besluttningene som avgjør om dyrebilene kan traffikere utenfor allfarvei eller ikke. Det er ikke slik at man skal måtte levere til Nortura som en slags avlat for at de til gjengjeld skal være snille og hente dyrene dine i fremtiden. Det er politisk besluttet at vi skal ha landbruk over hele landet, og den dagen den Norske Stat ikke lenger ser seg råd til å opprettholde en slik målsetting så vil grunnlaget for landbruk i disse områdene falle bort. Når det gjelder samvirkets bukk og havresekkmodell for rådgivning så burde den vært nedlagt, pengene retunert til utbetalingsprisen og behovet for rådgiving vært kjøpt fra nøytralt hold av den enkelte. 

O.J. Tilrem - 10.01.2011 18:04

Tror det må være ei stund siden enkelte her var på et Nortura-møte! Veldig rart i grunnen hvordan verden kan se ut gjennom briller med farget glass? Åge Stabbforsmo setter bjella på katten! For å holde det gående i lang tid er det nødvendig BÅDE å betale så mye for slaktet at en får tak i nok, men ikke så mye at en ikke klarer å få forsvarlig drift. Like viktig er det å bearbeide mest mulig av slaktet og få solgt det ut igjen til god pris. Slik blir det mest mulig igjen til eierne, som trenger gode og stabile oppgjør i år etter år. Det er ikke noen veldig lønnsom sak bare å slakte dyr, selv om en gjør det så "dyrt" som mulig!  

Mari-Anne Hoff - 10.01.2011 23:49

Ja det er er ei stund sia,Var på Nortra måte i fjor med nye briller.Der fekk bøndene slengt i fleisen av ein tidlegare direktør no nedgradert til seniorrådgivar med lønn på 1,2 mill.Dei bøndene som har råd til å ha barn i sportslege aktiviteter har og råd til å betala 12000.For det andre sa han at bøndene køyrde rundt i alt for fine traktorar.Dei som ikkje betalte var ikkje anna enn smålige,det var bodskapen derifrå.Frå leiaren i kontaktutvalgrt fekk ein og høyra at det var bøndene si skuld til uføret i Nortura.Tilrem har nok rett.Bøndenes meininger går rett i bøsbytta.Leiinga evaluerer seg fram til dei svara dei vil ha.Nok er nok. 

Tore Egil - 11.01.2011 09:48

Kan ikke helt skjønne hvorfor enkelte i denne diskusjonen er så sinna på Nortura? Vi leverer til Nortura fordi vi dermed har stabil avtaker på slaktet vårt, til brukbar pris og forutsigbare og langsiktige vilkår ellers. Vi bor i utkanten, og kan ikke ta sjansen på at vi ikke har stabilt salg på kjøttet vårt, det er en betydelig del av omsetninga. Det kan jo godt hende at en ansatt i Nortura har sagt noe dumt, men vi som er eiere har jo lov å tenke sjøl også da. Og det er jo lagt til rette for at folk skal få betale de maks elleve tusen over trekk i to år om de ønsker det. Med dagens forskjell i pris(årskvantum) mellom leverandør og eier, vil de fleste tjene igjen pengene til ekstra egenkapital på få år!  

Mari-Anne Hoff - 11.01.2011 12:23

Vi ser det igjen, allmektighetsforståelsen av Nortura, her representert ved Hoff som tydeligvis også har den virkelighetsoppfatning at det er en slakteribedrift og ikke myndighetene som står for jordbrukspolitikken i dette landet. I stedet for å ta til orde for at bonden må inn og styre samvirke i retning av en best mulig og rettferdig råvarepris så sender Hoff heller signaler om at bøndene skal være fornøyd med det hun kaller en "brukbar pris". Imens ser vi at stadig større del av fortjenesten i samvirkebedriftene flyttes fra utbetalingspris til bonden til drifting av et overadministrert samvirke med uvettig pengebruk. Hun holder liv i "lønn i himmelen retorikken" der nødvendigheten av at bonden utsettes for tvangstrekk og dårligere pris for at fremtiden skal krones med trygghet og avkastning. Tiårene går, uforandret retorikk. En velprøvd og effektiv løgn som man forbinder med hammer og sigd på den ene siden og direktører med ønske om lavest mulig råvarepris på den andre. Bønder må nå med mye større styrke gjøre krav på en mer rettferdig og større del av den verdiskaping som de står for hvis økonomien i næringen skal bedres. Første skritt i en slik retning er å skifte ut personer i bondens eget tillitsaparatet som ikke er lojal med bonden, men med holdninger og systemene som utnytter og holder bonden nede. 

