Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kornkonferansen: - Kornunderskuddet vil øke

Beate Sloreby
Publisert: 25.01.12 12:00 | Oppdatert: 25.02.14 17:52

Norske Felleskjøp har sammen med TINE, Nortura, Felleskjøpet Fôrutvikling og Felleskjøpet Agri har sett på utviklingen de siste 20 år innen norsk korn- og husdyrproduksjon. De har koblet dette sammen med dagens trender og gjort en vurdering av den mest sannsynlige utviklingen de neste ti til femten år. I tillegg har gruppen kombinert pessimistiske og optimistiske scenarier for norsk korn- og husdyrproduksjon.
- Vi har en simuleringsmodell hvor vi kan sette inn ulike forutsetninger, og den kan Lars Peder Brekk også få tilgang til, sa Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp.
Arbeidsgruppen har laget optimistiske og pessimistiske scenarier for utviklingen i korndyrkinga og husdyrproduksjonen. Se presentasjonen her
LAVERE NORSK ANDEL
De siste 20 årene har innholdet av norske karbohydrater i kraftfôret vært relativt stabilt med en andel på 75 til 80 prosent, med variasjoner stort sett knyttet til avlingsnivået, i følge Norske Felleskjøp.
Forbud mot kjøttbeinmjøl, forbud mot sildemjøl til drøvtyggere og høy pris på sildemjøl til andre dyreslag har bidratt til at andelen norsk protein har falt fra cirka 50 til 11 prosent i perioden. Bruken av fett har doblet seg i perioden. Økningen har skjedd med importerte råvarer og norskandelen er dermed halvert fra 100 til 50 prosent.
MER IMPORT
Selv om kraftfôrforbruket de siste ti årene har økt med 125.000 tonn, har forbruket av karbohydrater blitt redusert med cirka 130.000 tonn. Salget av fôr til drøvtygger med høyt energiinnhold har økt fra en til elleve prosent siden 2005. I samme periode har innholdet av norsk korn i disse blandingene blitt redusert fra 45 til 35 prosent.
- Utviklingen har sammenheng med økte besetningsstørrelser og ønsker om høyere avdrått. Det krever høyt proteininnhold, høyt energiinnhold og lavt innhold av lettløselige karbohydrater fra norsk korn, forklarer Stuve.
Grisen er derimot en stabil avtaker av norsk korn med en norskandel mellom 75 og 80 prosent. I kylling- og verpefôret har norskandelen vært svakt økende og den ligger på henholdsvis 64 og 50 prosent. Kyllingen stiller store krav til fôrutnyttelse, høyt energiinnhold og mye protein og fett.
MINDRE KORNAREAL
Arbeidsgruppen bak prognosene venter at kornarealet vil fortsett å krympe med 30.000 dekar i året. Avlingene vil øke med et til halvannet kilo per dekar, men ikke så mye som kornet har genetisk kapasitet til. Det gir en total avlingsnedgang på 9.000 tonn i året.
Arbeidsgruppen forventer en fortsatt økning i ytelse i melkeproduksjonen, fortsatt reduksjon i norskandelen i drøvtyggerfôret, stabil produksjon av melk og storfekjøtt, men økning i produksjonen av svinekjøtt, kylling og egg.
Forbruket av korn som kan dyrkes her i landet er 1.375.000 tonn i et normalår. Av dette er 210.000 tonn importert vare. Med redusert kornavling og et økt kraftfôrbehov på 110.000 tonn i 2025 vil kornunderskuddet øke til 289.000 tonn. Det tilsvarer 720.000 dekar kornareal. Det norske kornarealet er i dag cirka tre millioner dekar.
Deltagere i prosjektet har vært Harald Volden og Lars Bævre i TINE, Øystein Havrevoll og Jakob Simonhjell i Nortura, Knut Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling, Kai Funderud og Kristian Thunes i Felleskjøpet Agri og Kai Roger Hennum, Sindre Flø og Marte Narvestad i Norske Felleskjøp.

