Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kornkonferansen: - Kornunderskuddet vil øke

Beate Sloreby
Publisert: 25.01.12 12:00 | Oppdatert: 25.02.14 17:52

Norske Felleskjøp har sammen med TINE, Nortura, FelleskjøpetFôrutvikling og Felleskjøpet Agri har sett på utviklingen de siste20 år innen norsk korn- og husdyrproduksjon. De har kobletdette sammen med dagens trender og gjort en vurdering av den mestsannsynlige utviklingen de neste ti til femten år. I tillegg hargruppen kombinert pessimistiske og optimistiske scenarier for norskkorn- og husdyrproduksjon.
- Vi har en simuleringsmodell hvor vi kan sette inn ulikeforutsetninger, og den kan Lars Peder Brekk også få tilgang til, saLars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp.
Arbeidsgruppen har laget optimistiske og pessimistiske scenarierfor utviklingen i korndyrkinga og husdyrproduksjonen. Sepresentasjonen her
LAVERE NORSK ANDEL
De siste 20 årene har innholdet av norske karbohydrater ikraftfôret vært relativt stabilt med en andel på 75 til 80 prosent,med variasjoner stort sett knyttet til avlingsnivået, i følgeNorske Felleskjøp.
Forbud mot kjøttbeinmjøl, forbud mot sildemjøl til drøvtyggere oghøy pris på sildemjøl til andre dyreslag har bidratt til at andelennorsk protein har falt fra cirka 50 til 11 prosent i perioden.Bruken av fett har doblet seg i perioden. Økningen har skjedd medimporterte råvarer og norskandelen er dermed halvert fra 100 til 50prosent.
MER IMPORT
Selv om kraftfôrforbruket de siste ti årene har økt med 125.000tonn, har forbruket av karbohydrater blitt redusert med cirka130.000 tonn. Salget av fôr til drøvtygger med høytenergiinnhold har økt fra en til elleve prosent siden 2005. I sammeperiode har innholdet av norsk korn i disse blandingene blittredusert fra 45 til 35 prosent.
- Utviklingen har sammenheng med økte besetningsstørrelser ogønsker om høyere avdrått. Det krever høyt proteininnhold, høytenergiinnhold og lavt innhold av lettløselige karbohydrater franorsk korn, forklarer Stuve.
Grisen er derimot en stabil avtaker av norsk korn med en norskandelmellom 75 og 80 prosent. I kylling- og verpefôret har norskandelenvært svakt økende og den ligger på henholdsvis 64 og 50 prosent. Kyllingen stiller store krav til fôrutnyttelse, høytenergiinnhold og mye protein og fett.
MINDRE KORNAREAL
Arbeidsgruppen bak prognosene venter at kornarealet vil fortsett åkrympe med 30.000 dekar i året. Avlingene vil øke med et tilhalvannet kilo per dekar, men ikke så mye som kornet har genetiskkapasitet til. Det gir en total avlingsnedgang på 9.000 tonn iåret.
Arbeidsgruppen forventer en fortsatt økning i ytelse imelkeproduksjonen, fortsatt reduksjon i norskandelen idrøvtyggerfôret, stabil produksjon av melk og storfekjøtt, menøkning i produksjonen av svinekjøtt, kylling og egg.
Forbruket av korn som kan dyrkes her i landet er 1.375.000 tonn iet normalår. Av dette er 210.000 tonn importert vare. Med redusertkornavling og et økt kraftfôrbehov på 110.000 tonn i 2025 vilkornunderskuddet øke til 289.000 tonn. Det tilsvarer 720.000 dekarkornareal. Det norske kornarealet er i dag cirka tre millionerdekar.
Deltagere i prosjektet har vært Harald Volden og Lars Bævre i TINE,Øystein Havrevoll og Jakob Simonhjell i Nortura, Knut Røflo iFelleskjøpet Fôrutvikling, Kai Funderud og Kristian Thunes iFelleskjøpet Agri og Kai Roger Hennum, Sindre Flø og MarteNarvestad i Norske Felleskjøp.