O.J. Tilrem - 11.01.2011 16:39

Forstår heller ikke det - de som er mest sinna,er oftest ikke Nortura leverandører.Jeg tror det er i forbannelsen over at de vet at de tar feil.Men det er de for sta til å innrømme.Når vi ser hvordan det vris og vrenges på div. utsagn og handlinger,er det ikke rart de blir frustrert! De som lurer på hva som skjer,dersom Norturas (Vår) markedsmakt svekkes,kan bare gløtte ned til jæren.Rettsaka mellom Nortura og Jærkylling går akkurat på dette.Nortura vil regulere,slik at produsentene opprettholder pris - motparten vil kjøre på,slik at prisen blir lavere.Hvem vil tjene på dette ?.Tradisjonelt har private slakterier vært sterke nært byene.Leverandørene har ofte vært bønder som ikke har sett seg tjent med å støtte norsk landbrukspolitikk.De har ofte ment de overlever,pga nærhet til markedene,og størrelsen.Når nå bønder i Nord-trøndelag og Nordland er blandt dem som går over til private,så vitner det,etter min oppfatning om lite fremtidsrettet framferd.De er blandt dem som har mest å tjene på at Norske bønder står samlet om markedsmakt og jordbrukspolitikk.  

Endre Østbø - 11.01.2011 16:46

Du må skille mellom å være sinna og engasjert, Østbø. Som årsmøtedelegat tilbake til Nord Norges Salgslag og faktisk Norges Kjøtt og Fleskesentral så har jeg hatt interesse for slaktesamvirke og kjenner den utvikling som slaktesamvirke har hatt over en lang tidshorisont. Det var nok samtalene med de tilårskmende delegatene som hadde røynt behovet for et sterkt samvirke som gjorde mest inntrykk. Hvordan de allerede for 25 - 30 år siden reagerte på, og advarte mot det som de allerede da oppfattet som uthuling av samvirketanken. Selvfølgelig må samvirke forholde seg til samfunnsutviklingen, men prinsippene må stå fast. Når samvirke forlater sine prinsipper og sin intensjon, forlater det også seg selv. De utspiller sin rolle. Det er denne prosessen jeg har tatt til motmæle mot og det har jeg såpass erfaring med at det kan jeg gjøre på hvilepuls, uten å være sinna. De fleste av bøndene er vel mer eller mindre enigen om målsettingen. Det er veien dit som uenigheten står om. Mens noen servilt vil støtte opp om, og etterleve de påfunn som igangsettes av direktører som kommer og går og som i de senere tiår så ettertrykkelig har vist seg feilslått, så er det altså noen som mener at vi skal gjøre noe så sært og uvant for den norske bonde og hans omgivelser, som å ta styringen tilbake,sette krav og stille betingelser. 