Norske Felleskjøp har sammen med TINE, Nortura, Felleskjøpet Fôrutvikling og Felleskjøpet Agri sett på utviklingen de siste 20 år innen norsk korn- og husdyrproduksjon. De har koblet dette sammen med dagens trender og gjort en vurdering av den mest sannsynlige utviklingen de neste ti til femten år. I tillegg har gruppen kombinert pessimistiske og optimistiske scenarier for norsk korn- og husdyrproduksjon.

- Vi har en simuleringsmodell hvor vi kan sette inn ulike forutsetninger, og den kan Lars Peder Brekk også få tilgang til, sa Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp.

Arbeidsgruppa har laget optimistiske og pessimistiske scenarier for utviklingen i korndyrkinga og husdyrproduksjonen. Stuve la fram resultatene fra arbeidsgruppa under Kornkonferansen i Oslo Kongressenter. Se presentasjonen med scenariene her.

LAVERE NORSK ANDEL

De siste 20 årene har innholdet av norske karbohydrater i kraftfôret vært relativt stabilt med en andel på 75 til 80 prosent, med variasjoner stort sett knyttet til avlingsnivået.

Forbud mot kjøttbeinmjøl, forbud mot sildemjøl til drøvtyggere og høy pris på sildemjøl til andre dyreslag har bidratt til at andelen norsk protein har falt fra cirka 50 til 11 prosent i perioden. Bruken av fett har doblet seg i perioden. Økningen har skjedd med importerte råvarer og norskandelen er dermed halvert fra 100 til 50 prosent, skriver Norske Felleskjøp i referatet fra foredraget.

Les også: Andelen soyamel i kraftfôr øker

MER IMPORT

Selv om kraftfôrforbruket de siste ti årene har økt med 125.000 tonn, har forbruket av karbohydrater blitt redusert med cirka 130.000 tonn. Salget av fôr til drøvtygger med høyt energiinnhold har økt fra en til elleve prosent siden 2005. I samme periode har innholdet av norsk korn i disse blandingene blitt redusert fra 45 til 35 prosent.

Les også: Åpner opp for økt import av korn til kraftfôr

- Utviklingen har sammenheng med økte besetningsstørrelser og ønsker om høyere avdrått. Det krever høyt proteininnhold, høyt energiinnhold og lavt innhold av lettløselige karbohydrater fra norsk korn, forklarer Stuve.

Grisen er derimot en stabil avtaker av norsk korn med en norskandel mellom 75 og 80 prosent. I kylling- og verpefôret har norskandelen vært svakt økende og den ligger på henholdsvis 64 og 50 prosent. Kyllingen stiller store krav til fôrutnyttelse, høyt energiinnhold og mye protein og fett.

MINDRE KORNAREAL

Arbeidsgruppen bak prognosene venter at kornarealet vil fortsett å krympe med 30.000 dekar i året. Avlingene vil øke med et til halvannet kilo per dekar, men ikke så mye som kornet har genetisk kapasitet til. Det gir en total avlingsnedgang på 9.000 tonn i året.

Arbeidsgruppen forventer en fortsatt økning i ytelse i melkeproduksjonen, fortsatt reduksjon i norskandelen i drøvtyggerfôret, stabil produksjon av melk og storfekjøtt, men økning i produksjonen av svinekjøtt, kylling og egg.

Les også: Økt melkeytelse kan gi mindre norsk korn i kraftfôret

Forbruket av korn som kan dyrkes her i landet er 1.375.000 tonn i et normalår. Av dette er 210.000 tonn importert vare. Med redusert kornavling og et økt kraftfôrbehov på 110.000 tonn i 2025 vil kornunderskuddet øke til 289.000 tonn. Det tilsvarer 720.000 dekar kornareal. Det norske kornarealet er i dag cirka tre millioner dekar.

Deltagere i prosjektet har vært Harald Volden og Lars Bævre i TINE, Øystein Havrevoll og Jakob Simonhjell i Nortura, Knut Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling, Kai Funderud og Kristian Thunes i Felleskjøpet Agri og Kai Roger Hennum, Sindre Flø og Marte Narvestad i Norske Felleskjøp.

Annonse
Annonse
Annonse
Annonse