Biogass lite lønnsomt med dagens teknologi

Det er stor interesse for å bygge mindre anlegg i landbruket, men i vannkraftlandet Norge er utfordringen å få husdyrgjødsel til å bli konkurransedyktig energi. Bioforsk og Innovasjon Norge har nylig arrangert en studiesamling med god deltakelse, og det er flere prosjekter for å prøve ut ny teknologi og bedre lønnsomheten, skriver Bioforsk

Gjennom Stortingsmelding 39 er målet at 30 prosent av husdyrgjødsla skal gjennom biogassreaktorer for å redusere utslippene av klimagassene metan og lystgass. I dag er fem anlegg i drift, mens nærmere 30 er i gang med konkrete forprosjekter.

LAV ENERGIPRIS

- Norge har en lav energipris, og det er vanskeligere å få lønnsomhet i biogass enn ved bruk av flis som energi. Derfor har vi sammen med både Bioforsk og UMB satt i gang prosjekter for å se om vi kan forbedre lønnsomheten i eksisterende anlegg, sier Øyvind Halvorsen som leder Bioenergiprogrammet i Innovasjon Norge. 

Les også: Bondelaget krever hjelp til å få lønnsomhet i biogassproduksjonen

Den tradisjonelle teknologien blir for dyr i forhold til norsk energi. Det kan fungere i andre land, som for eksempel Tyskland, der de får 1,40-1,60 kroner per kilowatt.

Les også: Dansk mais til tyske biogassanlegg

- I Rogaland er det antydet at en kan betale 20 til 30 øre per kWh rågass inn på gassnettet, mens produksjonskostnaden på biogass ligger på minst 50 øre. Dermed har vi en stor utfordring med å få lønnsomhet i mindre anlegg, sier Halvorsen.

OFFENTLIGE ANLEGG

Ut fra dagens forhold ser det ut som biogass er mest aktuelt på gårder som har bruk for egen varme, for eksempel til smågrisproduksjon, eller som får til gode lokale avtaler for levering av varme.

De fleste etablerte anlegg er på videregående skoler eller andre større anlegg. Et av de er Åna Kretsfengsel i Rogaland som også er en av landets største gårder, der blant annet gjødsel fra gris og storfe går inn i produksjonen av biogass.

Les også: Stort uutnyttet potensiale i biorest som gjødsel

Anne-Kristin Løes ved Bioforsk mener det gjenstår en del forskning for å tilpasse ulike teknologier til mindre anlegg, tilpasset strukturen i norsk landbruk. 

FLERE TYPER ANLEGG

- Etter en del startutfordringer er anlegget på Tomb videregående skole i Østfold i god produksjon, der både storfegjødsel og matavfall er substrat. Energien herfra brukes til varme i internat og undervisningsbygg, forklarer Løes.

Bioforsk Økologisk på Tingvoll gard i Møre og Romsdal etablerte i fjor eget biogassanlegg der storfegjødsel er viktigste substrat. I tillegg skal det brukes biprodukter fra fiskeolje, og de har flere forskningsprosjekter. Et ferskt prosjekt vil dokumentere gassutbytte og prosesser og gi erfaringer fra et fullskala biogassanlegg under norske forhold . I tillegg et det satt i gang et prosjekt om hvordan bioresten påvirker jorda når den brukes som gjødsel.