O.J. Tilrem - 11.01.2011 19:58

Skal man "ta styringen tilbake",er ikke avhopping rette tiltaket.Tvert imot,det kreves større deltakelse.De som forlater samvirket,er dem som velger å levere til andre enn samvirket.At samvirket blir presset til å foreta diverse tiltak,som kritiseres ,er ikke annet enn et resultat av at leverandører har skiftet beite.Jeg kan ikke se at det bryter med de grunnleggende prinsippene - tvert imot.Virker tiltakene,bidrar de til at samvirketanken styrkes.Å legge skylda på noen direktører,blir litt for enkelt.Skylda er sikkert jevnt fordelt;Vi har ikke stilt klare nok krav.De tillitsvalgte var nok for opptatt av å berge "sin" del av organisasjonen.Administrasjonen var vel klemt mellom politisk ønsketenking og ei bedrift som plutselig var blitt til et konsern.Jeg vet ikke hvem som har mest skyld,men det vet jeg,at det er vi,som eiere som har ansvaret.Vi er suverene på hvem vi vil ha i ledelse,det er vi som legger rammene for drifta,og det er vi som har ansvaret for bunnlinja i Nortura.Så dersom noen ikke forstår hvorfor det var viktig at vi styrket egenkapitalen i fjor,så forstår jeg godt at de er misfornøyd.Jeg mener også at vi er godt igang med den utviklinga Tilrem etterlyser.Administrasjonen er slanket ettertrykkelig.Rådgivningen likeså - den er vel for det meste sjølfinansierende.Resultatforbedringen er formidabel.Man skal være ganske ihuga kritiker for å ikke få med seg det.Det er klart at demokratiet,og utøvelsen av det er annerledes i dag,enn i kjøtt og fleskesentralens tid.Men vi så senest i fjor,at vi hadde påvirkningskraft.Det er bare opp til oss å bruke den. 

Endre Østbø - 11.01.2011 21:00

Tror Endre Østbø treffer spikeren på hodet når har antyder at de rasende Nortura-motstanderne vet at de tar feil. Hvis det ikke var slik, hvorfor i all verden da bruke så mye tid og energi på å produsere fiendebilder av Nortura? Tilrem må bare strø spydigheter over flertallet av norske kjøttprodusenter som står sammen om Nortura framover. Jeg aksepterer at Tilrem mener at slakteribedrifters utbetalingspris for kjøttet kan løsrives fra det de kan selge det videre for-slik har jeg forstått han før-men la historien felle den dommen om noen år. Bra at anti-Nortura-gutta har mye sjøltillit, det trengs når de skal rakke ned på flertallet av sine yrkesbrødre og -søstre! 

Mari-Anne Hoff - 11.01.2011 21:01

Et par av innrømmelsene fra Østbø skal han ha kredit for. Hoff, det jeg har gjort er å sette et kraftig spørsmålstegn ved utviklingen i samvirkebedriftene våre. Vi har fått et FK der varene ofte er prisledende og der bonden går tomhendt ut igjen fordi det ikke lagerføres helt elemntært forbruksmaterill til en gård, samtidig som hyllene fylles opp av varer som henvender seg til andre kjøpegrupper. Jeg kunne gjort som mange andre, bare stilltiende gått til konkurrenten. Jeg velger å påtale det (selv om jeg prater for døve ører).Vi har et meierisamvirke som tar stadig større del av omsetningen på bekostning av bonden og som holder igjen utbetalingspris i størrelsesorden en halv milliard og kaller det overskudd. De har også drevet spekulasjon på iskrem i utlandet og tapt et likekydende beløp. Jeg er ikke melkeprodusent selv, men synes slike forhold og den påtagelige stillheten fra melkeprodusentene gjør at noen burde reagere. Falleskjermfest, feilprioriteringer og kostbar overadministrering i slaktesamvirke har jeg også dvelt litt ved. Å peke på disse skavankene er ikke å rakke ned på yrkessøstre og brødre (tenkte du brukte terminologien, "kamerater"). Det er en realitetorientering om at dagens samvirke ikke fungerer etter intensjonen, og at det er noe man må ta et oppgjør med. Det er feid så mye under samvirkematta at samvirke selv begynner å snuble. Hadde man ikke brydd seg om samvirke, så hadde man heller ikke brukt tid på å diskutere det. Jeg registrer forsøket på å dreie diskusjonen fra sak til person. Til orientering så forlot ikke jeg Nortura. Norturas medlemskonsulent kontaktet og avkrevde at all min produksjon for fremtiden skulle leveres dit. Da jeg ikke kunne gi en slik blanko lovnad så avviklet Nortura sitt forhold til meg. Det kan jeg leve med, men jeg forbeholder meg fortsatt retten til å benytte ytringsfriheten angående landbrukssamvirke. 