Norske Felleskjøp har sammen med TINE, Nortura, FelleskjøpetFôrutvikling og Felleskjøpet Agri sett på utviklingen de siste 20år innen norsk korn- og husdyrproduksjon. De har koblet dettesammen med dagens trender og gjort en vurdering av den mestsannsynlige utviklingen de neste ti til femten år. I tillegg hargruppen kombinert pessimistiske og optimistiske scenarier for norskkorn- og husdyrproduksjon.

- Vi har en simuleringsmodell hvor vi kan sette innulike forutsetninger, og den kan Lars Peder Brekk også få tilgangtil, sa Lars Fredrik Stuve i NorskeFelleskjøp.

Arbeidsgruppa har laget optimistiske og pessimistiske scenarierfor utviklingen i korndyrkinga og husdyrproduksjonen. Stuve lafram resultatene fra arbeidsgruppa under Kornkonferansen i OsloKongressenter. Se presentasjonen med scenariene her.

LAVERE NORSK ANDEL

De siste 20 årene har innholdet av norske karbohydrater ikraftfôret vært relativt stabilt med en andel på 75 til 80 prosent,med variasjoner stort sett knyttet til avlingsnivået.

Forbud mot kjøttbeinmjøl, forbud mot sildemjøl til drøvtyggereog høy pris på sildemjøl til andre dyreslag har bidratt til atandelen norsk protein har falt fra cirka 50 til 11 prosent iperioden. Bruken av fett har doblet seg i perioden. Økningen harskjedd med importerte råvarer og norskandelen er dermed halvert fra100 til 50 prosent, skriver Norske Felleskjøp i referatet fraforedraget.

Les også: Andelen soyamel i kraftfôr øker

MER IMPORT

Selv om kraftfôrforbruket de siste ti årene har økt med 125.000tonn, har forbruket av karbohydrater blitt redusert med cirka130.000 tonn. Salget av fôr til drøvtygger med høyt energiinnholdhar økt fra en til elleve prosent siden 2005. I samme periode harinnholdet av norsk korn i disse blandingene blitt redusert fra 45til 35 prosent.

Les også: Åpner opp for økt import av korn tilkraftfôr

- Utviklingen har sammenheng med øktebesetningsstørrelser og ønsker om høyere avdrått. Det krever høytproteininnhold, høyt energiinnhold og lavt innhold av lettløseligekarbohydrater fra norsk korn, forklarer Stuve.

Grisen er derimot en stabil avtaker av norsk korn med ennorskandel mellom 75 og 80 prosent. I kylling- og verpefôret harnorskandelen vært svakt økende og den ligger på henholdsvis 64 og50 prosent. Kyllingen stiller store krav til fôrutnyttelse,høyt energiinnhold og mye protein og fett.

MINDRE KORNAREAL

Arbeidsgruppen bak prognosene venter at kornarealet vil fortsettå krympe med 30.000 dekar i året. Avlingene vil øke med et tilhalvannet kilo per dekar, men ikke så mye som kornet har genetiskkapasitet til. Det gir en total avlingsnedgang på 9.000 tonn iåret.

Arbeidsgruppen forventer en fortsatt økning i ytelse imelkeproduksjonen, fortsatt reduksjon i norskandelen idrøvtyggerfôret, stabil produksjon av melk og storfekjøtt, menøkning i produksjonen av svinekjøtt, kylling og egg.

Les også: Økt melkeytelse kan gi mindre norsk korn ikraftfôret

Forbruket av korn som kan dyrkes her i landet er 1.375.000 tonni et normalår. Av dette er 210.000 tonn importert vare. Medredusert kornavling og et økt kraftfôrbehov på 110.000 tonn i 2025vil kornunderskuddet øke til 289.000 tonn. Det tilsvarer 720.000dekar kornareal. Det norske kornarealet er i dag cirka tremillioner dekar.

Deltagere i prosjektet har vært Harald Volden og LarsBævre i TINE, Øystein Havrevoll og Jakob Simonhjell i Nortura, KnutRøflo i Felleskjøpet Fôrutvikling, Kai Funderud og KristianThunes i Felleskjøpet Agri og Kai Roger Hennum, Sindre Flø og MarteNarvestad i Norske Felleskjøp.