Slaktevekter
Middel slaktevekt er 17,84kg. Dette er den laveste  middelvekten siden 1999, den gang med 17,50kg.I 2011 var det nedgang i middelvekt i alle landsdeler med unntak av Nord Norge. Det er Øst- og Vestlandet som har størst nedgang i vektnivået med ca 0,7 kg.
 
Klasse
Middel klasse ble 7,52, dvs midt mellom R- og R. Dette er det tredje beste resultatet som er registrert. Vi oppnådde med andre ord svært gode klasser til tross for dårligere slaktevekter.
Det er registrert høyere middel klasse i de to nordligste landsdelene. Vestlandet har hatt en nedgang på 0,2 klasser. Forholdstallet mellom vekt og klasse er lavere i alle landsdeler.
Middel vekt i alle klasser har gått ned sammenliknet med 2010.  
 
Fettgruppe/ Overfethet
Kun i 1996 har vi tilsvarende middeltall for slaktenes fethetsgrad som vi har nå i 2011. Slaktene har aldri vært magrere, i hvert fall når vi tar hensyn til slaktevekt. 

Det ble slaktet 995.000 lam i 2011. Dette er 16.812 færre lam enn i fjor. Nord-Norge har størst nedgang med nærmere 10.000 slakt. Det er nedgang i alle landsdeler unntatt i Midt-Norge, opplyser Animalia.

Les også: Overskudd av lam for første gang i år

 

FLERE ÅRSAKER TIL NEDGANGEN

Tall fra Statens Landbruksforvaltning viser at det var sluppet cirka 7.000 færre lam på beite i 2011 enn i 2010.

I nordre Nordland og Troms er det mange som økte søyetallet etter et godt grovfôrår i 2011, i motsetning til 2010.

Det har vært betydelige tap på beite i enkelte områder.

Slaktinga i starten av januar tyder på at flere lam står på sluttfôring og vil komme til slakting nå i starten av 2012. Nortura har ikke endeleg tall for marknedsandeler i 2011, men i enkelte fylker er nok tapte marknedsandeler også en årsak, skriver Nortura.

Alle landsdeler utenom Nord-Norge har hatt en nedgang i slaktevekt. Den regnfulle sommeren i Sør-Norge førte til lav tilvekst på utmarksbeite. 

Les også: Lite lammekjøtt i EU

 

SLAKTEVEKTER

Middel slaktevekt er 17,84 kg. Dette er den laveste middelvekten siden 1999, den gang med 17,50 kg. Middelvekta var 0,5 kg lavere enn i 2010. I 2011 var det nedgang i middelvekt i alle landsdeler med unntak av Nord Norge. Det er Øst- og Vestlandet som har størst nedgang i vektnivået med cirka 0,7 kg, i følge Animalia.

 

KLASSE

Middel klasse ble 7,52, dvs midt mellom R- og R. Dette er det tredje beste resultatet som er registrert. Vi oppnådde med andre ord svært gode klasser til tross for dårligere slaktevekter. Middelklasse endte kun 0,1 klasser lavere enn i rekordåret 2009. 

Det er registrert høyere middel klasse i de to nordligste landsdelene. Vestlandet har hatt en nedgang på 0,2 klasser. Forholdstallet mellom vekt og klasse er lavere i alle landsdeler.

Middel vekt i alle klasser har gått ned sammenliknet med 2010.   

Les også: Årets lammekjøtt er kjøttfullt og magert

 

FETTGRUPPE

Kun i 1996 har vi tilsvarende middeltall for slaktenes fethetsgrad som vi har nå i 2011. Slaktene har aldri vært magrere, i hvert fall når vi tar hensyn til slaktevekt. 

 

 

 

 

Nøkkelord:

Ingen kommentarer til denne artikkelen

Skriv en kommentar:





For å komme videre må du akseptere vilkårene som gjelder for å skrive inn kommentarer.

Fra forsiden




 
Bildegalleri Horva 2010

Gallerier

Vis alle
Matstreif 2009
Matstreif 2009 (18 bilder)
Egertorget Matfestival 2009
Egertorget Matfestival 2009 (18 bilder)
Politisk kokkekamp
Politisk kokkekamp (35 bilder)
Fruit Logistica, Berlin
Fruit Logistica, Berlin (31 bilder)

Mest kommenterte

Søker innspill om økologisk produksjon

Mattilsynet ønsker en helhetsvurdering av økologisk produksjon og økologisk produsert mat.

Vil ikke ha nytt slakteri i Namsos

Indre og Midtre Namdal Bondelag vil ikke ha nytt slakteri i Namsos. De ønsker full oppslutning om No…

Frykter 12.000 øko-brokkoli blir dyrefôr

Grønnsaksprodusent Heinrich Jung fortviler over å ha lageret fullt av førsteklasses øko-brokkoli, sa…

Færre lam slaktet hos Nortura

Flere saueprodusenter har valgt å levere til konkurrerende slakterier av Nortura, noe som har ført t…

For store utfordringer

Melkeprodusent Torbjørn Stene fra Beitstad er sliten av å jobbe døgnet rundt. Stene var for seks år …

Mest lest


Brenner for blandingsveden

Ikke bare er har nikkersadelen påført oss bjørkevedsnobberiet, snobberiet gjør også at vi fyrer feil…


Sisu selger godt av store vedmaskiner

Da Sisu overtok importen av de avanserte vedmaskinene til Kisaved var målet å selge ti maskiner i år…


HER er årets priser på leiekjøring og maskinleie

Ventetiden er over. Her finner du årets leiekjørings- og maskinleiepriser.


Bondelaget: - Alle utøvere i landbruket skal ha kompetanse

Styret i Norges Bondelag har vedtatt at alle utøvere i landbruksnæringa skal ha grunnleggende kompet…

Tun Torget

Landbrukets markedsplass

Her finner du det du ikke finner andre steder.

Siste fra andre tema

Rammebetingelser

Nye perspektiv i landbruksdebatten

Nye perspektiv i landbruksdebatten

Heidi Lundeberg ønsker en nyansert og kunnskapsbasert landbruksdebatt. Hun er en av stifterne bak Alliansen for en ny landbrukspolitikk i Norge som blant annet ønsker å styrke selvforsyning og bønders inntekter.

Bondelaget: - Naturbruk må tilby god grunnutdanning

Kun 4 av 24 jerv felt i Nordland

Feil om prosenttoll i Aftenposten

Vil ha mer vekt på mangfoldet

Ny organisering av ID-kontroll

Mat og marked

KORNPRIS: Leder i Kornbøndenes interesseorganisasjon (KIO), Leiv Blakstad, diskuterer kornøkonomi med statssekretær Harald O. Buttedahl .

Diskuterte kornpris med statssekretæren

Kornøkonomien må være så god at det lønner seg å investere. Bonden må få betalt for det han produserer, hvis vi skal greie å øke produksjonen, mener KIO.

Oikos: - Tilliten til mat i Norge vil svekkes

USA: Naturleg mat har større gjennomslag enn økologisk

Salgsvekst for svin

Rekordhøy import av landbruksvarer i fjor

Rogalendingar meiner økomat er sunnare

Tun Media

Tun Medias publikasjons- portefølje retter seg mot kvinner og menn som lever og bor i det moderne Bygde-Norge og til andre med sans for den landlige livsstil.

Rekruttering av ungdom til utdanningsporgram naturburk ved de videregaende skolene.