O.J. Tilrem - 12.01.2011 09:33

Her var det mykje store ord og feitt flesk,som ikkje set seg fast i halsen Endre.Eg har sett før at du let deg manipulera med tall.Det ser ein når du påstår at administrasjonen er slanka ETTERTRYKKELIG.Då forventa eg at du kan svara på kor stor % del adm.kostnadane representerer i forhold til dei totale lønnskostnadane i konsernet.Du skriv og at seinast i fjor hadde de stor påvirkingskraft.Eg såg at bankane hadde denne krafta.Eg er enig med Åge Stabbforsmo.Det står RESPEKT av det våre forfedre byggde opp.Tillem er eit av mange offer i denne moderande slakteriraseringa Kan du og svara på kor har gevinsten blitt av etter å ha redusert frå 43 annlegg som slakta 4beinte til 17 annlegg på 10 år.Til Mari-Ann Hoff.Det er viktig å treffa spikeren på hodet,serleg viss det syner seg at ein er med å spikrer på Nortura si likkiste. 

Tore Egil Berge. - 12.01.2011 09:48

I 2009 ble adm kuttet med 30% - en besparelse på 250 mill i året.76% av de ansatte var i produksjon,23% i adm og 1% ledelse.Lønnskostnad var 2,5 milliard.Ledere redusert fra 127 til 95.Direktører fra 35 til 9.Er enig i at det står respekt av dem som bygde opp samvirket - men det står lite respekt av dem som bryter det ned,i bytte for en kortsiktig gevinst. Slik som lønnsveksten har vært her i landet,så kan man jo ta antall anlegg vi hadde for 10 år siden,og rekne ut hvor store kostnader vi hadde hatt idag,dersom de hadde blitt opprettholdt.Det er kort og godt en umulighet. 

Endre Østbø - 12.01.2011 11:15

Endre Østbø. Det er forunderlig at private får lønsom drift av slaktevolum på runt 2000 t men samvirke går med underskudd på slike avdelinger å må legg ned, er det dyrere å slakte hos nortura, meg bekjent er der ingen forskjell på grisen elle oksen uansett vor den slaktes. 

Oddvar - 12.01.2011 23:27

Takk for eit erlig forsøk Endre.Eg ser og kor lett det er og lata seg manipulera av tal.Eksempel:Du skriv adm. kutta med 30%.I ein tidlegare debatt kom du med talet,270 stk.Berre med å ta dei to tala ser ein med ein gang at det ikkje kan vera rett.,då skulle i utgangspunktet adm. ikkje vore større enn 900.Derimot ser ein på totalt annsatte i konserner,6100.24% av det er ca 1400 grovt rekna.Dersom lønnskostnad totalt i adm er 2,5milliard,som sikkert ikkje er kvalitetsikra,er nok desverre svaret at kostnadene er opp mot 50%.G.O.Oppheim uttala for ei stund sia at den tyngste posten i konsernet var utbetalingsprisen til bonden,deretter kom dei totale lønnskostnadane på over4 milliarder.(I dag nærare 5 mill.)Om det er bøndene som forlet skuta,eller om det er resirkulerte direktører som eventuelt senker skuta,vil framtida syna.Skal ein svara på spørsmål skal ein ikkje gå rundt grauten. 

Tore Egil Berge. - 13.01.2011 09:05

267 +58 direktører/ledere i 2009 .250 mill i besparelse på 325 ansatte er lønn ,sos utgifter og andre utgifter som forsvinner med de arbreidsplassene f.eks kontorleie mm. Sammenliknet med ellers i næringslivet,synest jeg tallene høres moderate ut.Når Nortura går ut med slike tall,rekner jeg med at de stemmer.Uansett - nå kommer snart fasitten. Et slakteri på 2000 tonn,kan sikkert drive lønnsomt,men det er en nisjeprodusent.De skjærer unna en del av utgiftene vi andre må ta.Du og jeg kan også drive lønnsomt med liten produksjon om vi bestemmer oss for at nå stopper vi investeringene ,tærer på reservene,og driver så lenge det går. 

