Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ikke alltid økonomi som motiverer

Det melder Landkreditt bank på sine hjemmesider

Gjennom datamaterialet fra undersøkelsen "Trender i norsk landbruk 2008" har forskeren Jostein Vik fra Bygdeforskning gjort en undersøkelse sammen med den engelske professoren Gerald McElwee. Målet var å se på drivkrefter og motivasjoner for å starte med tilleggsnæring på gårdsbruk. TILLEGGSNÆRING POSITIVT

I vår del av verden presses landbruket fra ulike kanter, men det dukker også opp nye muligheter. Tilleggsnæringer er en av disse mulighetene som er ønsket politisk, men som også kan være en god strategi for gårdbrukere. Vik og McElwee presenterer i sin undersøkelse en inndeling av typer tilleggsnæring. De skiller mellom tilleggsnæringer på eller utenfor bruket, og tilleggsnæringer som ligner eller ikke ligner på gårdsarbeid.

Forskerne har også sett på variasjoner i hvilke drivkrefter og motivasjoner som ligger bak etableringen av de ulike typene av tilleggsnæringer. De konkluderer med at gårdbrukere som driver ulike typer tilleggsnæringer har ulike typer motivasjon og drivkrefter. Litt overraskende kan man se at det ikke er slik at behov for ekstra inntekter er den eneste og viktigste motivasjonsfaktoren for alle bønder som starter tilleggsnæringer. MOTIVERES AV Å SKAPE NOE

Annonse

De som har startet med turisme er mer motivert av ønsket om "å skape noe" enn "behov for ekstra inntekter", mens de som har startet med Inn på tunet-virksomhet ofte er motivert av ønsket om å arbeide med mennesker. For de mer tradisjonelle tilleggsnæringene som leiekjøring, brøyting, og lignende er drivkraften ofte ønsket om å kunne bli boende på gården.

Resultatet av analysen viser altså at ulik sosial motivasjon kan være like viktig som økonomisk motivasjon. Det at de ulike typene har ulik motivasjon bak etablering og drift, gjør at de også trenger ulik form for støtte og oppfølging.

Neste artikkel

Flere leser Norsk Landbruk