Skogeieren har status

Det er "KUN Senter for kunnskap og likestilling" sammen med "Jenter i skogbruket" som har utarbeidet rapporten. Her har de intervjuet både ansatte og styrevalgte kvinner og menn samt to skogeierandelslagsstyrer for å komme fram til konkrete tiltak til å få opp kvinneandelen i næringa.

- Når vi nå etter hvert får stadig flere kvinnelige skogbrukere, er det også viktig at vi får flere kvinnelige ansatte og styrevalgte, sier daglig leder i Jenter i Skogbruket, Kirsten Engeset.

HOLDER IGJEN KUNNSKAP

I en tidligere undersøkelse svarte ansatte kvinner med akademisk bakgrunn at de følte de måtte tone ned egen kunnskap for ikke å såre de mennene de skulle gi råd til.

- De ansatte mennene i den nye undersøkelsen viser seg å oppleve akkurat det samme problemet når de kommer ut til skogeiere. De opplever at de ikke alltid når fram med akademisk kunnskap, og da holder de isteden igjen kunnskap, sier forsker Marianne E. Fostervold i KUN.

- En jeg intervjuet foreslo at å ta menneskekunnskap, pedagogikk og innsalg av kunnskap inn i skogutdanningen, og at dette ville lette muligheten for de skogansatte til å nå fram ute hos skogbrukeren, sier hun.

DERFOR ER DET FÅ KVINNER

Når de ansatte mennene skulle forklare hvorfor det var få kvinner ansatt i skogbruket, mente de at jenter var for lite flinke til å være lite flinke.

- Kvinner forsøker å gjøre alt 100 prosent hele tida, og det går ikke, sa de mannlige ansatte i undersøkelsen.

Undersøkelsen viser imidlertid at mennene også har de samme utfordringene i sin hverdag.

- Det er en livsstil. Overlever du de første fem til ti åra blir det en livsstil. Det tror jeg er grunnen til at folk holder ut i skogbruket. Vi har det fleksibelt. Ligger det an til godt vær, blir det elgjakt, sa en tidligere mannlig ansatt som ble intervjuet.

Marianne E. Fostervold legger til at både mennene og kvinnene i undersøkelsen skrøt av kulturen i skogbruket.

- Både de som hadde sluttet i skogbruket og de som fortsatt er ansatt, svarte at de hadde trivdes med skogbruket og skogeierne, sier hun.

Les også: Mannlig statusprat kjeder kvinnene i skogbruket

KVINNENE KAN IKKE HENTE BARNA

En annen forklaring mennene hadde på at det var få kvinner i skogbruket, var at kvinnene måtte hente i barnehagen, og det mente de ikke gikk.

- Vi begynner å bli likestilt hos oss. Vi har en ansatt mann på rundt 30 år som går når han skal hente barn i barnehage. Og det er helt ok. Jeg tror bransjen vil tilpasse seg. Det handler om personlig planlegging og styring av tida, sa en ansatt mann med høyere skogutdanning i et av intervjuene i undersøkelsen.

Marianne E. Fostervold påpeker at det synes å være forskjellige holdninger til kvinner som mødre og menn som fedre.

VIL HA LOKALE STYREMØTER

I styrearbeidet opplevde kvinnene at det var problematisk å dra på styremøter langt borte fra hjemmet. Det ble bekreftet i undersøkelsen blant mennene, som mente kvinnene var mer gjerrige på tida si.

Videre mente mennene at det hadde blitt mer fokus på kompetanse i styrene etter at kvinnene i større grad inntok styrerommene. 

- Før var det ingen som snakket om kompetansen i styrene. Etter at det ble flere kvinner, har det blitt mer fokus på kompetansen hos både menn og kvinner. Mange av de kvinnene som kommer inn i styrene i dag, har en annen kompetanse enn det som var vanlig i styrene før tida. Kvinnene representerer en endring. Kvinnene blir sett på som endringsagenter i en tid der det tenkes mye nyskapning og kreativitet i skognæringa, sier Marianne E. Fostervold.

KVINNER TIL STYRER

Når styret snakker om hvordan de skal få flere kvinner i styrene, må styrelederen ønske det. Det er ikke nok at valgkomiteen finner gode kandidater.

- Valgkomiteen kan få kvinner til å stille seg til disposisjon for styrearbeid, men det er styreleder som må sørge for at de føler seg hjemme og blir der, sier Fostervold.

Flere tips og konkrete forslag til rekruttering av kvinner står i rapportene.

Hele rapporten finner du her.