Endre Østbø - 13.01.2011 09:37

Lønnsevne er den mest åpenbare målestokk på hvordan man blir verdsatt. Den tilbakemelding som myndighetene sender ut med at bondens lønnsevne er holdt på rundt det halve av den øvrige befolkning over flere tiår, skaper virkning. Både det øvrige samfunnets syn på bonden og bondens eget syn på seg selv blir preget av myndighetenes konsekvente ranking av yrkesgruppens nederst på den sosiale rangstige. Å inneha en slik plassering over tid gjør i seg selv at mange resignerer, slutter , rekruttering uteblir og det som er aller verst, næringen avfinner seg gradvis med å bli sosialt stigmatisert og begynner så smått selv å legge for dagen holdninger som bidrar til å opprettholde posisjonen. Har ikke bonden såpass tro på verdien av sitt arbeid og seg selv at han mener det er minst likeverdig med andre yrkesgrupper, så vil heller ingen andre tro det. Bonden er nå nødt til å rette ryggen og løfte haken. Når bonden har gått en selverkjennende runde med seg selv så går veien videre til våre organisasjoner. Både de økonomiske og fagorganisasjonene i landbruket. Det skal gjøres en bedre jobb og den skal gjøres for bonden. I en slik prosess er det viktig at personer i tillitsapparatet som har avfunnet seg med, og vendt seg til at bonden skal prioriteres sist, blir skiftet ut. Erstatt dem med fagforeningstyper som ikke lar seg manipulere , og som er villige til å slåss for bonden. Direkte for bonden. 

O.J. Tilrem - 13.01.2011 09:37

Endre Østbø. Private som jeg nevner har ikke stagnert, har lagt sten på sten gradvist bygd opp har fulgt utviklinga og øket sitt slaktevolum anslagsvis med 80 t pr år di siste 30 Nortura har like mye og tildels mer i administrasjon på avdelingene som disse private konkurentene og Nortura har sentraladminstrasjon i tillegg. Samvirke adminstrerer seg konkurs med å lag og fyll ut sjemaer. Et gamelt ordtak, kua er ikke savnet før båsen er tom, jeg skal ut av dette galehuset landbruket så raskt jeg kan. 

Oddvar - 13.01.2011 12:11

Som ny produsent må eg bare si at Nortura virka til å ta meg som en selvfølge da eg overtok mens Fatland ønska meg velkommen. Og i utgangspunkte hadde eg like gjerne levert til Nortura som til Fatland men med Norturas arroganse så skjøv de meg enkelt og greit vekk. I tillegg så kom det jaggu krav om 12 000 kr i løpet av de første åra eg drev og det sier seg vel egentelig selv at det ikke ga meg noen bedre grund til å ha noe til overs for Nortura. Eg fikk i forkant av kravet ett aksjebevis pålydende 2000 kr og når eg takka nei til å bli med videre så skulle eg liksom få utbetalt de 2000 men dem har eg ikke sett noe til og dermed annser eg Nortura som svindelselskap og ser det som helt uaktuelt å levere noe til ett slikt useriøst selskap!!! Og eg rekner med at har eg dette intrykke så har flere produsenter det samme. Skal Nortura ha mulighet til å få dyr fra meg så får dem først betale meg de 2000 som dem skylder meg og ta til etteretning at det finnes andre som ønsker å ha meg som leverandør og ikke ta ting som en selvfølge. Forøvrig om eg mente at styre i Nortura gjorde en god jobb og hadde havna opp i uføre uskyldig så hadde det ikke gjort meg noe å betale inn 12 000 men nå annser eg styringa av Nortura som stormansgalskap og slikt nekter eg å støtte enkelt og greit. 

Helge K. - 15.01.2011 12:46

Never seen a beettr post! ICOCBW 

Dina - 26.05.2011 01:31

DxomjJ , [url=http://ssqccbrfqnps.com/]ssqccbrfqnps[/url], [link=http://jkvbwtuygmmo.com/]jkvbwtuygmmo[/link], http://jjacmlgbaexn.com/ 

uatiwhidaw - 27.05.2011 15:41

JKbOQb , [url=http://ufckupyjimja.com/]ufckupyjimja[/url], [link=http://ykphmfbpaopw.com/]ykphmfbpaopw[/link], http://ecmxiojzhqvr.com/ 

fhonrbvzqgl - 01.06.2011 12:15

Skriv en kommentar:





For å komme videre må du akseptere vilkårene som gjelder for å skrive inn kommentarer.

