Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Laveste omdisponering av dyrka mark siden 1976

Beate Sloreby
Publisert: 15.03.12 12:00 | Oppdatert: 25.02.14 16:56

Dette er den lavest registrerte omdisponeringa av dyrka marksiden man begynte med slike registreringer i 1976. Detteframgår av de foreløpige KOSTRA-tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Les også: - Nasjonal transportplan vilsvekke Norges mulighet til å produsere nok mat

Omdisponeringen av dyrka mark har hatt en fallendetendens de siste årene. Foreløpig tall for 2011 er 9,3 prosentlavere enn i 2010 og hele 47 prosent lavere enn snittet for10-årsperioden før jordvernmålet ble satt i 2004.


Artikkelen fortsetter under grafen.

Omdisponering 2011 - foreløpige tall fra KOSTRA Foto: SLF

De to markerte linjene viser gjennomsnittsnivået for årligomdisponert areal dyrka mark for 10-årsperioden før 2004, og måletfor omdisponering i den nye landbruksmeldinga som er 6000 daa.**Tall for 2011 er foreløpige. Kilde: SLF

MÅ HA FOKUS PÅ JORDVERN

- Selv om dette er foreløpige tall som kan bli endret fram tilendelige tall legges fram i juni, har det vært en klar positivutvikling de siste åra, sier seksjonssjef Geir Grønningsæter i Statens landbruksforvaltning (SLF).

- Det er imidlertid viktig å holde fokus på jordvernet iåra framover, da vi vet det er sterkt utbyggingspress i mangebyregioner hvor vi har verdifulle jordbruksarealer, og det er mangestørre samferdselsprosjekter under planlegging som kan legge beslagpå viktige jordbruksarealer, sier Grønningsæter.

Les også: Farvell kornproduksjon,velkommen Ikea

ROGALAND PÅ TOPP

De store jordbruksfylkene omdisponerer mest. Også i 2011 erdet i Rogaland at det er omdisponert mest dyrka mark, til sammen989 daa. I tillegg viser rapporteringen høye omdisponeringstall iBuskerud, Oppland og Sør-Trøndelag. Til sammen står disse firefylkene for 53 prosent av all omdisponert dyrka mark i landet i2011.

Les også: 20 kommuner stod for halvpartenav all omdisponert dyrka mark

Det alt vesentlige av denne omdisponeringen er vedtatt ireguleringsplaner. De mest benyttede arealformålene har her værtbolig-, nærings- og samferdselsformål.

I følge denne foreløpige rapporteringen ble det totaltomdisponert 9.713 dekar dyrka og dyrkbar mark til andre formål ennlandbruk i 2011, fordelt på 6.067 dekar dyrka mark og 3.646 dekardyrkbar mark.