Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Alt du bør vite om Genos embryosatsing

Slik skal Geno øke avlsframgangen ytterligere

Alle kvigekalver som er GS-testa får et grønt merke i øret.

Geno har arbeidet med utredning av embryoprosjektet siden januar, og nå er veien videre staket ute. Det er allerede rekruttert inn noen kvigekalver, og flere skal rekrutteres.

HVORFOR EMBRYO?

Beregninger viser at avlsframgangen kan øke med minst 20 prosent hvis dagens GS-regime suppleres med embryoproduksjon på de beste kvigene i landet. Økningen avhenger av hvor mange oksekalver som fødes per kvige per år.

Genotyping av hunndyr har åpnet for muligheten for å finne kviger med høy avlsverdi i avlsarbeidet. I tradisjonell avkomsgranskning la man hovedsakelig vekt på hanndyrets avlsverdi fordi man fikk mange avkom etter en okse og bare ett avkom per kvige/ku. Genotyping gir oss nå en like sikker avlsverdi på begge kjønn og gir oss anledning til å kombinere dem målbevisst for å rekruttere nye eliteokser.

HVORDAN REKRUTTERES KVIGENE?

Rekrutteringen av kvigekalver vil foregå på omtrent samme måte som rekruttering av seminokseemner.

Geno tar utgangspunkt i Kukontrollen og sender ut prøveutstyr for GS-test til produsenter som har fått en aktuell kvigekalv.

18 kviger er allerede innkjøpt til Øyer og er klare for embryoproduksjon i mars 2018.

1600 nye prøvetagninger er sendt ut for å rekruttere 10 kviger til før nyttår.

Prosjektet tar høyde for en gradvis økning innkjøpte kviger til 100 kviger per år.

HVOR SKAL DETTE FOREGÅ?

Kvigene skal stå i løsdrift i ett av de tidligere venteoksefjøsene på Store Ree seminstasjon når de flyttes fra Øyer. I den forbindelse skal det etableres et eget uttaksrom for embryoproduksjon. Karantenefjøset som i dag brukes som karantene til oksene, skal også utvides med en egen kvigeavdeling.

HVA SLAGS METODER SKAL BRUKES?

Det er to aktuelle metoder for produksjon av embryo i NRF-avlen, MOET og IVF. Begge vil benyttes for å oppnå best mulig resultat.

Hovedprinsippet bak embryoproduksjon er at man kan overføre et sju dager gammelt embryo til et mottakerdyr som var i brunst for sju dager siden. På den måten sikrer man at celledeling og utvikling på overført embryo stemmer med mottakerdyrets syklus. Det er to forskjellige måter å produsere dem på og Geno kommer til å benytte begge.

Annonse

MOET står for Multiple Ovulation Embryo Transfer. Kviga må ha etablert regelmessige brunstsykluser før den blir behandlet slik at den får mange eggløsninger på én brunst. Kviga blir så inseminert og de befruktede eggene/embryo blir skylt ut av livmoren en uke senere. I gjennomsnitt får man 5 -7 embryo til overføring for hver skylleomgang. Skylling av samme kvige kan gjentas etter ca. to måneder.

OPU/IVF-metoden innebærer at man henter man ut ubefruktede egg direkte fra eggstokkene med en teknikk kalt Ovum Pick Up (OPU). Under epiduralbedøvelse går man inn i skjeden med et instrument som viser et ultralydbilde av eggstokken og en nål som suger eggene ut gjennom et slangesystem. Denne prosedyren kan gjentas med 7–10 dagers mellomrom over en lengre periode og kan gi et større utbytte av embryo enn MOET teknikken.

Etter OPU modnes eggene i to dager i laboratorium før hvert enkelt egg befruktes. Dette kalles In Vitro Fertilisering (IVF). Deretter følger en syv dagers prosess i laboratoriet før de har utviklet seg til ferdige embryo som kan legges inn i mottakerdyr. Dette er en komplisert prosess med avansert laboratorieteknikk.

I dag regner vi med å få 2–3 embryo av god kvalitet for hver omgang med OPU. Med mange høstingsomganger kan vi da få et stort antall avkom fra hvert mordyr.

Embryo framkommet ved MOET gir hos NRF-kua omkring 50 prosent drektighet etter frysing, prosenten er noe høyere for ferske embryo. For IVF-produserte embryo ligger drektighetsresultatene lavere da de tåler frysing noe dårligere enn embryo fra naturlig befruktning.

HVEM SKAL UTFØRE ARBEIDET?

Embryo skal overføres til mottakerdyr så raskt som mulig av erfarne folk.

Embryo kan overføres ferske, men de aller fleste vil bli fryst etter produksjon for å kunne distribueres til flere områder. Embryooverføring er et håndverk som mestres bra såfremt man får en viss mengdetrening og av den grunn vil ikke embryo bli tilgjengelig i hele landet fra første stund. Det vil i løpet av høsten og våren avklares hvilke områder som skal prioriteres. Deretter vil tilbudet utvides parallelt med økt produksjon.

HVA SKJER MED EMBRYOKALVENE?

Fødte embryokalver genotypes og de aller beste oksekalvene blir rekruttert som eliteokseemner. De oksekalvene som ikke når opp må fôres opp til slakt, mens kvigekalvene vil ha en svært høy avlsverdi og være en fantastisk god rekruttering i mottakerbesetningen.

HVOR MYE FÅR OPPDRETTEREN FOR AKTUELLE KVIGER?

Geno tilbyr kroner 15 000,- per kvigekalv og den hentes fra produsent ved 3-5 måneders alder.

Innkjøpte kviger eies fullt og helt av Geno og vil stå i produksjon så lenge det er avlsmessig ønskelig. Etter endt produksjon vil opprinnelig produsent få tilbud om å kjøpe kviga tilbake for 20 000, den vil da være drektig men ha en innkalvingsalder som er høyere enn normalt (opp mot 30 måneder). Hvis vedkommende ikke ønsker dette, blir kviga lagt ut for salg på ordinært livdyrmarked.

Embryoene skal selges til produsenter og det jobbes med å lage en modell med forslag til hvordan vi avtaler og organiserer dette i felten. Geno håper på god oppslutning og entusiasme blant medlemmer slik at embryo som avlstiltak får en god start.

Neste artikkel

Fotråte-ekspert kritisk til nye saue-regioner