Fra forsiden




 
Bildegalleri Horva 2010

Gallerier

Vis alle
Matstreif 2009
Matstreif 2009 (18 bilder)
Egertorget Matfestival 2009
Egertorget Matfestival 2009 (18 bilder)
Politisk kokkekamp
Politisk kokkekamp (35 bilder)
Fruit Logistica, Berlin
Fruit Logistica, Berlin (31 bilder)

Mest kommenterte

Søker innspill om økologisk produksjon

Mattilsynet ønsker en helhetsvurdering av økologisk produksjon og økologisk produsert mat.

Vil ikke ha nytt slakteri i Namsos

Indre og Midtre Namdal Bondelag vil ikke ha nytt slakteri i Namsos. De ønsker full oppslutning om No…

Frykter 12.000 øko-brokkoli blir dyrefôr

Grønnsaksprodusent Heinrich Jung fortviler over å ha lageret fullt av førsteklasses øko-brokkoli, sa…

Færre lam slaktet hos Nortura

Flere saueprodusenter har valgt å levere til konkurrerende slakterier av Nortura, noe som har ført t…

For store utfordringer

Melkeprodusent Torbjørn Stene fra Beitstad er sliten av å jobbe døgnet rundt. Stene var for seks år …

Mest lest


Se lamminga live

Se VIDEOKLIPP fra videooverføringen av lamminga i sauefjøset til Arnstein Solem og Marit Mjøen Solem…


Slakter dyrene i protest

Frustrerte bønder i Gauldalen har meldt inn hele dyrebesetninger til slakt, etter tilbudet fra state…


Agro Dynamica oppfordrer leverandørene å delta i storaksjonen i Oslo

Mandag 21. mai fylles Oslos gater opp av traktorer og bønder fra hele landet til "Opptog for norsk m…


Over halvparten av norske bønder jobber utenom gården

60 prosent av landets bønder jobber utenom gården.

Tun Torget

Landbrukets markedsplass

Her finner du det du ikke finner andre steder.

Siste fra andre tema

Mat og marked

Melk er en drikk vi nordmenn har vokst opp med og tradisjon og nærhet spiller også en rolle når vi velger melk, sier konserndirektør Hege Holter Brekke i Tine. Foto: Tine

Norden vil ha fersk melk

Ni av ti nordmenn foretrekker fersk melk framfor langtidsholdbar melk, viser en internasjonal undersøkelse Norstat har gjennomført i syv europeiske land på vegne av TINE.

Mattilsynet advarer mot importerte prydplanter av slekta Solanum

Matprisene falt i april

Økomat blir stadig billigere

Krever milliarder fra Monsanto

Nye trusler mot tomatproduksjonen

Næringsutvikling

Produktivitetsutviklingen i jordbruket dreier seg blant annet om vesentlig økt ytelse per dyr, større avlinger per arealenhet, bedre utnyttelse av fôr, nye metoder for å behandle grovfôr, maskiner med større kapasitet, redusert arbeidsforbruk per produsert enhet. Foto: Frida Meyer

Høy produktivitetsvekst i jordbruket

Jordbruket viser vedvarende høy produktivitetsvekst, høyere enn de fleste, nesten alle, norske bransjer og på samme nivå som oljebransjen.

Lite Listeria hos småskala osteprodusenter

Tidlegbær-satsing i Rogaland

Hanen-produkter i vinden

Samler produksjonen i ett anlegg

Fra Geno til Bondelaget

Tun Media

Tun Medias publikasjons- portefølje retter seg mot kvinner og menn som lever og bor i det moderne Bygde-Norge og til andre med sans for den landlige livsstil.

Rekruttering av ungdom til utdanningsporgram naturburk ved de videregaende skolene.